Helsefagarbeider vs barne- og ungdomsarbeider

[AnonymBruker]

Hva ville du valgt og hvorfor?

Er det noen fagarbeidere/lærlinger her som vil fortelle om hverdagen?  

Anonymkode: 237aa...5d5

[AnonymBruker]

Samboer er helsefagarbeider og fraråder på det sterkeste å utdanne seg som det. På skolen er det mye prat om at det er så mange jobbmuligheter og at det er kjempelett å få jobb som helsefagarbeider siden det er stor mangel, men det er ren løgn. Gikk selv på helsefag (var ferdig for et år siden) og kan bekrefte at lærerne fortsatt skryter av alle jobbene som blir kastet etter deg. Men det er ikke lett å få jobb.

Han har et veldig godt eksempel som forteller mye om hvor vanskelig det er: Da han så etter ny jobb i fjor, var det en periode der den høyeste stillingsprosenten som lå ute i området var et 11% vikariat på tre måneder.

Som helsefagarbeider må du regne med at den eneste pusten i bakken du får i løpet av en vakt, er hvis du er så heldig å få sitte fastvakt hos en som kommer til å dø når som helst. Du må like å ikke få gå på do, spise eller drikke på 13,5 timer når du har langvakt.

Det er både lettere og bedre betalt å jobbe som ufaglært. En tidligere kollega av han jobbet som ufaglært i mange år før hun tok fagbrev i håp om å få bedre lønn. Hun gikk ned i lønn etter hun fikk fagbrev, selv om hun fortsatt jobbet på samme sted og med samme stillingsprosent.

På skolen fikk han også beskjed om at han kom til å ha det lettest av alle, siden han er mann. Hvis han tok medisinutdelingskurs i tillegg, så kom han til å måtte velge mellom jobbtilbud. Gjett hva? Løgn.  

Ikke misforstå, han elsker jobben sin. Men han angrer samtidig på at han ikke valgte noe annet, og føler seg rundlurt.

Anonymkode: fa8f8...c5b

[AnonymBruker]

De jeg kjenner som ble barn og ungdomsarbeider fikk seg fast jobb med en gang. Alle de jeg gikk med fikk jobb i skole. Ok lønninger, fine arbeidstider, ikke mye ekstra arbeid, ikke så tungt på kroppen. Selv tok jeg en annen utdanning først, men har nå begynt på fagbrevet igjen. Jeg merker at mange barnehager her trenger vikarer. De vikarene der jeg jobber har fylt opp i uker frem i tid hele året. De veksler mellom to barnehager for å få til dette, men syns det er helt ok. 

Anonymkode: b13e1...2bf

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samboer er helsefagarbeider og fraråder på det sterkeste å utdanne seg som det. På skolen er det mye prat om at det er så mange jobbmuligheter og at det er kjempelett å få jobb som helsefagarbeider siden det er stor mangel, men det er ren løgn. Gikk selv på helsefag (var ferdig for et år siden) og kan bekrefte at lærerne fortsatt skryter av alle jobbene som blir kastet etter deg. Men det er ikke lett å få jobb.

Han har et veldig godt eksempel som forteller mye om hvor vanskelig det er: Da han så etter ny jobb i fjor, var det en periode der den høyeste stillingsprosenten som lå ute i området var et 11% vikariat på tre måneder.

Som helsefagarbeider må du regne med at den eneste pusten i bakken du får i løpet av en vakt, er hvis du er så heldig å få sitte fastvakt hos en som kommer til å dø når som helst. Du må like å ikke få gå på do, spise eller drikke på 13,5 timer når du har langvakt.

Det er både lettere og bedre betalt å jobbe som ufaglært. En tidligere kollega av han jobbet som ufaglært i mange år før hun tok fagbrev i håp om å få bedre lønn. Hun gikk ned i lønn etter hun fikk fagbrev, selv om hun fortsatt jobbet på samme sted og med samme stillingsprosent.

På skolen fikk han også beskjed om at han kom til å ha det lettest av alle, siden han er mann. Hvis han tok medisinutdelingskurs i tillegg, så kom han til å måtte velge mellom jobbtilbud. Gjett hva? Løgn.  

Ikke misforstå, han elsker jobben sin. Men han angrer samtidig på at han ikke valgte noe annet, og føler seg rundlurt.

Anonymkode: fa8f8...c5b

Det der er bare tull. 
 

Det er et større behov for helsefagarbeidere enn barn og ungdomsarbeider. Det er og masse fulltidsstillinger; særlig i store byer. 
Lønn er heller ikke så aller verst, 420000 uten tillegg. Men; ugunstige arbeidstider grunnet turnus.

Anonymkode: 81893...511

[AnonymBruker]

Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider og har fast 100% stilling i en barnehage. Jeg trives veldig godt i jobben min, men det er et høyt tempo, mye lyd og mye underbemanning. Det er ikke lett å få seg fast stilling som fagarbeider her hvor jeg bor (østlandet, men ikke Oslo). Hverdagen består av pedagogisk opplegg, være tilstede, være en trygg voksen samt mat, bleier, lek ute og inne, dokumentasjon, oppvask/rydding, foreldresamarbeid, mye løfting (i alle fall på småbarn). Jobbtidene er jo fine, er jo nærmest en åtte til fire-jobb. Det er snakk om at man ikke skal ansette folk uten fagbrev, så med et fagbrev har du en fordel. Men det er nok enda tryggere med barnehagelærerutdanning slik sett da de blir prioritet over fagarbeidere. Mange barnehagelærere ser ned på fagarbeidere og mener vi er mindre verdt enn de, det er en ulempe med jobben.

Anonymkode: 5fffe...7a1

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det der er bare tull. 
 

Det er et større behov for helsefagarbeidere enn barn og ungdomsarbeider. Det er og masse fulltidsstillinger; særlig i store byer. 
Lønn er heller ikke så aller verst, 420000 uten tillegg. Men; ugunstige arbeidstider grunnet turnus.

Anonymkode: 81893...511

Sorry, men det er ikke tull.  

Anonymkode: fa8f8...c5b