Barna bor i huset - foreldre bytter på

[AnonymBruker]

Noen som har prøvd å beholde huset også kjøpe ekstra leilighet som man bytter på å bo i etter samlivsbrudd?

Vi går fra hverandre nå, han var utro og lang historie kort er at om vi selger boligen vi har vi begge råd til hver vår akkurat for liten leilighet i området vi nå bor i (vi trenger 3 soverom...).

Så løsningen vi har kommet opp med etter et halvt års tid er at vi beholder huset, deler på kostnaden av det og leier enn liten ett-roms leilighet hvor vi bor hver vår uke i leiligheten/huset også bytter vi. Barna er veldig små pr nå.

Er det noen som har erfaring med noe lignende og hvordan har det fungert for alle?

Dere som tidligere ektefeller, og ikke minst barna? Hvordan var det med nye partnere inne i bildet...? 

Jeg ser for meg at det kanskje blir midlertidig i noen år til vi begge har betalt ned nok og spart nok til stor nok bolig for oss selv og barna er blir trygg på en hverdag med 50\50.

Anonymkode: d39f1...4ac

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen som har den løsningen. Det fungerte fint et års tid, men når en av partene fikk seg kjærste og ville bo med den så ble det veldig komplisert. Og kilde til mye uenigheter osv. 

Anonymkode: 8f29f...4b2

[AnonymBruker]

Fungerer så lenge dere er single begge to.  Siden mannen har hvert utro så er vel det biten utelukka. Vil du virkelig dele leilighet og hus med de han ligger med?  

Anonymkode: cbd21...a6f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fungerer så lenge dere er single begge to.  Siden mannen har hvert utro så er vel det biten utelukka. Vil du virkelig dele leilighet og hus med de han ligger med?  

Anonymkode: cbd21...a6f

Dette har vi egentlig blitt enige om. De får bruke hennes bolig... ikke optimalt, men... ja. Du skjønner.

ts

Anonymkode: d39f1...4ac

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette har vi egentlig blitt enige om. De får bruke hennes bolig... ikke optimalt, men... ja. Du skjønner.

ts

Anonymkode: d39f1...4ac

Det stoler du på?

Personlig syns jeg det høres ut som en helt grusom løsning. Jeg hadde med letthet heller bodd på en 2 roms, sovet i stuen og latt barna fått felles soverom. Det hadde jeg følt var langt bedre enn å overta pule-1romsen/fellesboligen til eksen annenhver uke og måtte ha et så nært forhold til en utro x-partner.

Anonymkode: de063...a37

[AnonymBruker]

Jeg synes dere er modne TS. Og dere ser og tar hensyn til barna!

Anonymkode: fa7da...568

[AnonymBruker]

For barna som er uskyldig i all dritten vi voksne steller i stand så er det perfekt. De slipper å flytte frem og tilbake. Er nå hvis en setter barna sine først da. Er kanskje ett fåtall som gjør det eller?

Anonymkode: df9dd...17c

[Alt_er_opptatt]

Vi har prøvd denne løsningen. Send meg gjerne en PM, så kan jeg fortelle litt mer.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

For barna som er uskyldig i all dritten vi voksne steller i stand så er det perfekt. De slipper å flytte frem og tilbake. Er nå hvis en setter barna sine først da. Er kanskje ett fåtall som gjør det eller?

Anonymkode: df9dd...17c

Jeg vet ikke om dette vil fungere for alle barn, spesielt de eldre. Når man er barn er det mamma og pappa som ER hjemmet og ikke boligen. Jeg var skilsmissebarn og tror at jeg ville slitt med denne ordningen. Jeg ville sannsynligvis blitt lei meg hver gang den ene måtte dra og det ville også føltes rart at mamma/pappa ville hatt et eget hjem hvor jeg ikke hørte til. Jeg tror barn må også "gå videre" for å ha det bedre på sikt og lære å forsone seg med at det ble som det ble. 

Jeg skjønner jo den økonomiske tanken hos ts og hennes kommende eksmann, men når ekteskapet tar slutt pga noe så vondt og opprivende som utroskap, tror jeg det å måtte samarbeide så tett og fortsatt dele ALT med sin eks vil være utrolig krevende og tungt. Om han har allerede innledet et forhold til dama han var utro med, synes jeg at han kan like godt bo hos henne mens ts har leiligheten (de begge betaler) for seg selv. 
 

Til syvende og sist er jeg ikke enig i at det i det hele tatt kan sammenlignes med barn som har 2 hjem og har alt de trenger begge steder og "kommer til dekket bord" vs voksne som må ta ansvar for 2 hjem på deling med eksen, med logistikk, samarbeid etc etc Det krever supergodt arbeid hvor begge står på. 

Anonymkode: 6cc44...964

[AnonymBruker]

Min historie:

Ting skjedde veldig plutselig, og da var det en grei løsning at barna fikk ha den stabiliteten en stund at de bodde i huset hele tiden mens vi voksne byttet på å bo et annet sted (jeg bodde på hybel hos ei tante og han flyttet rett inn til ei som han hadde truffet før bruddet, som hadde en liten leilighet med sønnen sin). Siden det ikke var plass til våre hos henne, så ble det et voldsomt mas på at hun og sønnen måtte få bo i huset vårt i den uken. Jeg fikk kranglet meg til at de ikke skulle sove i vår seng, men jeg måtte stadig vekk rydde opp etter hennes sønn fordi "det var ikke hans jobb", eller "jeg hadde litt vel høy standard for renslighet". Jeg synes merkelig nok at matrester nedimellom sofaputer og madrass på gulvet inne hos guttungen til hennes guttunge med min dyne og pute, og skitne fater og kasseroller etter deres middagen fordi oppvaskmaskinen sto på da de dro, OG spor etter sex osv er over streken! Uansett hvem som har rett, så må man forholde seg til at andre mennesker gjør ditt hjem om til sitt. Det blir bare et hotell til slutt hvor "husmoren" i forholdet da plutselig blir "stuepike" for eksen og nyfamilien. en annen ting var at siden det var hans hjem, så kunne han spasere rett inn uten å hverken si fra eller ringe på i mine uker.

Jeg ville ikke kjøpt leilighet i sammen med eksen. Det er bare et tidsspørsmål før dere får nye partnere (mange har allerede partneren trippende på dørmatta, ventende på at den gamle skal ut). Kjøp hver sitt i såfall, og ha felles hus i maks noen måneder til de har fått vent seg til bruddet, og så tar dere tilvenning i de nye hjemmene og får solgt felles hus. Det er bare tull og trøbbel å eie sammen med eksen. Og kjøpe enda mer sammen med eksen er enda mer tull. Første julen sammen er også fint, men etter det er det gjerne mine og dine og deres og oppi mente.

Veldig fint altså å la ungene bo i huset, men bare i en overgangsfase. Jeg kan love deg at dette fellesprosjektet er grobunn for mange konflikter! Selg og del opp og få det ut av verden før dere blir uvenner.

Anonymkode: ef817...1e2

[Eneri]

Selv hadde jeg ikke taklet tanken på at eksen skulle kunne snoke i alt mitt i det ene eller andre hjemmet. Det kan bli konflikter av hvem som ikke har gjort hva av husarbeid i begge hjem, hvem som spiste opp den andres mat, uanmeldt 'besøk' av eksen osv. Og TENK så mye økonomiske greier dere må samarbeide om! 

Hadde heller bodd trangere ved å kjøpe mitt eget. TIL NØD i en overgangsperiode LEID en hybel for meg selv for de ukene jeg ikke skulle være i huset med barna. 

[Soulless]

Funka for oss frem til en av oss fikk ny kjæreste. Så selv om det ikke blir for alltid kan det uansett være en god løsning i en overgangsperiode. Det er ihvertfall mye mer skånsomt for barna! 

[Hulderen]

Det er ingen uvanlig løsning, jeg vet om flere som har gjort det. Det er helt ideelt for barna, men dessverre så bruker ikke foreldrene å holde ut som «frem og tilbake» foreldre. Det forventes at barn skal holde ut å flytte hver uke i årevis, mens det er sjelden at voksne takler det over tid.

[AnonymBruker]

Jeg ville gjort det slik en overgangsperiode særlig når barna er små. Ville også forsøkt å sett dem oftere enn annenhver uke. At jeg var med på legging et par ganger den uken jeg ikke bodde der. Og eksen helst det samme. Ny kjærester ville vært uaktuelt det første året. Ville så lett etter et sted i området som kunne bli den permanente løsningen. Men ville gjort alt for at ikke barna skulle oppleve for mye savn på en gang. 

Anonymkode: 52b02...aee

[AnonymBruker]

Jeg og min eks byttet på å bo i vårt felles hus annenhver uke det første året. Hadde jeg kunne valgt igjen ville jeg nok gjort det på en annen måte. Det jeg ikke visste da var at eksen hadde ny dame som sto og ventet på ham. Så for han var det helt perfekt. Bodde hos henne i ukene uten barn og "hjemme" når han hadde barna.. Så han kunne fortsatt slik i evigheter, eller hvertfall til han var sikker på at  forholdet til hun nye fungerte.

Det oppsto en del unødvendige konflikter fordi vi ikke ble enig om f. eks. Husarbeidet (ryddet aldri opp etter seg, vasket klær osv) og andre praktiske gjøremål ifht salget. Jeg slet også med å komme meg videre, fordi jeg følte jeg gikk på vent og kanskje hadde et håp om å finne sammen igjen. 

Men jeg er sikker på at det var en fin overgang for barna våre, og jeg vet om folk som har fått dette til å fungere. Så det finnes vel ingen fasitsvar på hva som fungerer og ikke. 

Anonymkode: 81b0f...72f