Hva kan jeg gjøre for min venninne? Hun er blitt alene med tre barn...

[AnonymBruker]

Min venninne er brått blitt alene med tre barn. De er alle under 10 og det er krevende. Minste er 3. 

Mannen hennes ble akutt pyskisk syk og svært aggresiv. Min venninne havnet på akkutten med brukket ribbein og blått øye- Barna har visst også blitt slått. Dette har heldigvis ikke pågått for lenge, hun kom seg ut av det med hjelp, men hun er svært nedbrutt. Opplever at hun er i sorg over å miste mannen sin som faktisk alltid har vært så snill og skjønn.. Han har fått besøksforbud og legges visst snart inn på psyk for å få behandling. Jeg aner ikke om de finner sammen igjen med tiden. Noe alvorlig galt må jo ha skjedd ham, siden han oppfører seg slik.

Jeg lurer nå på hvordan jeg best mulig kan hjelpe i en vanskelig tid? Jeg har dukket opp på døren med nybakte brød og boller, jeg har tilbudt meg å vaske huset (men hun takker nei, for hun liker ikke be om hjelp). Hva kan jeg gjøre? hun trenger noen som vasker i huset. finnes det noen som gjør slikt  i kommunen? kan man få hjelp der? eller frivillighetssentralen? hun har tre barn som skal følges opp, hun er alene helt brått og i dyp sorg. Hun er jo også skadet etter vold.

Kan noen fortelle meg hvor jeg kan begynne for å skaffe henne hjelp? (og før noen spør, ja, de har noen som følger dem opp fra kriseteam tror jeg det var)

Anonymkode: 94c13...69d

[AnonymBruker]

Så fint at du ønsker å hjelpe. Jeg har selv 3 små barn og tenker at hvis jeg ble alene hadde jeg blitt veldig glad om noen av og til ville passe ungene slik at jeg kunne funnet på noe (gått på shopping, kino, kafé, gå en tur e.l.). Ellers hadde jeg også blitt glad hvis noen kom hjem til meg, hadde handlet inn til middag og lagde middag for meg en dag. Komt på besøk når ungene er i seng og holdt meg med selskap når jeg hadde vært «låst» til hjemmet. 

Anonymkode: ea4be...5f8

[Gneis]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fint at du ønsker å hjelpe. Jeg har selv 3 små barn og tenker at hvis jeg ble alene hadde jeg blitt veldig glad om noen av og til ville passe ungene slik at jeg kunne funnet på noe (gått på shopping, kino, kafé, gå en tur e.l.). Ellers hadde jeg også blitt glad hvis noen kom hjem til meg, hadde handlet inn til middag og lagde middag for meg en dag. Komt på besøk når ungene er i seng og holdt meg med selskap når jeg hadde vært «låst» til hjemmet. 

Anonymkode: ea4be...5f8

Underskriver denne. 

[AnonymBruker]

Ikke enig med de andre her. Det du burde gjøre er å stille opp for barna. Tipper hun har lite ork til å gjøre noe ekstra for dem. Så istedet for å tilby deg å være barnevakt så hun kan går på kafé eller shopping (hallo! Tipper det er det siste hun har lyst til), så ta heller med deg barna i svømmehallen, hjem til deg for å male/bake, i lekeland  eller på kino. Det tror jeg hadde blitt satt veldig pris på.

Anonymkode: 15862...d79

[AnonymBruker]

Ta med barna it av huset slik at hun får litt egentid. Tilby deg å hente i barnehagen. Bli kjent med 3-åringen slik at du iallefall kan ta med deg det mest krevende barnet på overnatting etterhvert. 

Ikke spør og grav for mye. Bare vær tilstede og vær tilgjengelig. 

Anonymkode: 67eff...721

[AnonymBruker]

Tilby deg å sitte barnevakt og send henne på spa/til frisøren/andre ting hun trenger/vil gjøre - enten det er «meg-tid» eller viktigere ting som psykolog

Anonymkode: 451c4...aa2

[Gjest Dævendøtte]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ikke enig med de andre her. Det du burde gjøre er å stille opp for barna. Tipper hun har lite ork til å gjøre noe ekstra for dem. Så istedet for å tilby deg å være barnevakt så hun kan går på kafé eller shopping (hallo! Tipper det er det siste hun har lyst til), så ta heller med deg barna i svømmehallen, hjem til deg for å male/bake, i lekeland  eller på kino. Det tror jeg hadde blitt satt veldig pris på.

Anonymkode: 15862...d79

Enig, hadde gjort noe med barna, kanskje en fast dag i uka om det går an. Hente alle sammen etter barnehage/skole og levert de senere på kvelden. Hadde jeg hatt mulighet, kanskje hatt de over natta en gang i blant. 

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert hun vil gå fra barna etter et sånt traume. Kanskje føler hun for å ha øynene på dem hele tida. Du må jo bare snakke med henne om hva hun kan tenke seg. Ta med mat og gå på besøk.

Anonymkode: 1a808...86d

[AnonymBruker]

Ikke spør om hun vil ha hjelp, men bare gi henne hjelp. «På søndag kommer jeg og hjelper deg å vaske huset», eller «jeg vil passe barna dine en hel dag/kveld, du velger dag!» «Kan jeg få ta med barna til lekeland på lørdag?» «Jeg vil komme en dag og lage middag til dere alle sammen, så handler jeg inn mat til resten av uka samtidig.» Eller noe annet. Det er så lett å si nei takk når noen spør om du trenger hjelp, eller sier «si i fra om du trenger noe!» Å være konkret er bedre. Men du kjenner henne best, og vet hva som kan oppleves for invaderende/masete og ikke. Mennesker er jo forskjellige.

Å bare være tilgjengelig for å prate er noe de aller fleste setter pris på. Men ikke vent til hun tar kontakt eller initiativ.

Anonymkode: 5c8ca...371

[AnonymBruker]

Stikk innom med kake til en kopp kaffe. Bare si at du er der for henne og det er bare å spørre hvis hun trenger hjelp. 

Inviter henne og barna med på tur. Mye enklere å gå ut med en annen voksen og tre barn. 

Inviter til middag hjemme hos deg. Hun slippet å lage mat og vaske opp og får hyggelig tid sammen. Det gjelder barna også. 

Kom på besøk etter at barna har lagt seg for å se en film sammen. 

Anonymkode: 7ad80...680

[Jessic_a]

Så fint tenkt av deg 😊 Jeg pleier å passe barna til ei venninne som dessverre ble enke altfor tidlig så hun kan få en fredag i fred. Noen ganger handler jeg for begge familiene og legger mat utenfor døra mens hun er på jobb. Jeg har også laget ekstra stor middag noen ganger og levert til henne og barna. Tre barn er mye å takle. Det er så overveldende å måtte ta av seg så mange mens man er i sorg. Det beste du kan gjøre for henne er egentlig å lytte til henne💚 

Jeg spurte min venninne hva hun trengte av meg og hun sa det jeg kunne tilby. Det er som regel å handle og passe barna. 

[AnonymBruker]

Jeg havnet selv i en lignende situasjon, og ønsker fortsatt ikke barnepass før vi er klare for det. Det kan ta år... Jeg har ikke spakveld på ønskelista når barna er livredde mor skal gå ut døra for og si det sånn. Men å få hjelp til og rekke foreldremøter, psykologtimer osv gjør hverdagen lettere. Eller bare sette på oppvaskmaskinen og få høre at: « jeg vet at vonde tanker tar enormt med energi, så i dag setter JEG på oppvaskmaskin» Det er dessverre vanskelig og be om hjelp selv. Hjernen er ødelagt etter mishandling, og jeg tror nok dessverre det har pågått i mange år. Det er bare lettere og si det slik hun sa det. Psykisk er mer vondt enn slag... La hun snakke om det psykiske.
Spør hvilke dager i framtid hun MÅ gå på noe og avtal. Har du muligheten til å holde henne med selskap en fast kveld i uka så kan det være et høydepunkt. Lag sunn mat til henne! Og å gå i svømmehall, arrangementer, tivoli, kino osv er noe jeg ville satt pris på om noen ble med meg på.

Anonymkode: b5953...b1a

[AnonymBruker]

Du må jo selv se an deres forhold, men jeg ville tilbudt meg å overnatte hos dem, ha dem hos meg, passe barna, invitere alle fire på middag hjemme, eveneutelt kino, svømmehall osv. Hadde det passet seg sånn og jeg var helt sikker på at det var ønskelig, hadde jeg sovet der noen netter eller latt de komme å bo hos meg hvis jeg hadde plass. Da kunne jeg hjulpet til med vekking, frokost, lekser, henting og bringing, matlaging, men samtidig la henne ta ansvar.

Uansett ville jeg bare vært litt mer på og spurt om jeg skulle komme bort en kveld og se film, lage middag. Si at hun bare må ringe om så på natta hvis hun blir redd osv. 

Anonymkode: dcce9...15c

[AnonymBruker]

Lag middag og ta hele oppvasken hjemme hos henne. Hvis hun ikke synes det er for invaderende, så ta en vaskerunde hos henne. Gjerne en gang i uka. Underhold ungene litt. 

Jeg har ikke vært alene med tre stk, men jeg ble alene med en baby. Det å få middag og hendene fri et par timer (mens jeg var tilstede) og barnepass til nødvendige ærend var det som hjalp meg mest. 

Anonymkode: 4b42f...fe8

[AnonymBruker]

Hadde ei venninne som sliter psykisk. Hun takket nei til hjelp med husarbeid. Jeg visste det tyngden på henne mye. 
En dag så møtte jeg bare opp på døren med vaskebøtta og sa at jeg var her for å hjelpe henne. Fortalte at jeg ikke dømte henne. Forklarte at hvis jeg hjalp henne så slapp det en bør fra skuldrene hennes. 
Jeg drar innom iblant når jeg vet hun har en dårlig periode. Hun setter pris på det nå og hun sa at hun skammet seg veldig før. Hun isolerte seg. 
 

Venninnen din går gjennom en tøff periode nå. Hun trenger din støtte. Om du så er der kun som emosjonell støtte. Men jeg vet det ligger langt inne å åpne seg selv og sine svakheter til andre. Ingen skam å trenge hjelp. Kanskje en dag du trenger hjelp fra henne ? 
 

Sett deg ned å snakk med henne. Ved at du hjelper henne med praktiske ting nå mens det stormer mest så får hun en liten bør bort fra skuldrene slik at hun får tilbringe tid med barna uten å ha dårlig samvittighet ovenfor husarbeid som ikke blir gjort. 

Anonymkode: 49c3c...828

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom noe lignende, og den beste støtten var den som kom og laget sunn og næringsrik middag og snakket med meg på kvelden. 

Barnepass kan du heller tilby på sikt. 

Anonymkode: aaf3b...699

[AnonymBruker]

I akuttfasen ville jeg fokusert på å være med familien. Lag middag, hjelp med legging. Vær med mammaen etter leggetid for selskap og lytting. 
etterhvert kan det være aktuelt med å passe barna og slikt, men kanskje like gjerne ta med barna ut en tur så mor får hvilt eller gjort litt i huset som hun har tenkt på. Jeg har også tre barn, og jeg er alltid veldig glad i å få være litt alene hjemme. Da får jeg gjerne gjort unna noe jeg har tenkt på en stund. Eller så kan du spørre henne hva hun ønsker. Har hun familie som til stadighet passer barna, kan du jo be henne på kino eller noe.  

Anonymkode: 86327...001