Hvordan skal jeg forholde meg til søsteren min?

[AnonymBruker]

 Jeg har en søster som jeg misliker og det er veldig synd at vi har et dårlig forhold,og jeg føler det hennes skyld. Jeg har en kronisk skade som gjør at jeg dessverre ikke har mulighet til å gå på ski, jogge, gå fjellturer.. Jeg klarer heller ikke å være sosial med høy lyd og mye mennesker, eller reise på ferie. Har personlig assistent og hjemmehjelp. Er ufør, leier nå bolig og bruker alle pengene mine på behandling. Jeg solgte boligen min for å frigjøre midler som jeg kan bruke på behandling,men jeg blir aldri frisk. Søsteren min har vondt i ryggen og har fått beskjed at eneste medisin og behandling er å være fysisk aktiv. Hun er også veldig opptatt av å holde seg slank, og har alltid vært fysisk aktiv så da passer jo dette bra. Saken er den at hun klager hele tiden over hvor jævlig det er at de ikke kan operere ryggen hennes og at hun må holde seg aktiv. Hun er på tur et par ganger i uken, i tillegg trener hun styrke og kondisjon. Hun er i full jobb,bil og egen bolig. Hvis jeg sier noe om mine symptomer bjeffer hun til meg med en gang at hun har en rygg de ikke kan operere, og at hun må ta smertestillende og holde seg aktiv resten av livet. Akkurat nå er vi begge to på besøk hos våre foreldre, og i dag er det strålende sol ute og knallføre. Hun dro av gårde til fjells på ski mens jeg sitter her inne og klapper katten og skulle ønske jeg også kunne vært fysisk aktiv slik som før. Ikke en eneste gang har hun forståelse for mine plager eller sier det er trist at jeg ikke kan klare det samme som henne. Det er ikke noe hyggelig  at folk synes synd på deg men av og til er det godt å bli sett. 

Anonymkode: 39862...2c6

[Maleficenta]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg har en søster som jeg misliker og det er veldig synd at vi har et dårlig forhold,og jeg føler det hennes skyld. Jeg har en kronisk skade som gjør at jeg dessverre ikke har mulighet til å gå på ski, jogge, gå fjellturer.. Jeg klarer heller ikke å være sosial med høy lyd og mye mennesker, eller reise på ferie. Har personlig assistent og hjemmehjelp. Er ufør, leier nå bolig og bruker alle pengene mine på behandling. Jeg solgte boligen min for å frigjøre midler som jeg kan bruke på behandling,men jeg blir aldri frisk. Søsteren min har vondt i ryggen og har fått beskjed at eneste medisin og behandling er å være fysisk aktiv. Hun er også veldig opptatt av å holde seg slank, og har alltid vært fysisk aktiv så da passer jo dette bra. Saken er den at hun klager hele tiden over hvor jævlig det er at de ikke kan operere ryggen hennes og at hun må holde seg aktiv. Hun er på tur et par ganger i uken, i tillegg trener hun styrke og kondisjon. Hun er i full jobb,bil og egen bolig. Hvis jeg sier noe om mine symptomer bjeffer hun til meg med en gang at hun har en rygg de ikke kan operere, og at hun må ta smertestillende og holde seg aktiv resten av livet. Akkurat nå er vi begge to på besøk hos våre foreldre, og i dag er det strålende sol ute og knallføre. Hun dro av gårde til fjells på ski mens jeg sitter her inne og klapper katten og skulle ønske jeg også kunne vært fysisk aktiv slik som før. Ikke en eneste gang har hun forståelse for mine plager eller sier det er trist at jeg ikke kan klare det samme som henne. Det er ikke noe hyggelig  at folk synes synd på deg men av og til er det godt å bli sett. 

Anonymkode: 39862...2c6

Hm. Hun klager over at hun kan løpe på fjellet og være fysisk aktiv, når du er ufør og ikke kan være det? For en selvsentrert b.... Må du forholde deg til henne? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Maleficenta skrev:

Hm. Hun klager over at hun kan løpe på fjellet og være fysisk aktiv, når du er ufør og ikke kan være det? For en selvsentrert b.... Må du forholde deg til henne? 

Vi bor i hver vår by og har minimal kontakt men de få gangene i året jeg er hjemme hos våre foreldre så er hun der hele tiden. Jeg har sagt både til henne og våre foreldre at jeg synes det er godt å ha litt ro og fred når jeg er der, ønsker ikke at hun skal være der så mye for jeg klarer ikke så mye styr,men hun er der hver gang og prater og klager mye over livet sitt, dessuten blir jeg veldig lei meg over å se at hun ikke verdsetter det hun har. Jeg forstår at hun er frustrert og lei seg for ryggen men jeg synes det er veldig rart at hun ikke setter pris på at hun klarer å holde seg aktiv og ser hva hun kan klare i forhold til meg. Før jeg skadet meg for 15 år siden var jeg også ganske aktiv, og elsket og gå lange fjellturer på ski og å være på fjellet. 

Anonymkode: 39862...2c6

[AnonymBruker]

Altså, det er jo ikke bare du som har det ille. Ja, hun kan være aktiv og det hjelper hennes tilstand, men det betyr jo ikke at hun ikke er smertepåvirket. 

Dere bør heller være der for hverandre i stedet for å konkurrere om hvem som har det verst. 

Anonymkode: 135d0...301

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså, det er jo ikke bare du som har det ille. Ja, hun kan være aktiv og det hjelper hennes tilstand, men det betyr jo ikke at hun ikke er smertepåvirket. 

Dere bør heller være der for hverandre i stedet for å konkurrere om hvem som har det verst. 

Anonymkode: 135d0...301

Jeg er enig i det men hun bagatelliserer mine plager og min situasjon og prater kun om hvor ille hun har det. Jeg synes hun er veldig selvsentrert. Jeg sammenligner meg ofte med folk som har det mye verre enn meg,og siden jeg ikke er helt grønnsak så klarer jeg faktisk ting som andre ikke klarer og da er jeg glad for det. Min søster tenker at hun har det verst av alle. Hun kunne faktisk hatt tilleggsplager som gjorde at hun ikke klarte å være aktiv. 

Ts. 

Anonymkode: 39862...2c6

[AnonymBruker]

Jeg forstår at det er tungt for deg å forholde deg til din søster når hun er så lite forståelsesfull overfor deg. Du kan velge å svare henne når hun blir frekk og bagatelliserer dine plager. Si at du synes i hvert fall hun er heldig som har muligheten til å være fysisk aktiv, noe du ikke har. Hvis hun ikke vil høre på deg, og ikke skjerper seg, vil jeg bare råde deg til å ha minst mulig med henne å gjøre. Kanskje du kan spørre foreldrene dine om å besøke dem noen ganger når hun ikke er der.

Anonymkode: 533a3...f8f

[AnonymBruker]

Kanskje hun synes du klager mye, og kontrer med å snakke om sine plager så du ser hvor irriterende det er for henne. Fortjener ikke hun også fred og ro, eller er det bare for deg? 

Anonymkode: f281b...d90

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det er tungt for deg å forholde deg til din søster når hun er så lite forståelsesfull overfor deg. Du kan velge å svare henne når hun blir frekk og bagatelliserer dine plager. Si at du synes i hvert fall hun er heldig som har muligheten til å være fysisk aktiv, noe du ikke har. Hvis hun ikke vil høre på deg, og ikke skjerper seg, vil jeg bare råde deg til å ha minst mulig med henne å gjøre. Kanskje du kan spørre foreldrene dine om å besøke dem noen ganger når hun ikke er der.

Anonymkode: 533a3...f8f

Jeg har sagt det til henne, men da sier hun har ikke noe annet valg enn å være aktiv. Så sier jeg at hun kunne jo ha vært i dårligere form, dvs så sterke smerter eller tilleggsplager som  hadde hindret henne i å være aktiv, men Det virker som en ikke forstår at det går an å være dårligere. Jeg sier til mine foreldre når jeg skal dit at jeg ikke ønsker at søsteren min skal være der eller at hun ikke trenger å være der hele uken, men hun dukker opp hver gang. De tør ikke å si noe til henne.. 

Ts

Anonymkode: 39862...2c6

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje hun synes du klager mye, og kontrer med å snakke om sine plager så du ser hvor irriterende det er for henne. Fortjener ikke hun også fred og ro, eller er det bare for deg? 

Anonymkode: f281b...d90

Jeg sier veldig lite om mine plager fordi de er veldig komplekse og vanskelig å forstå, mens ryggplager er lettere å forstå for alle. Hun har ikke noe behov for fred og ro, hun er aktiv og holder på med ting hele tiden og har ikke problemer med lite energi eller høy lyd. Hun kommer til mine foreldre veldig ofte fordi de bor landlig til og da er det større muligheter for henne å være aktiv samtidig som det sikkert er avslappende og behagelig for henne å være der. 

Ts

Anonymkode: 39862...2c6

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har sagt det til henne, men da sier hun har ikke noe annet valg enn å være aktiv. Så sier jeg at hun kunne jo ha vært i dårligere form, dvs så sterke smerter eller tilleggsplager som  hadde hindret henne i å være aktiv, men Det virker som en ikke forstår at det går an å være dårligere. Jeg sier til mine foreldre når jeg skal dit at jeg ikke ønsker at søsteren min skal være der eller at hun ikke trenger å være der hele uken, men hun dukker opp hver gang. De tør ikke å si noe til henne.. 

Ts

Anonymkode: 39862...2c6

Dine foreldre er altså konfliktskye. Kanskje ikke så rart søsteren din har fått utvikle seg til å blir så klagende og krevende da, når hun ikke blir motsagt av dem.   Men da ville jeg selv snakket med søsteren din og på en rolig og saklig måte sagt at du har behov for fred og ro når du er på besøk hos foreldrene dine, at du blir såret av hennes bagatellisering av dine plager, og sliten av hennes gjentatte klaging over sine plager. At du derfor vil velge å besøke foreldrene dine noen ganger når hun ikke er der, og at du vil avtale tid med henne for dette. 

Anonymkode: 533a3...f8f

[AnonymBruker]

Første bud. Slutt å prat om hvor vondt du har det og hvor mye smerter du har. Du har fortalt det flere ganger og hun er fullt ut informert om hvor det står til. Da trenger du ikke snakke mer om det. Fokuser heller på hyggelige ting. Når hun snakker om sine plager så trøst henne.. etterhvert så gidder hun ikke klage mer 

Anonymkode: d7ce6...39f

[AnonymBruker]

Jeg ser dere for meg.

Anonymkode: 16288...ba4

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Første bud. Slutt å prat om hvor vondt du har det og hvor mye smerter du har. Du har fortalt det flere ganger og hun er fullt ut informert om hvor det står til. Da trenger du ikke snakke mer om det. Fokuser heller på hyggelige ting. Når hun snakker om sine plager så trøst henne.. etterhvert så gidder hun ikke klage mer 

Anonymkode: d7ce6...39f

Jeg prater veldig lite om mine symptomer men jeg er jo preget av det, og det ser hun.Hun gjør narr av meg eller blir sint når hun ser at jeg må bruke solbriller/ørepropper når jeg går ut fordi jeg er lyssky/lydsensitiv, bruker nakkekrage i bil eller ber de snakke litt lavere fordi jeg synes de snakker høyt. Hun henger seg opp i at jeg tar medisiner/ vitaminer og lurer på om det er noe jeg har funnet på selv at jeg må ta eller om legen har skrevet det ut til meg. Hun tror at jeg går rundt og innbiller meg mine plager, mens hennes egne plager er reelle. 

Ts. 

Anonymkode: 39862...2c6

[AnonymBruker]

På 15.2.2020 den 11.56, Maleficenta skrev:

Hm. Hun klager over at hun kan løpe på fjellet og være fysisk aktiv, når du er ufør og ikke kan være det? For en selvsentrert b.... Må du forholde deg til henne? 

Helt enig, man må ikke ha nærkontakt på død og liv.. 

Anonymkode: a4771...c3c