Jeg er ikke interessert i å være venner lenger. Er det galt?

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som jeg aldri prater med lenger. Vi var bestevenner på ungdomsskolen og gjennom videregående. Vi holdt kontakten det første året på universitetet, selv om vi bodde langt fra hverandre, og etter det dabbet det litt av. Vi ringer aldri hverandre, jeg vet ikke en gang om jeg har telefonnummeret hennes lengre. Vi skriver aldri til hverandre på Facebook, og vi møtes kanskje en gang annet hvert år. Jeg føler ikke noe behov for å ha henne i livet mitt. Jeg savner henne ikke, og når vi skal møtes så føles det som en plikt. Sist gang vi møttes prøvde hun å gi meg skylden for at vi aldri møttes lengre, selv om hun aldri ringer meg eller sender meldinger til meg. Personlig så mener jeg at vi har vokst ifra hverandre, og vi har egentlig ikke noe til felles lengre. 
Når vi møtes så har vi en god tone, men jeg kan ikke si at jeg syns det er kjempegøy. Jeg tar ikke kontakt lengre fordi jeg rett og slett ikke bryr meg. Er det galt? Vi er jo to i dette "vennskapet", men ingen av oss tar kontakt. Jeg har ikke noe problem med at vi ikke tar kontakt. Hun har vært i byen min flere ganger uten å ha sagt noe til meg. Jeg finner det alltid ut senere av andre bekjente, hvor jeg finner ut at hun har vært ute med flere vi begge kjenner. Jeg blir jo litt irritert når hun da sier ting som "Hva skjedde med oss? Jeg føler at noe skjedde og at du vet hva." Nesten som om hun er trist over at vi ikke har et forhold, og som om jeg er den som vet grunnen til at forholdet ikke fungerer. Jeg syns det er kleint at hun konfronterer meg med vår ikke-eksisterende forhold, spesielt når hun aldri prøver å kontakte meg heller. 

Mitt hovedproblem er at vi har venner til felles som "fikser" et møte av og til. Jeg forsøkte å sende melding et par ganger før, for å høre når hun var i byen, men det ble aldri noe til. Noen ganger hadde hun nettopp vært der uten å sagt ifra, andre ganger kansellerte hun den ene dagen vi hadde avtalt. Nå er det andre som ordner møte, og jeg må late som at jeg er interessert. Jeg møter alltid opp, jeg er hyggelig og er meg selv som alltid, men jeg går alltid hjem likegyldig. Det er ikke det at vi ikke har det fint, men jeg føler ikke meg trist over at jeg vet at det er sikkert to år til neste gang. Det eneste er at jeg er lei av å late som ovenfor vennene våre. Jeg er lei av at folk spør meg "Hvordan går det med xxx?" fordi de tror vi er bestiser. Det er kun én venninne som vet hvordan jeg føler det, og hun har ikke hatt kontakt med personen siden videregående. Alle andre tror vi har et skikkelig bra forhold. 

Er dette vanlig? Hele vennskaper er jo fake. Når jeg var i tenårene hadde jeg aldri trodd at det skulle være vår fremtid, vi var jo så glad i hverandre, men nå har jeg egentlig ikke lyst å være venner mer. 

 

Anonymkode: b594e...94b

[AnonymBruker]

Det er helt naturlig at noen vennskap sklir ut i ingenting, og det virker ikke som hun gjør så stor innsats for å holde liv i vennskapet hun heller. 

Jeg har en venninne som jeg snakker lite mer, av ulike årsaker som vi ikke har kringkastet med resten av verden. Mange tror at vi fortsatt er veldig tette, og kan spørre meg hvordan det går med vedkommende, osv. Da svarer jeg bare at vi ikke har så mye kontakt lenger, og om de ber om en grunn så svarer jeg bare at det bare har blitt sånn, at det ikke er noe dårlig stemning, og at jeg ønsker henne alt godt. 

Trenger ikke gjøre det mer komplisert enn det. Om vedkommende selv spør, så hadde jeg bare vært ærlig og sagt at det er kjekt å treffes når det først skjer, men at dere begge er skyld i at ting har sklidd ut. 

Anonymkode: 19e1a...aa4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Trenger ikke gjøre det mer komplisert enn det. Om vedkommende selv spør, så hadde jeg bare vært ærlig og sagt at det er kjekt å treffes når det først skjer, men at dere begge er skyld i at ting har sklidd ut. 

Anonymkode: 19e1a...aa4

Hun har jo slengt ut noen kommentarer om at jeg aldri besøkte henne. Men hun besøkte jo aldri meg heller, det er bare det at jeg bor der familien hennes bor. Så hun kan ikke late som at hun kom hit fordi jeg bor her, hun drar hit for å besøke foreldrene sine. Hvis jeg skal reise der hun bor, så måtte det vært bare for å besøke henne, og jeg måtte ha brukt penger på overnatting.

Anonymkode: b594e...94b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun har jo slengt ut noen kommentarer om at jeg aldri besøkte henne. Men hun besøkte jo aldri meg heller, det er bare det at jeg bor der familien hennes bor. Så hun kan ikke late som at hun kom hit fordi jeg bor her, hun drar hit for å besøke foreldrene sine. Hvis jeg skal reise der hun bor, så måtte det vært bare for å besøke henne, og jeg måtte ha brukt penger på overnatting.

Anonymkode: b594e...94b

Hvis det ikke gir deg noe å reise å besøke henne (du kunne vel sovet hos henne?), synes jeg ikke du skal bruke tid og penger på det henne. Men selvfølgelig, du kunne jo fortalt henne at du føler dere har vokst litt fra hverandre, og at du heller vil treffes når dere er hele gjengen samlet. Litt hardt å høre kanskje, men da slipper du å tenke mer over det i ettertid, og hun slipper å klage seg over manglende innsats fra din kant.

Anonymkode: 19e1a...aa4

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis det ikke gir deg noe å reise å besøke henne (du kunne vel sovet hos henne?), synes jeg ikke du skal bruke tid og penger på det henne. Men selvfølgelig, du kunne jo fortalt henne at du føler dere har vokst litt fra hverandre, og at du heller vil treffes når dere er hele gjengen samlet. Litt hardt å høre kanskje, men da slipper du å tenke mer over det i ettertid, og hun slipper å klage seg over manglende innsats fra din kant.

Anonymkode: 19e1a...aa4

Det er en stund siden hun klagde på det. Hun skriver jo aldri til meg, så det er ikke som om hun inviterer. Det var mer at hun klagde før i tiden at jeg aldri kom på besøk, selv om vi ikke hadde hatt kontakt på lang tid. Hun mente at jeg skulle komme på eget initiativ. 
Nå har vi så og si null kontakt, så jeg går heller bare møtes neste gang noen får tak i henne. Kanskje til sommeren eller noe. Men det går helt greit for meg hvis vi ikke møtes, så det er vel egentlig det jeg har dårlig samvittighet for. Jeg har egentlig ikke noe behov for å møtes. 
 

Anonymkode: b594e...94b

[AnonymBruker]

Et annet problem er at jeg kanskje skal flytte til hennes by. Det er ikke sikkert enda, men jeg har søkt på en jobb der. Hvis jeg får jobben, så kommer ikke jeg til å si noe, da vi aldri har kontakt uansett, men jeg vet at noen kommer til å si det, og da kan det bli kleint. Fordi da plutselig er det forventet at vi skal møtes nå som vi "endelig" bor på samme plass, som om det er geografisk avstand som har ødelagt for forholdet vårt. Jeg tror vi begge vet at det ikke er avstanden som er problemet nå lenger.

Anonymkode: b594e...94b

[AnonymBruker]

På 14.2.2020 den 15.31, AnonymBruker skrev:

Et annet problem er at jeg kanskje skal flytte til hennes by. Det er ikke sikkert enda, men jeg har søkt på en jobb der. Hvis jeg får jobben, så kommer ikke jeg til å si noe, da vi aldri har kontakt uansett, men jeg vet at noen kommer til å si det, og da kan det bli kleint. Fordi da plutselig er det forventet at vi skal møtes nå som vi "endelig" bor på samme plass, som om det er geografisk avstand som har ødelagt for forholdet vårt. Jeg tror vi begge vet at det ikke er avstanden som er problemet nå lenger.

Anonymkode: b594e...94b

Man er ikke forpliktet til kontakt kun fordi man flytter nærmere. 

Anonymkode: c723f...539