AnonymBruker Skrevet 14. februar 2020 #1 Skrevet 14. februar 2020 Vi dro på vinterferie i dag. Det var utrolig vanskelig å pakke alt, komme seg ut, dra av gårde. Ingen hadde lyst...ikke ungene, ikke samboer, ikke bikkjen engang. Og da skal vi pinadø på ferie!! Hvorfor er det så jævlig vanskelig å gjøre ting? Hadde det ikke vært for familien og jobben, hadde jeg antagelig bare blitt liggende i senga hele dagen og sett på film...det kan ikke vare være meg? Anonymkode: cfe8c...22e
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2020 #2 Skrevet 15. februar 2020 Du er ikke alene, nei. Men vet ikke hvorfor. Anonymkode: 57112...1fb
Batteri Skrevet 15. februar 2020 #3 Skrevet 15. februar 2020 Åh, så deilig å vite at man ikke er alene. Jeg skulle gjerne aldri gjort noen ting utenfor huset. 2
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2020 #4 Skrevet 15. februar 2020 Vær forsiktig med hvem dere ønsker dere, j bortsett fra handling, to runde dager og en sommerfest har ikke jeg vært ute av huset på flere år. På mange måter her jeg det helt greit, jeg savner egentlig ikke det sosiale livet, men jeg savner så veldig å ha LYST til å leve. For selv om jeg føler jeg har det bra så hører jeg stemmen fra bakerst i hodet at jeg "kaster bort" livet mitt. Jeg har både venner og familie, og hadde ikke trengt å sitte hjemme alene, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg foretrekker det. Isoleringen har rett og slett sneket seg på meg etter et samlivsbrudd der forholdet vel kan beskrives som svært traumatisk, men uten fysisk vold Anonymkode: 1ae11...357 3
AnonymBruker Skrevet 15. februar 2020 #5 Skrevet 15. februar 2020 Med den innsikten du beskriver...hvorfor ikke prøve å bryte deg ut av det? Anonymkode: cfe8c...22e 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå