Han har innrømmet å ha vært emosjonelt utro/forelsket i en annen i 1,5 år

[~ m a u d e ~]

.

Endret 14. september 2021 av ~ m a u d e ~

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han sa han måtte snakke med meg. Siden det nå var 6 mnd siden bruddet mellom han og den andre, så klarte han å si det til meg. Nå hadde han fått det litt på avstand. 

Han forteller da, en kveld vi satt der i sofaen, at han forelsket seg i ei dame for nesten 2 år siden. Hun er 12 år yngre enn meg (selvsagt) og han beskriver henne som veldig vakker. Jeg har ikke ønsket se bilde av henne (han har visst fortsatt et lagret på telefonen, den idioten!), jeg har derimot fått innblikk i en del meldinger, men han sa han hadde slettet de heftigste.

Disse to har virkelig vært på "følelses-galleien". De har vært så forelsket i hverandre, så betatt, så glade i hverandre og bare lengtet etter  å elske med hverandre. Mannen min sier det er han som har holdt igjen. Hun er forresten ikke gift og alt begynte som et vennskap mellom dem, der han støttet henne i en vanskelig sak. 

Han sier han har vært farlig nære å elske henne. Han inrrømmrer at han aldri har hatt så sterke følelser noen gang, ikke en gang for meg. 

Han sier at det nå er over. Hun har gått videre, han har gått videre, og det var han som avsluttet det mellom dem pga dårlig samvittighet overfor meg. Når jeg spør om han vurderte gå fra meg, sier han at han var innom tanken, men slo det vekk fordi vi har så sterke bånd og vært gift i så mange år (30!!). Vi begynner dessuten dra på åra (55/60) og han syns det er skummelt å gå fra alt det vante, alle rutiner, og en "snill og god kone som han aldri har kranglet med". Det var hans ord. Han sier han er glad i meg, at han liker tryggheten vi deler, livet som er godt og fint med barna og barnebarna i nærheten, med våre små turer til hytta og ut i båten. Men han sier han savner lidenskap, sex, det å kjenne seg elsket og anerkjent. Han trengte oppmerksomhet, hadde i grunnen sluttet å være glad i meg da han traff henne. Sier nå at han likevel er glad i meg, at han fant litt tilbake til meg i alt det han fikk av henne. Hun bygde han opp igjen, sier han.

Det skal sies at han har rett. Jeg var ikke meg selv i en periode. Mistet to nære og var i sorg. Var nok litt grinete og sur den tiden, samt at jeg led av depresjon. Jeg merket at han blomstret en periode og han ble usedvanlig fjern og distansert. Var ofte for sent hjemme fra jobb og han har innrømmet at han da traff henne eller snakket med henne. Han sier de ikke har ligget sammen.Og det er han stolt av at han har klart å la være...(!!?)

Hvordan ville dere tatt dette? Hva bør jeg gjøre? Han har "nesten elsket henne" sier han! Det er sterke saker. Betyr det at han enda føler så sterkt eller kan det ha gått over? Jeg opplever at han får stjerner i øynene når han snakker om henne, og samtidig virker han trist over at det er over. Og på den annen siden, veldig opptatt av å si hvor glad han er i meg!! Men tenk om han enda savner henne. Tenk om han innerst inne skulle ønske seg henne. Han gjorde bare det som var rett, ved å bli hos meg. Han våget ikke noe annet. Og han ønsket ikke knuse meg som han sa. Det tyder jo på at han har tenkt tanken å gå fra meg

HVA gjør jeg med dette? er lei meg, såret, skuffet, overrasket...Han har aldri vært utro noen gang. 

Anonymkode: 6676f...6b3

Dette skjer, livet skjer. Bruk mye penger på deg selv og be ham med på en romantisk tur til Paris. Prat og gå videre.

Anonymkode: 1624d...3c8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Nei de har ikke ligget sammen. Han vet at om han hadde gjort det, hadde jeg kastet ham ut.  

Anonymkode: 6676f...6b3

Der har du grunnet til at han ikke innrømmer sex. 

Anonymkode: ab076...70b

[Nymerïa]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette skjer, livet skjer. Bruk mye penger på deg selv og be ham med på en romantisk tur til Paris. Prat og gå videre.

Anonymkode: 1624d...3c8

Hvorfor skal TS be han om noe som helst? Hvis det skal ryddes opp i dette er det i så fall mannen som skal invitere.

[Gjest rabrabara]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her. Nei de har ikke ligget sammen. Han vet at om han hadde gjort det, hadde jeg kastet ham ut. Han vet også at jeg i alle år har sagt at jeg nok ville tolerere emosjonelt utroskap bedre enn fysisk. 

Anonymkode: 6676f...6b3

Ikke for å være slem, men han vet at du hadde kastet han ut om du VISSTE han var fysisk utro. Og det kan du jo ikke vite, du må bare ta hans ord for det... Jeg hadde ikke trodd på han. 

[AnonymBruker]

Tror nok ikke jeg ville orket å leve med en som valgte å leve med meg fordi det kjennes trygt, mens har sterkere følelser for en annen. Jeg synes han er feig som ikke valgte den han hadde sterkest følelser for. Og ufølsom overfor deg ved å fortelle deg om henne når han har valgt å være hos deg. 

Anonymkode: 51c87...3ce

[AnonymBruker]

33 minutter siden, ~ m a u d e ~ skrev:

...jeg ville nok antageligvis ikke klart å leve så nært innpå en person uten å være så pass intim at jeg ville merket det godt, og spurt etter, hvis han var på vei til å elske noen andre. Eller hvis han brydde seg tilsvarende lite om meg og mitt liv og mine følelser, til å ikke fange opp slike ting. 

Så jeg må si jeg kan forstå mannen din, i det minste.

Det virker bare så kaldt og så kjølig og så tørt, mellom dere. Følelsesmessig flatt. Som om dere ikke egentlig kjenner hverandre eller prater med hverandre. Bare lever side om side og unngår å ha sex med andre, eller gjøre andre gale ting.

Jeg tror han forteller deg dette her for å skape en reaksjon.

Ikke for å såre deg, men for å vekke deg.

Alle dere som henger dere opp i detaljer og feil og problemer, hva er greia? 

Dere er opptatt av om han elsker henne, men ikke om hun elsker han?

Det er jo typisk.

Når menn sliter, skal kona være der for ham. Har han livskrise eller 40-årskrise eller you name it, skal hun bare skru ned forventninger og være tålmodig. Ikke reagere som om det han gjør teller, selv om det kan oppfattes som kjølig eller sårende. 

Mens når dama er i dyp sorg pga dødsfall eller andre alvorlige ting som rokker ved livet, blir mannen stressa og synes enten synd på seg selv eller fisker etter andre kvinnners oppmerksomhet som erstatning,sia kona ikke "leverer". Og når hans hemmelige liv kommer for en dag, skal hun skal klandre seg selv fordi hun ikke så mannen (samtidig som hun selv var i krise og kanskje kunne trenge ei hånd selv), det er dypest sett hennes feil.

Hvorfor er det kun kvinner som forventes å takle livets påkjenninger uten å forlate partner eller være utro? 

Anonymkode: 9ec5c...315

[AnonymBruker]

Alt koker ned til om du greier å tilgi med tiden.

Jeg har selv fra tid til annen kjent på sommerfugler i magen i forhold til andre menn i løpet av et langt samliv, det tror jeg er vanlig. Men da har jeg selvfølgelig ikke delt dem med vedkommende, eller blåst på flammen for å se om det tar fyr.

Da trekker man seg unna og sørger for å ikke involvere seg. Det har ikke din mann gjort. Han har holdt på en stund, løyet for deg, tillatt seg selv å leke med tanken, vært fortrolig med henne og delt nærhet. 

Ut fra det du skriver er det vanskelig å se at grunnene hans til å velge deg, handler om å elske deg. 

Og om han er Mann58 som det lenkes til, så er det i alle fall ikke noe å tenke på. 

Anonymkode: 92ebb...fd5

[AnonymBruker]

Men TS... hva føler DU for HAM?

Anonymkode: 6234b...511

[Blondine]

1 time siden, esmer skrev:

Kjære deg. Jeg er "bare" 23 år gammel og kanskje jeg ikke har noe jeg skulle sagt på grunn av manglende livserfaring. Dere har tross alt holdt sammen i 30 år. 

Mannen din har behandlet deg uten respekt! Han er stolt over at han har klart å ikke ligge med henne? Klapp på skulderen, denne mannen fortjener en medalje. 

Han har gått bak ryggen din, ydmyket dine følelser og rett og slett vært egoistisk. 
Jeg ser at du ubevisst prøver å ta ansvar for hans handlinger ved å nevne at du har vært i sorg og deprimert i en periode. Det gjør det jo bare enda verre - han har sveket deg når du trengte han mest. 

Vanskelig å si hva du skal gjøre når det ikke er fysisk utroskap det er snakk om. Men for meg høres dette ikke ut som en liten betatthet.

Det jeg tror du bør gjøre, er å tenke om han elsker deg eller om han elsker deg fordi du gir han de trygge rammene han ikke tørr å bryte helt ut av. 

Klem til deg, TS ❤️ 

Kloke ord fra en «ung dame»!

[AnonymBruker]

Virker som han prøver å få frem at han hadde så utrolig sterke følelser, og dermed skal du bare være glad for at han ikke gikk lengre. At han har vært flink. Det har han ikke. Det øyeblikket han skjønte hvor dette bar skulle han kuttet kontakten.

Du var i sorg? I en slik periode tar man seg ikke nær av at partner er distansert, da støtter man og spør seg selv "hva kan jeg gjøre for at hun skal ha det bra?" I perioder klarer ikke begge å kjempe for forholdet, da må den som ikke står i krise passe på forholdet for begge to. Du stod plutselig i masse vondt og han bestemte seg for å gi f. Han vil garantert påstå at det VALGTE han ikke, men han er voksen. Hvor mye tid man bruker på damer utenfor ekteskapet er noe han helt klart velger. 

Hvor mye av deres tid har han brukt på henne? Har dere felles økonomi? Hvor mye av deres felles resurser (tid, penger og fokus på parrelasjonen) har han brukt på denne kvinnen? 

Virker som du bruker mye tid på å frykte å "tape" om du sammenligner deg med denne damen, og om han elsker deg. Hun er seg og du er deg, ingen er "bedre". Det er HAN som har tatt noen valg som han regner med å komme unna med. Han har kastet en atombombe inn i forholdet deres som han har forårsaket, og så er du redd for om HAN elsker deg? Elsker du ham? 

Anonymkode: fd124...f23

[Mann10]

Har vært gjennom det samme. Jeg elsket ei anna dame. Var for feig til å gå. Vi ble oppdaget og kjerringa klikka. Vi gjorde parterapi osv.. romantiske turer (som bare blir falskt siden vi skulle prøve så hardt å få det til å fungere igjen)..vi gikk hvert til vårt etter et år med prøving. Så da mistet jeg to damer. Kona og drømmedama. Kona burde jeg vært ærlig og skilt meg fra tidligere slik at jeg ikke havnet i den idiotiske situasjonen jeg selv skapte. For kona var det minst like ille at den andre kvinnen ble min «nærmeste» i hjertet som fysisk utroskap. Gjør deg selv en tjeneste og ikke kast bort tiden. Høres dessuten ut som om mannen din og kjæresten hans bør få et forsøk sammen. Hvis han hadde vært ferdig med henne så hadde han ikke hatt dette behovet for å fortelle deg. Han har kjærlighetssorg og trenger deg til å trøste han. Det lukter Mann58 av hele innlegget. 

[Jessic_a]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har han endelig fortalt det : 

 

Anonymkode: 8166e...f01

Shit 😱

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Mann10 skrev:

Har vært gjennom det samme. Jeg elsket ei anna dame. Var for feig til å gå. Vi ble oppdaget og kjerringa klikka. Vi gjorde parterapi osv.. romantiske turer (som bare blir falskt siden vi skulle prøve så hardt å få det til å fungere igjen)..vi gikk hvert til vårt etter et år med prøving. Så da mistet jeg to damer. Kona og drømmedama. Kona burde jeg vært ærlig og skilt meg fra tidligere slik at jeg ikke havnet i den idiotiske situasjonen jeg selv skapte. For kona var det minst like ille at den andre kvinnen ble min «nærmeste» i hjertet som fysisk utroskap. Gjør deg selv en tjeneste og ikke kast bort tiden. Høres dessuten ut som om mannen din og kjæresten hans bør få et forsøk sammen. Hvis han hadde vært ferdig med henne så hadde han ikke hatt dette behovet for å fortelle deg. Han har kjærlighetssorg og trenger deg til å trøste han. Det lukter Mann58 av hele innlegget. 

Signerer denne! Tydelig at mannen din velger deg for du er det «enkle» valget. Det er ikke bare å bryte opp ett langt ekteskap i deres alder, han er nok veldig usikker og redd for hva han får med den andre kvinnen. Men bare det at han har hatt ett forhold til en annen kvinne i 1,5 år, som faktisk er en god stund når man også lever i ett forhold med ei annen, så sier det at dette er «noe» for han. Vil du ikke alltid lure på om han tenker på henne, om du velger fortsette med han? Når dere har sex, er det hun han fantaserer om? Hva om han aldri klarer glemme hun og alltid vil lure på, hva/hvis? Det er naturlig å bli betatt av andre i løpet av ett langt ekteskap, men da gjør man ikke noe med det, han har latt det gå 1 år og 6 måneder! Med viten og vilje gått bak ryggen din for at han har følelser for en annen kvinne. Det er ett sånt svik at det bør ikke tilgis. Du vil med stor sannsynlighet aldri føle deg «god nok» for han, du vil alltid lure på, om han tenker på hun andre. Orker du å leve sånn?

Anonymkode: 8e6f3...b36

[Jessic_a]

Kjære ts. Jeg var akkurat hos ei venninne som for et år siden opplevde at mannen var emosjonelt utro. Han ble betatt og forelsket av en femten år yngre kollega. Han har lovet å skjerpe seg, men for noen uker siden fikk venninna mi vite at han har valgt elskerinnen. Han var hele tiden ute ette trøst for å komme over den kvinnen han egentlig elsket. Han klarte rett og slett ikke å leve uten henne, sa han.

Aldri om jeg hadde utsatt meg selv for et slikt forhold. Gå videre. La elskerinnen få han. Du fortjener bedre 

[Era Vulgaris]

Dere har levd sammen i 30 år. Det er ikke verken uvanlig eller unaturlig at man kan få følelser for andre enn partneren gjennom et så langt samliv. Det hadde jeg nok ikke hatt så store problemer med å forstå og tilgi. Det jeg hadde stilt spørsmål ved, er hvorfor han forteller deg det nå, etter at det er avsluttet? 

At han distanserer seg når du er i sorg, og søker utover i stedet for å støtte deg (dine nære er vel også nære for han?), framstår som om dere ikke er så påkoblet som par. Hvordan er kommunikasjonen, nærheten og interessen mellom dere? Kanskje dere kan ha godt av parterapi hvis dere velger å gå videre sammen.

[Oppreist]

...

Endret 15. februar 2020 av Oppreist
Skrev i feil innlegg

[~ m a u d e ~]

.

Endret 14. september 2021 av ~ m a u d e ~

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Firebarnsmor86 skrev:

Kjære ts. Jeg var akkurat hos ei venninne som for et år siden opplevde at mannen var emosjonelt utro. Han ble betatt og forelsket av en femten år yngre kollega. Han har lovet å skjerpe seg, men for noen uker siden fikk venninna mi vite at han har valgt elskerinnen. Han var hele tiden ute ette trøst for å komme over den kvinnen han egentlig elsket. Han klarte rett og slett ikke å leve uten henne, sa han.

Aldri om jeg hadde utsatt meg selv for et slikt forhold. Gå videre. La elskerinnen få han. Du fortjener bedre 

Han avsluttet utroskapen da hun fant ut, også har nå nylig valgt å gå for elskerinnen? Prøvde din venninne og han å fikse ekteskapet, men så klarte han ikke glemme hun andre? Er i en litt lignende situasjon nå, så derfor jeg lurer. Ikke meningen å kuppe tråden.

Anonymkode: 8e6f3...b36

[Mann10]

Kona mi utgjorde ikke et problem. Hun gjorde alt «rett». Rart hvordan du på død og liv skal ha det til at det er begges skyld i at noen er utro fordi man har mistet hverandre langs veien. At jeg var utro var 100% min skyld. Kona mi og jeg hadde det faktisk fint samtidig med at jeg falt for noen andre. Den andre kvinnen passet rett og slett bedre til meg personlighetsmessig. Jeg var bare feig som ikke turte å ta steget. Man tar et VALG når man er utro, uansett hvordan man har det i nåværende forhold. Kona lot meg ikke «falle» ut av forholdet. Det klarte jeg fint selv.