AnonymBruker Skrevet 15. februar 2020 #1 Skrevet 15. februar 2020 Det er ukontrollerbart, har prøvd å justere meg i flere år, men det blusser opp igjen. Det er kun henne jeg gjør det mot. Hva kan det komme av? Jeg får "smerter", som om jeg har nåler under huden, så fort hun prater noen ganger. Så sier jeg "slutt å avbryt hele tiden!" Eller lignende, som er en ukontrollerbar reaksjon. Jeg har undret på om jeg ikke liker henne, men jeg er glad i henne, og treffer henne ofte både alene og sammen med søsken og samboer. Jeg tenker aldri over det før noen sier i fra om det, og da blir jeg lei meg, da det må være veldig slitsomt for henne... Jeg er så forvirret. Det hender hun bløffer og overdriver en del om ting, noe jeg bare kunne latt ligge, men jeg blåser meg opp og kjefter. Andre familiemedlemmer lar det bare ligge, men jeg blir helt kaotisk i hodet av det. Anonymkode: adba6...dd9
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2020 #2 Skrevet 16. februar 2020 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er ukontrollerbart, har prøvd å justere meg i flere år, men det blusser opp igjen. Det er kun henne jeg gjør det mot. Hva kan det komme av? Jeg får "smerter", som om jeg har nåler under huden, så fort hun prater noen ganger. Så sier jeg "slutt å avbryt hele tiden!" Eller lignende, som er en ukontrollerbar reaksjon. Jeg har undret på om jeg ikke liker henne, men jeg er glad i henne, og treffer henne ofte både alene og sammen med søsken og samboer. Jeg tenker aldri over det før noen sier i fra om det, og da blir jeg lei meg, da det må være veldig slitsomt for henne... Jeg er så forvirret. Det hender hun bløffer og overdriver en del om ting, noe jeg bare kunne latt ligge, men jeg blåser meg opp og kjefter. Andre familiemedlemmer lar det bare ligge, men jeg blir helt kaotisk i hodet av det. Anonymkode: adba6...dd9 Høres ut som det er ting fra barndommen og relasjonen deres som ligger i bunn.uansett er det bare en forklaring. slutt å snakk nedlatende til mamman din. Prøv å snu det. Si noe fint til henne hver gang dere møtes. Gi henne komplement, gi henne en klem, et smil og le sammen. livet er for kort til å være kjip mot sine nærmeste. plutselig en dag er hun borte Anonymkode: ff28b...4a9 4
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2020 #3 Skrevet 16. februar 2020 Høres ut som du trenger å prate med en profesjonell. Det virker som om du kanaliserer ett eller annet ut mot henne. Anonymkode: 0cf8c...963 5
AnonymBruker Skrevet 16. februar 2020 #4 Skrevet 16. februar 2020 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er ukontrollerbart, har prøvd å justere meg i flere år, men det blusser opp igjen. Det er kun henne jeg gjør det mot. Hva kan det komme av? Jeg får "smerter", som om jeg har nåler under huden, så fort hun prater noen ganger. Så sier jeg "slutt å avbryt hele tiden!" Eller lignende, som er en ukontrollerbar reaksjon. Jeg har undret på om jeg ikke liker henne, men jeg er glad i henne, og treffer henne ofte både alene og sammen med søsken og samboer. Jeg tenker aldri over det før noen sier i fra om det, og da blir jeg lei meg, da det må være veldig slitsomt for henne... Jeg er så forvirret. Det hender hun bløffer og overdriver en del om ting, noe jeg bare kunne latt ligge, men jeg blåser meg opp og kjefter. Andre familiemedlemmer lar det bare ligge, men jeg blir helt kaotisk i hodet av det. Anonymkode: adba6...dd9 Men Ts da. Din reaksjon er ikke «feil» bare fordi alle andre i din familie ikke har den. Vi mennesker er ulike. Ja, det er jo litt slitsomt å være den som kjefter hele tiden, så du må enten distansere deg mer fra henne eller forsøke å si fra kun på de mest kritiske punktene. Men det er ikke sånn at det er OK at moren din lyver og overdriver bare fordi hun er moren din. Noen må korrigere henne. Hadde de andre tatt henne for seg innimellom (slik de burde) så hadde du sluppet være den som oppdrar henne. For det må gjøres. Dersom ingen korrigerer oss livet gjennom blir vi veldig lite likandes mennesker. Så ikke slutt med å korrigere henne. Da har hun jo ingen som bryr seg nok til å ville gjøre henne likandes. Og det er en trist skjebne som jeg ikke unner noen. Anonymkode: 802d9...127 2
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2020 #5 Skrevet 23. februar 2020 På 16.2.2020 den 13.29, AnonymBruker skrev: Høres ut som du trenger å prate med en profesjonell. Det virker som om du kanaliserer ett eller annet ut mot henne. Anonymkode: 0cf8c...963 Enig, jeg tror det kan vøre hensiktsmessig for deg å snakke med en profesjonell, utenforstående part. Anonymkode: ee320...179 1
origin Skrevet 23. februar 2020 #6 Skrevet 23. februar 2020 Jeg tenker også at det ligger ting fra oppveksten her 2
Sensi Skrevet 23. februar 2020 #7 Skrevet 23. februar 2020 Jeg tenker du må snakke med moren din om det. Fortell hvordan du har det. St det bare skjer men at du blir lei deg. Det kan være starten på at du klarer å endre deg. 1
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2020 #8 Skrevet 23. februar 2020 Jeg kan reagere helt ekstremt bare jeg får en melding av moren min. Jeg er uendelig glad i henne, men hun har noen sider ved seg som trigger ett eller annet urinstinkt i meg. Jeg takler det ved å begrense kontakten i perioder, det er det eneste som funker. Anonymkode: bb288...2fb
origin Skrevet 24. februar 2020 #9 Skrevet 24. februar 2020 Oppsøk behandling om mulig. Ingen skam i det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå