Sosial angst og erytrofobi

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har slitt med sosial angst og erytrofobi (angst for å rødme) så lenge jeg kan huske. Det har hindret meg i å gjøre ting hele livet. Redusert livskvaliteten min betraktelig. Ført til depresjon og dårlig selvtillit. Jeg skriver i dag for å få litt input. Håper også å snakke med likesinnede.

For meg føles alt sosial samvær som ett ork, og finner rett og slett ingen glede med det. Om jeg er invitert til noe, familiesamlinger, vennesamlinger, etc., så bruker jeg mye energi på tanker, og angst bygger seg kraftig opp i forkant. Bekymringen og angsten er så forferdelig at jeg prøver å unngå dette til enhver pris.

Jeg er blitt invitert til en barnedåp, som er katastrofe for meg. Det er enda ett par uker til men tanker begynner å forme seg, og angsten er allerede tilstede. Jeg ender også opp med å bli sint og får tanker som; hvorfor må jeg presse meg gjennom alt dette? Utsette kroppen/hjernen min for denne belastningen? Jeg har bare lyst til å reise ut av landet, vekk fra hele situasjonen, begrave meg under dynen, flykte rett og slett. Som om dåpen ikke var nok, har en tante også foreslått at jeg kan overnatte hos henne dagen før dåpen så vi kan dra sammen. Jeg har virkelig ikke lyst til noe av dette. ¨

Utdannelse er en av tingene som har blitt satt på vent i alle år, grunnet sosial angst. Jeg har endelig kommet i gang med dette, men nå klarer jeg ikke fokusere i det hele tatt pga denne barnedåpen. Jeg har bare lyst å bli latt være i fred så jeg kan fokusere på studiene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Går rundt med en klump i magen hver eneste dag. Blir sittende å tenke: alt dette for en barnedåp?

Håper noen har input å komme med. Setter pris på det. Ville også likt å høre hvordan dere med sosial angst og erytrofobi takler slike situasjoner?

Anonymkode: 63984...2a8

[AnonymBruker]

Erytrofobi? Hahaha. Jeg trodde du var redd for eritreere. 

Anonymkode: 00ace...c86

[AnonymBruker]

Er Erytrofobi frykten for å rødme? 

Anonymkode: 28cf4...054

[lille_fiol]

På 17.2.2020 den 11.22, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg har slitt med sosial angst og erytrofobi (angst for å rødme) så lenge jeg kan huske. Det har hindret meg i å gjøre ting hele livet. Redusert livskvaliteten min betraktelig. Ført til depresjon og dårlig selvtillit. Jeg skriver i dag for å få litt input. Håper også å snakke med likesinnede.

For meg føles alt sosial samvær som ett ork, og finner rett og slett ingen glede med det. Om jeg er invitert til noe, familiesamlinger, vennesamlinger, etc., så bruker jeg mye energi på tanker, og angst bygger seg kraftig opp i forkant. Bekymringen og angsten er så forferdelig at jeg prøver å unngå dette til enhver pris.

Jeg er blitt invitert til en barnedåp, som er katastrofe for meg. Det er enda ett par uker til men tanker begynner å forme seg, og angsten er allerede tilstede. Jeg ender også opp med å bli sint og får tanker som; hvorfor må jeg presse meg gjennom alt dette? Utsette kroppen/hjernen min for denne belastningen? Jeg har bare lyst til å reise ut av landet, vekk fra hele situasjonen, begrave meg under dynen, flykte rett og slett. Som om dåpen ikke var nok, har en tante også foreslått at jeg kan overnatte hos henne dagen før dåpen så vi kan dra sammen. Jeg har virkelig ikke lyst til noe av dette. ¨

Utdannelse er en av tingene som har blitt satt på vent i alle år, grunnet sosial angst. Jeg har endelig kommet i gang med dette, men nå klarer jeg ikke fokusere i det hele tatt pga denne barnedåpen. Jeg har bare lyst å bli latt være i fred så jeg kan fokusere på studiene. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Går rundt med en klump i magen hver eneste dag. Blir sittende å tenke: alt dette for en barnedåp?

Håper noen har input å komme med. Setter pris på det. Ville også likt å høre hvordan dere med sosial angst og erytrofobi takler slike situasjoner?

Anonymkode: 63984...2a8

Så trist å høre at angsten påvirker livet ditt så negativt. Jeg lurer egentlig på om du får noe hjelp for hvordan håndtere angsten? Jeg har ikke selv angst men har et familiemedlem som har dette og hun fikk stor hjelp gjennom kognitiv terapi, slik at hun kunne fullføre utdanning. Det jeg har inntrykk av at for hun hjelper det ikke å utfordre seg selv for mye på en gang, da kan det fort bikke over og føre til mye unødvendig stress. Lytt til kroppen din, kanskje du kan klare å dra i barnedåpen og være der i en time eller to, men dropp å sove over hos tanten din og kort ned tiden du er i dåpen. Husk at alle øyne vil vær på baby og familien deres ikke deg, høres kanskje banalt ut, men kan kanskje hjelpe å sette ting i perspektiv hvis man prøver å tenke sånn.

Skulle det vise seg å bli for stressende så dropp å gå i dåpen men send en liten hilsen eller en gave hvis det er noen du står nær., samtidig så kan det være en god øving for deg å være der i et kort tidsrom og kjenne på at du overlevde og det mest sannsynlig vil gå fint.

Håper det ordner seg for deg