Jeg elsker barnet mitt, men kan til tider nesten hate han også

[AnonymBruker]

Og det gjør så VONDT å skrive det!! 😭

Jeg har 2 sønner. 

Den yngste er og har alltid bare vært "god". Smilende, glad, snill, smart, men selvfølgelig også utfordrende til tider. Men han føler jeg iallefall hører etter og respekterer meg når jeg snakker. 

Han eldste er snart 10 år. Han er virkelig smart. Sosial og høflig gutt. Snill, populær, morsom. Men desverre så har han vært mer utfordrende i atferden sin helt siden han ble født. Han hadde kolikk, og flere store sinneutbrudd de fleste leveårene.. Mye av atferden har nok årsak i at jeg og faren hadde det tøft da, og han opplevde mer av dette ifm samlivsbruddet enn det lillebrorenen gjorde iom at han var baby da.. 

Så jeg ser årsaken til utviklingen hans og føler stort ansvar for det.. 

Men! Likevel kan jeg bli så fryktelig sint på hantil tider!! I morgest F.ex skulle vi tidlig avgårde, ingen av de hører etter pga ipad, og da sier jeg at "nå skrur jeg av Internett", og da kaller han meg for "jævla fitte"!! 

Akkurat da ble jeg mest sjokket, fjernet ipaden helt, sa at dette ikke er greit å si, og etter en tid med litt tenkning kom han å ba om undskyldning. Og jeg sa jeg tilga han, men han måtte slutte å snakke så stygt til meg.. 

Likevel har dette plaget meg nesten i hele dag. Senere på dagen når han var trøtt og sliten, så begynner han å småplage broren. Jeg snakker da til han og han "hoffer" høyt. Noe som er nok til at jeg begynner å kjefte på han! 

Heldigvis ordnet vi opp i dette også, og fikk en fin ettermiddag og kveld. 

Problemet er bare at når han provoserer meg eller vi krangler, så kan jeg bli så sint på han at jeg føler et hat mot han... 😭 Jeg blir helt dårlig av å skrive dette. For jeg gjør jo ikke det. Jeg ELSKER HAN JO!! 

Men det har liksom vært så mye "med han" hele livet, og det har vært tungt.. Slik har det ikke vært med broren hans, så jeg føler det er så urettferdig at jeg skal ha slike negative følelser for den ene fantastiske gutten min... For begge er jo fantastisk! 

Heldigvis er det skjeldent vi har slike krangler nå for tiden. Og intervallene har bare blitt større og større.. 

Men jeg skulle ønske jeg ikke følte det slikt i støytene... For det får meg bare til å hate meg selv! - Noe jeg absolutt burde..

 

Anonymkode: 323cd...414

[AnonymBruker]

Du er klar over at de aller fleste barn har enten raseriutbrudd eller har hatt en form for kolikk?

Du må lære deg å bli en bedre mor, for det er ikke sønnen din det er noe galt med, men heller at du har en favoritt som tydeligvis er han yngste.

Anonymkode: 0b34b...2ad

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er klar over at de aller fleste barn har enten raseriutbrudd eller har hatt en form for kolikk?

Du må lære deg å bli en bedre mor, for det er ikke sønnen din det er noe galt med, men heller at du har en favoritt som tydeligvis er han yngste.

Anonymkode: 0b34b...2ad

Selfølgelig er jeg klar over at alle barn har utfordringer..

Å ja, jeg vet dette er MITT ansvar å bedre relasjonen til mitt eldste barn. Det er ingentign galt med han. Han er perfekt! 

Skrev vel mest her for å lufte tankene mine. Jeg hater MEG selv nettopp for at jeg kan føle meg så sint mot mitt eget barn... 

Så tar gjerne imot konkrete tilbakemeldinger i hvordan jeg kan "bli en bedre mor" 

Anonymkode: 323cd...414

[AnonymBruker]

Syns eldste høres ut som et normalt barn. Du må jobbe med sinneproblemene dine. De smitter over på ungene. De lærer hvordan de skal være i ulike situasjoner av å se andre (deg).

Anonymkode: 39799...231

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Selfølgelig er jeg klar over at alle barn har utfordringer..

Å ja, jeg vet dette er MITT ansvar å bedre relasjonen til mitt eldste barn. Det er ingentign galt med han. Han er perfekt! 

Skrev vel mest her for å lufte tankene mine. Jeg hater MEG selv nettopp for at jeg kan føle meg så sint mot mitt eget barn... 

Så tar gjerne imot konkrete tilbakemeldinger i hvordan jeg kan "bli en bedre mor" 

Anonymkode: 323cd...414

Du skal ikke hate deg selv! Men bare prøv å forstå at de to guttene er forskjellige  

Anonymkode: 0b34b...2ad

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Syns eldste høres ut som et normalt barn. Du må jobbe med sinneproblemene dine. De smitter over på ungene. De lærer hvordan de skal være i ulike situasjoner av å se andre (deg).

Anonymkode: 39799...231

Hvorfor sier du at Ts har et sinneproblem? Hun sier hun kan bli så sint at hun føler at hun hater det ene barnet sitt i enkelte krangler, men samtidig sier hun  lillebroren er helt motsatt. 

Om det var Ts som hadde jevnlige sinne utbrudd som har gjort at eldste er utfordrende, ville det ikke være naturlig at lillebroren også var det? 

Anonymkode: 323cd...414

[Rucula]

Hvorfor skal alltid alle "ta" ts i sånne tråder??

[AnonymBruker]

❤️Legg merke til at du skriver at du elsker han! Du hater han egentlig ikke. Men du kan kjenne på følelsen av og til. Tror det er ganske normalt! Men når alt kommer til alt ELSKER vi barna våre. 

Kanskje han kan få hjelp av helsesøster på skolen? Vår eldste hadde daglige, intense raserianfall. Helsesøster har vært redningen her. Gutten er en ny person. Og han er så flink å uttrykke følelsene sine. Det som før bare kom ut som sinne, er nå mye kjærlighet, omsorg, men også usikkerhet osv. Lettere å hjelpe han når han ikke bare er sint - og lettere å føle på enorm kjærlighet til han.. ❤️🙏🏻

Anonymkode: 046db...8dc

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Rucula skrev:

Hvorfor skal alltid alle "ta" ts i sånne tråder??

Folk svarer henne, jeg ser ikke at noen «tar» henne her.

Anonymkode: 0b34b...2ad

[AnonymBruker]

Ts - det hadde vært mye værre om du lot han slippe unna med sånt snakk. Da lærer han at det er greit. Og det er det jo def ikke!  Du Ønsker vel å lære barna god folkeskikk. Ikke noe å være lei seg for, det kalles god oppdragelse, en del av å være forelder.

 

Anonymkode: 62869...3f0

[AnonymBruker]

På 16.2.2020 den 0.25, AnonymBruker skrev:

Folk svarer henne, jeg ser ikke at noen «tar» henne her.

Anonymkode: 0b34b...2ad

Å svare at TS bare må lære seg å bli en bedre mor, er i beste fall usaklig. I tillegg er det ganske kaldt og hardt å svare slik til noen som åpenbart har det vondt.

Ingen av oss kjenner TS eller sønnen, vi kjenner bare hennes beskrivelse av noen problematiske følelser som hun forsøker å ta opp. Hun har tatt det første skrittet for å ta tak i dette, og det er positivt.

Jeg tror det er vanlig å ha vanskelige følelser ovenfor barna innimellom. Poenget er jo hvordan vi forholder oss til det. De er jo ulike, og selv den mest harmoniske oppvekst kan gi et «vanskelig» barn. Det første du bør gjøre er å slutte å klandre deg selv, TS. Sønnen din er mest sannsynlig en helt normal gutt, som kan være frekk og stygg i munnen av og til. Han ba jo om unnskyldning, så du må ha gjort mye rett også! 
 

Jeg vil råde deg til å snakke med en fagperson om dette temaet, helsesøster, psykolog f.eks. Da slipper man fordømmelsen som man ofte møter her inne ift sårbare tema.

Anonymkode: c7acf...3a6

[AnonymBruker]

Jeg tror bare du trenger å høre at sånne følelser er helt normale. Det er de vi elsker aller mest, vi kan bli aller mest sinte på. Husk at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men likegyldighet. 

Du har god selvinnsikt, og setter ord på vanskelige følelser som er helt normale.

Fortsett å elske guttene dine, som de to forskjellige individene de er. 

Anonymkode: ccf60...dea

[AnonymBruker]

Her er det og litt sånn. Minstemann er mye mer omgjengelig og lett å ha med å gjøre enn eldstemann. Jeg merker selv at jeg forskjellsbehandler dem, fordi de er så innmari ulike. Og jeg har til tider kjent på en irritasjon så sterk at jeg har sagt at hadde han ikke vært mitt barn, så hadde han vært en av de ungene jeg hadde synes var ufyselig. På en måte greit å se barnet sitt mer objektivt enn å bli blendet av kjærligheten man føler, men samtidig en veldig vond følelse å sitte med. Vi har gjennom høsten hatt mye med Bup å gjøre i forhold til utredning på eldstemann, og der har jeg lært enormt mye om meg selv, om mine tanker rundt han, hvorfor han trigger meg som han gjør osv. Det har gjort at jeg nå lettere holder hodet kaldt og klarer å tenke fornuftig når det stormer rundt meg med han. Mye av problemet her, er rett og slett at han og jeg er veldig lite og vi har de samme triggerpunktene. Og når jeg ble obs på det, så hjalp det mye

Anonymkode: 7412a...dae

[Million]

På 16.2.2020 den 0.04, AnonymBruker skrev:

Selfølgelig er jeg klar over at alle barn har utfordringer..

Å ja, jeg vet dette er MITT ansvar å bedre relasjonen til mitt eldste barn. Det er ingentign galt med han. Han er perfekt! 

Skrev vel mest her for å lufte tankene mine. Jeg hater MEG selv nettopp for at jeg kan føle meg så sint mot mitt eget barn... 

Så tar gjerne imot konkrete tilbakemeldinger i hvordan jeg kan "bli en bedre mor" 

Anonymkode: 323cd...414

Velg dine kamper. Noen ganger må du bare la det passere, og ikke lage ståhei og krangel over alt og alle bagateller. Som du nevner i hovedinnlegget, så uffet han seg litt for høyt. Dette ble du sint for, og ny krangel var i gang.

Jeg SKJØNNER at du burde arrestere han og si klinkende klart i fra når han kaller deg "jævla fitte", for det er for drøyt til å la passere, men du trenger altså ikke kjøre full krig på alle bagateller også. Man må på en måte... lære seg å telle til ti, og la luften gå ut av den verste irritasjonen. Kanskje du kan lage deg en regel, at på enkelte ting skal du IKKE kjøre full krangel og krig for noe som kan være en bagatell, men du skal sove på det til neste dag. Hvis det da irriterer deg eller virker like ille dagen etter, kan du få lov til å ta det opp med gutten og si fra til han at det og det var ikke greit og forklare. Da er du rolig (forhåpentligvis) og fattet når du tar opp saken, og det kan gjøre at det blir færre krangler.

Jeg er mor til en gutt selv, han er 20, men jeg har faktisk aldri opplevd å føle eller tenke at jeg hater han. Det kan jeg si helt ærlig. Jeg tror du har litt sinnemestring å ta deg av. Lær deg å telle til ti, eller tjue om du må, og tenk at ikke ALT skal eksplodres for der og da. Tenk deg om, vent. Se om det er verdt å ta opp dagen etter.

[AnonymBruker]

Tenkte på deg da jeg hørte den podcaster her:

 

Hun snakker om hvordan deale med det. Elsker den podcaster her, er masse logisk og ting jeg ikke hadde tenkt på før. 

Anonymkode: c6b43...2d4

[AnonymBruker]

Skal stå "podcasteN" over der begge gangene, men mobilen ville det ikke sånn 😛

Anonymkode: c6b43...2d4