Går enkelte for langt i rydding og kasting?

[AnonymBruker]

Hver vår så tømmes boden helt og alt blir kastet. Klesskapet får en skikkelig ryddesau også. Det gies da til Fretex 

Men jeg kaster ikke ting hele tiden. Er det noe jeg ser at jeg ikke har bruk for mer så blir det gitt til bruktbutikkene slik at andre kan få kjøpt det til langt billigre penge.

Anonymkode: 60594...3a3

[Thyra]

På 14.2.2020 den 19.30, AnonymBruker skrev:

Å kaste slektsklenodier er en vederstyggelighet. Det er ikke bare du som har arvet ting etter dine forfedre, men også barna og barnebarna dine som har arvet det. 

Anonymkode: 78584...fca

Hvordan definerer du slektsklenodier? Ikke alle har mulighet til å ta vare på alt fra tidligere generasjoner. 

Om familien blir mindre for hver generasjon, man arver masse barnløse tanter og onkler, kan det etterhvert bli veldig mange "familieklenodier". Om man bor i en liten/middels leilighet som allerede er fullt utstyrt, er det ikke sikkert man har plass til rokkokkosofaen, gyngestolen, gulvuret, pianoet, det rosemalte hjørneskapet, 14 kaffe-og middagserviser, en drøss med krukker, vaser mm... 

Man kaster ikke ut sin egen bekvemme sofa og godstol for å få plass til alle arvestykkene. 

Men selvsagt, noen minner, mindre gjenstander og familiealbum er noe annet. 

[Thyra]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hver vår så tømmes boden helt og alt blir kastet. Klesskapet får en skikkelig ryddesau også. Det gies da til Fretex 

Men jeg kaster ikke ting hele tiden. Er det noe jeg ser at jeg ikke har bruk for mer så blir det gitt til bruktbutikkene slik at andre kan få kjøpt det til langt billigre penge.

Anonymkode: 60594...3a3

Kaster du alt som er i boden?!? 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Filosofien vår er ganske enkel: "Den som har flest ting når han dør, han vinner."

Her kastes ingen ting. Syr heller om gamle klær også, eller bruker til filler, heller enn å kaste det. Har tatt en opprydding de gangene vi har flyttet, så føler at vi har alle tingene vi har lyst til å ha. Men vi har helt utrolig masse ting. Masse klær, masse nips, bøker, album, etc etc.

Det går an å lage seg et oversiktlig lager med f eks gjennomsiktige, tette plastdunker som man lagrer ting i, som man ryddig stabler i en bod. For eksempel gamle leker man ikke vil kaste, gamle klær med sentimental verdi, etc. Dermed kan man enkelt ta fram en eske når man vil mimre litt, og ting blir heller ikke ødelagt.

Man trenger ikke ha det rotete selv om man har mange ting. Og jeg er ikke for å denne minimalistiske stilen som er så trendy akkurat nå.

Anonymkode: a7f61...765

Høres ut som mannen min du. Bortsett fra at han har null system. Var alene i helga, og tok en titt i bua. Måtte gå ut før jeg ble deprimert. 
Jeg rydder og kaster i mine ting, og kaster/selger gir bort klær som jeg og barna har slutta bruke. Hvis jeg ikke hadde gjort det, hadde vi ikke hatt plass til mennesker i huset. Stua prøver jeg å holde rot unna. Der er jeg nazi. Men de andre rommene....

På soverommet har han 10 banankasser med sine ting. Gamle bilder, tidsskrifter ol. Heldigvis så er rommet stort, og de står stablet oppå hverandre i et hjørne så de plager meg eg ikke. Han er veldig aktiv og travel og har hatt og har masse utstyrskrevende hobbyer.

Det er bare det at nå har han begynt å sette litt krims og krams v siden av kassene, utover gulvet....

Råd mottas med takk. 

Anonymkode: d881b...aef

[AnonymBruker]

Syns ikke man skal dømme hva som har verdi for andre. Jeg kaster ikke gode klær fra egen barndom eller leker som holder år etter år (kan brukes om jeg får egne barn), men jeg har ingen behov for å beholde plast-leker fra 90-tallet som lukter vondt. 

Jeg kaster heller ikke familiealbum, men jeg føler meg ikke forpliktet akkurat til å ta vare på 5 serviser etter besteforeldre. Besteforeldrene mine ville ikke likt det om jeg ble tynget ned av det og ble irritert av det, og jeg tviler på de ville blitt superglade av å vite at det bare stod på loftet og samlet støv. De ville heller likt at jeg ga det videre til noen som kunne bruke det. 

Så lenge man kun kaster og gir vekk egne ting, og ikke går løs på ektefelles gjenstander, så syns jeg folk kan holde meningene for seg selv. Jeg og mannen min har en minimalistisk tankegang, og vi beholder det som gir oss glede, og det som vi bruker jevnlig. Jeg har glede av familiealbum, og har bruk for ett stk finservise. Jeg trenger ikke 4 ulike typer vannglass eller 30 kaffekopper. Jeg bryr meg ikke om hva andre har i sine hjem, men jeg vil ikke ha det i mitt. 

Tar heller bilde av ting med sentimental verdi om de tar mye plass. Man kvitter seg ikke med en minne selv om man kvitter seg med en fysisk gjenstand, det tror jeg mange ikke forstår dessverre.

Anonymkode: 22c68...258

[AnonymBruker]

Jeg personlig selv har kastet nesten alt jeg hadde eller gitt det bort. Hadde bare det mest nødvendige igjen. Gav til fretex nissene farmor lagde, fordi de plutselig minnet meg om eksen og livet der, kvittet meg med bilder, medaljer, premier og bedømmelsesskjema fra ridningen og rideknappene mine. Dåpsgavene mine og ting fra militæret. Også alle kursbevis og attester og tjenesteuttalelse, men disse har jeg scannet og lagret i evernote. Nå har jeg det mest nødvendigste, er mer jeg trenger som litt kjøkkenutstyr, sofa, drill, verktøy etc, men har ikke så mye plass nå. Har også litt pynt, siden folk henger seg opp i sånt.

Anonymkode: ace17...835