Vonde tanker om å skade barnet

[AnonymBruker]

Hei. 
Jeg har en datter på 4, jeg elsker henne, å jeg vet jeg aldri kunne gjort henne noe vondt. Men her for noen dager siden datt det plutselig en tanke ned i hodet mitt; hva hvis jeg kvalte henne i søvne? Jeg fikk helt panikk og prøvde å tenke på noe annet. Da jeg skulle legge meg kom denne tanken tilbake, jeg fikk angst å klarte ikke slå meg til ro. Nå har jeg hatt denne tanken noen dager, å jeg får panikk og angst. Den har blitt så stor i hodet mitt at jeg klarer ikke slippe den.i går ble det så ille for meg at jeg begynte å tro at dette var noe jeg kunne gjøre, den tanken gikk fort bort, men jeg ble selvfølgelig veldig redd. Jeg har lest litt på nett å forstått at dette kan være en tvangstanke. Det jeg lurer på er om det er noen som har hatt slike tanker å kan hjelpe meg? Jeg er helt rådvill å full av dårlig samvittighet for henne. 
 

jeg ønsker konstruktive tilbakemeldinger, ikke at jeg er gal og en dårlig mor, for disse tankene klarer jeg fint å tenke selv. 

Anonymkode: 6a4ba...483

[AnonymBruker]

Dette tar du med fastlegen din. 

Anonymkode: 3353e...c9c

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette tar du med fastlegen din. 

Anonymkode: 3353e...c9c

Ja, dette har jeg også tenkt. Men jeg er så redd for at barnevernet må blandes inn. Jeg er sammen med barnefar og han vet dette 

Anonymkode: 6a4ba...483

[AnonymBruker]

Det er helt normalt. Foreldre blir slitne, utbrente, vi mister fritid og så videre.. Snakk med fastlegen din 🙂

Anonymkode: 4f5a5...f7a

[AnonymBruker]

Dette er vel tanker i samme gate som om du går på en bro og tenker "shit enn om jeg pælmer mobilen utenfor", eller du er i sikkerhetskontrollen og tror kanskje du har et gevær i sekken. Ikke gi disse tankene plass, la de gli forbi. "jaja der var den tanken, hva skal vi ha til middag idag?"

Anonymkode: 20632...372

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, dette har jeg også tenkt. Men jeg er så redd for at barnevernet må blandes inn. Jeg er sammen med barnefar og han vet dette 

Anonymkode: 6a4ba...483

Men hva om du i det verste fall gjør noe dumt? Det er viktig at du får snakket med en profesjonell.

Anonymkode: a9dc7...9c5

[AnonymBruker]

Ja det er en tvangstanke. Å nei jeg tror ikke det betyr at du vil skade henne . Vi har alle syke tanker innimellom. Som vi ikke mener men som er mer som en frykt!

Tror du kan slappe helt av☺️

Anonymkode: 4f02c...758

[AnonymBruker]

Det er en av de aller vanligste tvangstankene. 

Tanker er ikke farlig. 

Anonymkode: b70e2...fe7

[AnonymBruker]

Å få sånne sterke tanker om å kvele barnet sitt er IKKE NORMALT!  Kontakt fastlegen din, og få hjelp. Du er sikkert ikke en dårlig mor, men når man får sånne tanker så er det viktig du skaffer deg hjelp. 

Anonymkode: 22e15...ddc

[Cinnamondiva]

Uff, skjønner at dette er vanskelig for deg og ikke uro deg vi alle kan ha ganske fæle tanker innimellom spesielt om man er depressiv og har angst. Jeg kan også få syke tanker noen ganger. En mann jeg datet var slem mot meg og jeg fikk ganske syke tanker . Men jeg gikk i kirken og snakket med en prest og det roet seg. Snakk gjerne med en prest, fastlege eller få en henvisning til psykolog

[AnonymBruker]

Det er da helt normalt, slapp av. Du overdriver bare og da blir så mye større enn det egentlig er. Husker ikke Norske ordet for det, men "intrusive thought", Helt normalt å ha og alle har det. Problemet er når du overdriver i ditt hodet og blir redd for helt normale tanker som du har blitt. Behandling hjelper ikke i utgangspunktet for ellers friske folk, det er ikke noe annet behandling enn at en psykolog forteller deg at det er helt normalt å tenke slik, slapp av, ro deg ned, du kommer ikke til å gjøre det. Også må de si det om å om igjen til du tar det til deg og roer deg ned. Problemet blir når du oppfører deg som du gjør nå, overtenker og blir redd uten grunn. 

https://www.kk.no/helse/tenker-du-ofte-faele-tanker/67737980

Så se tanken, tenk "Oy der var den oh shit, ok.. det går bra, det er bare en tanke" og move on. Voila, du er frisk, det blir 351 kr, giro kommer i posten. 

Det er få som virkelig sliter og som trenger mer hjelp enn som så. Om du er en av dem, så kan du gå til fastlegen og få henvisning til psykolog. Men du må også vite at ja, det er faktisk normalt å ha slike tanker og følelser. Men én hendelse er nok ikke grunnlag for det. Prøv heller litt hjemme først. Tenk at det er normalt og tenk at du vil ikke gjøre det, det er bare ekle tanker som ufrivillig dukker opp. 
 

Anonymkode: 44a1d...f4c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Å få sånne sterke tanker om å kvele barnet sitt er IKKE NORMALT!  Kontakt fastlegen din, og få hjelp. Du er sikkert ikke en dårlig mor, men når man får sånne tanker så er det viktig du skaffer deg hjelp. 

Anonymkode: 22e15...ddc

SLUTT!! Det ER normalt. Det er helt normale tanker som alle får. Det å plutselig få en tanke om å stikke seg selv med en kniv mens man står å lager mat, er faktisk normalt. 


Vi diskuterte dette i gruppeterapi for noen måneder siden. Samtlige i gruppa delte sine stygge og ekle tanker som de har opplevd. Til og med psykologene delte. Det er 100% normalt. Veldig fascinerende, og bittelitt skummelt når det oppstår. 
Når det blir en tvangstanke og man begynner å unngår barnet sitt pga frykt, da bør man oppsøke hjelp. Men man er ikke psykopat for å tenke slike tanker og de er som oftest ukontrollerbare. De kalles ikke for påtrengende tanker uten grunn. De kommer uten at du vil det eller ei og det har ingenting med dine handlinger å gjøre. Alle vil oppleve det og alle har opplevd det, du også, samme om du husker det eller vil innrømme det.

Problemet er ikke at man har disse tankene uavhengig av hvor syke de tankene er, problemet oppstår når man begynner å holde fast på dem. Får ikke til å gi slipp og begynner å bli redd for at tanker skal bli til handling, og enda verre, redd for å miste kontrollen over sine egne handling. Først da er det er snakk om psykisk lidelse. 

Anonymkode: 44a1d...f4c

[AnonymBruker]

Google det TS og les deg litt opp på dette med påtrengende tanker og syke tanker. Jo mer du vet om det, jo lettere vil det bli å håndtere det. 

Det finnes tips for hva du kan gjøre, men prøv først det enkleste. Å anerkjenne tanken, se den og vit at det er en uønsket tanke. Tenk at det er ikke det samme som handling og det er ikke noe du vil gjøre. Og du vil heller ikke miste kontrollen over dine egne handlinger. 
Prøv det og virkelig tro på det og for å tro på det så trenger du kunnskap og fakta om det, ergo les litt om det og ta det til deg. Om du fortsatt sliter med angst så kan du oppsøke hjelp, men husk, du er normal og ja det er skummelt og ubehagelig. Men du vil ikke skade barnet ditt. 

Anonymkode: 44a1d...f4c

[AnonymBruker]

Ville bare slenge meg på for å være sikker på at TS får det med seg og tar det innover seg: det er normalt. Nei, det er ikke morsomt. Men det er normalt å få uønskede tanker.

Så lenge dette bare er tanker, og du vet at dette er tanker du aldri vil ønske å gjennomføre, går det bra.

Jeg anbefaler som en Anonym Bruker før meg sa, les deg opp om påtrengende tanker. Hvis du kan engelsk, kan du lese deg opp på engelsk også, da det finnes enda mer info på engelsk. På engelsk heter det Intrusive Thoughts.

Jeg personlig får mange sånne tanker. Kanskje ikke så ofte, nå som jeg vet de bare er tanker og er relativt normalt å få. Kanskje 1 gang i uka?

For jeg har lært meg at de bare er tanker, og får komme og gå uten å la de bite seg fast. Går jeg på en bro tenker jeg ofte på hva hvis jeg kaster alt jeg har utenfor brua? Hva hvis jeg hopper? Hva hvis jeg dytter nærmeste person over? Aldri i livet om jeg faktisk hadde gjort det. Men hva hvis jeg mistet kontrollen...? 5 minutter senere har jeg gått videre med livet mitt og glemt det uansett, så tankene driter jeg i.

Tenker også ekle seksuelle tanker. Eller tanker om at jeg kan ta en kniv og stikke meg selv eller andre. Men nok en gang, de får komme og gå. Jeg vet hvem jeg er og at jeg ikke vil gjennomføre noe uansett. 5 minutter etter at tankene kom er de langt vekk.

MEN hvis du noen gang tenker at "jeg skal gjennomføre det", spesielt hvis du begynner å legge konkrete planer om hvordan og når du skal gjennomføre det, DA må du kontakte legehjelp snarest. For akkurat det er ikke normalt, og tyder på at du sliter psykisk, og vil trenge hjelp så fort som mulig før du eller andre blir skadet. Alles psyke kan bli dårlig, og da må vi ikke være redde for å spørre om hjelp.

Men nok en gang, uønskede tanker som popper opp i hodet er normalt, så lenge du vet at dette er en uønsket tanke du ikke er interessert i å ha.

Anonymkode: 930f0...c76

[DominantHr]

Det er normale tanker som sikkert alle foreldre har hatt.

Det er fordi du elsker henne over alt annet på Jorden og høyere enn deg selv.

Du vil aldri i verden gjøre henne noe vondt.

Ta henne på fanget, kos med henne, les i en bok for henne, og slapp av.

[Cupidsimple]

Jeg er enig i at alle til tider får noen helt groteske tanker, som ikke har rot i virkeligheten. Spørsmålet her er hvordan psyken din er ellers? Er dette noe som oppsto helt ut av det blå, eller sliter du med feks depresjoner e.l? 

[Vera Vinge]

Jeg tenker at det har falt en sprø tanke inn i hodet ditt, slik sprø tanker har en tendens til å dukke opp. Og ja, det fins mennesker med store psykiske problemer som tar livet av barna sine, men det er tross alt veldig sjelden. At man tenker "forbudte" tanker trenger verken bety at man har noe ønsker eller planer om dette, eller at man holder på å miste grepet. 

Jeg ville tatt dette helt med ro, tenkt at sånne tanker kan dukke opp hos alle og ikke festet meg noe mer ved det. Jeg har selv en livlig fantasi og er glad ingen kan se inn i hodet mitt og se alt det rare jeg har tenkt på😄 

Om du faktisk skulle få lyst til å skade barnet ditt og du begynner å tenke seriøst på det eller du merker du ikke har kontroll over dine egne impulser, ja, da tenker jeg du bør oppsøke hjelp. Men å søke hjelp fordi du har fått noen sprø tanker som du nevner og blitt veldig redd av det, men ellers har det bra, så nei, sånt trenger man verken gå til fastlegen eller noen andre med. (Altså, man kan jo gjerne det hvis man vil, men jeg reagerer når enkelte her reagerer som om ts er syk i hodet og sporenstreks må dra til fastlegen.) 

[AnonymBruker]

Takk alle dere fine mennesker som svarer meg, jeg har lest alle å noen opptil flere ganger. Takk. 

Jeg har lest litt tankene dere nevner her å kjenner meg igjen. Det er utrolig hva slags makt tankene våres har. Jeg prøver rett å slett å ikke tenke så mye, ser heller på TV med ungen min. 😍  jeg har også tatt kontakt med fastlegen å venter på time, jeg vil bare ha litt hjelp til å sortere tankene. 
jeg har vært til behandling av angst når hun var liten, da fikk jeg en enorm angst av å sove, da jeg var redd for å ikke våkne å hun ville være alene( mannen min jobber skift) Det hjalp med psykolog og har sjeldent de tankene i dag. Men ja, jeg er vel som å betegne som en person med Angst og depresjon.. 

igjen, takk for alle svar og tips😁

Anonymkode: 6a4ba...483

[AnonymBruker]

Jeg innbiller meg at dette er helt vanlig for jeg har sånne tanker selv, også har jeg kjempedårlig samvittighet etterpå. 
 

Jeg prater med mannen min om det og han beroliger. Han forklarte at jeg har opplevd mye vondt i livet mitt og er derfor veldig overbeskyttende ovenfor barnet vårt. Det kan ha en sammenheng. Ellers er jeg frisk og har ingen psykiske problemer. 
 

 

Anonymkode: fb082...bd5

[AnonymBruker]

Jeg får også slike tvangstanker i perioder hvor jeg er veldig sliten. Selve tankene bekymrer meg ikke, for jeg vet de ikke representerer mine egentlige ønsker. Det jeg i stedet spør meg selv er: "Hvorfor er jeg så sliten? Hva kan jeg gjøre i morgen for å få ladet batteriene litt?"

Er du kanskje litt sliten om dagen, TS? Mange bekymringer, mye stress? Kan fu ordne deg litt alenetid hvor du kan slappe helt av?

Anonymkode: 96c25...3c0