Prøvere på 5 året

[AnonymBruker]

Etter 5 år som prøvere begynner jeg nå å miste motivasjonen. Det er ingen klaff, uten at testene viser noe er galt, på noen av oss. I all stress med både prøving og oppussing av hjem har xx-antall kg kommet på kroppen, og jeg kan ikke få noe evnt hormoner av gyn før 20kgs nedgang. Jeg har allerede gått ned 10 før den tid, men nå har det fullstendig stoppet opp og klarer ikke rikke vekta. Menstruasjonen begynner å utebli og jeg er bekymret for at den biologiske klokken virkelig tikker nedover. Vi var prøvere lenge før alle disse kg kom på, så at det er problemet alene er det dessverre ikke. I dag er virkelig en av de dagene der jeg bare har lyst til å legge meg ned å gråte og gi opp. 

Anonymkode: 7c412...79f

[AnonymBruker]

Jeg er selv overvektig, men var aldri snakk om at jeg ikke kunne få kurer for det. Min biologiske klokke tikker veldig, skulle jeg ha ventet på vektnedgang så hadde det nok vært for sent. Nå har jeg riktig nok pcos i mild grad, så for å få i gang syklusene måtte jeg på behandling. Vektnedgang hadde selvfølgelig vært veldig positivt pga pcos, men legen valgte å sette meg på behandling umiddelbart pga alder. Hadde jeg vært yngre, så hadde vi begynt med vektnedgang, og så behandling. 

Skjønner frustrasjonen din veldig godt. Med førstemann så var vi prøvere i åtte år, uten at noe galt ble funnet med oss. Når jeg oppsøkte hjelp nå 5 år etter førstemann, så fant de ut at jeg hadde pcos. Prøvetiden er tøff når test på test er negativ, og hvertfall når man vet klokka tikker. Ble gravid for 2,5 år siden, men mistet. Da hadde jeg lagt på meg en del i forhold til når vi prøvde med førstemann. Så eneste gang jeg har blitt gravid helt på egenhånd (selvfølgelig med hjelp fra mannen😅), var faktisk som overvektig. Så ikke mist motet, det er hjelp å få. Kanskje du kan høre med en annen lege. Kanskje du kan få prøve noe som hjelper til å få i gang vektnedgangen igjen. Er du mye overvektig?

Anonymkode: 57d23...17b

[AnonymBruker]

Vi har også vært prøvd de i snart 5 år. Har regelmessige sykluser, eggløsning hver mnd, men blir ikke gravid.. Vi har 1 barn fra før som ble til i 6 pp ❤️

Anonymkode: 6dbc8...3bb

[AnonymBruker]

Vi har også prøvd i 5 år. Med mange ivf forsøk og ikke blitt gravid! Er ingenting galt med oss heller, mannen har litt dårlig sædkvalitet men ikke så dårlig at vi ikke kan få det til selv sa legen.. men har hatt 11 innsett, og prøvd hver eneste mnd i 5 år. Det er jævlig.. 

jeg skjønner deg veldig godt💛tenker det samme hver dag.. vil bare gi opp. Jeg har blitt så deprimert pga det, klarer ikke helt å gi slipp på det.  Samboeren min tenker ikke på det mer virker det som, og det gjør også vondt. Han har det helt fint og glemt ut at vi skal spare til nytt forsøk :( 

føler ingen skjønner dette.. når jeg prøver å fortelle om hvordan jeg har det så sier de fleste bare «det kommer til å ordne seg, bare slapp av». Hater når de sier «slapp av»😟

 

har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: c68b0...1c2

[Jente_38]

På 24.2.2020 den 19.09, AnonymBruker skrev:

Vi har også prøvd i 5 år. Med mange ivf forsøk og ikke blitt gravid! Er ingenting galt med oss heller, mannen har litt dårlig sædkvalitet men ikke så dårlig at vi ikke kan få det til selv sa legen.. men har hatt 11 innsett, og prøvd hver eneste mnd i 5 år. Det er jævlig.. 

jeg skjønner deg veldig godt💛tenker det samme hver dag.. vil bare gi opp. Jeg har blitt så deprimert pga det, klarer ikke helt å gi slipp på det.  Samboeren min tenker ikke på det mer virker det som, og det gjør også vondt. Han har det helt fint og glemt ut at vi skal spare til nytt forsøk

føler ingen skjønner dette.. når jeg prøver å fortelle om hvordan jeg har det så sier de fleste bare «det kommer til å ordne seg, bare slapp av». Hater når de sier «slapp av»😟

 

har du noen du kan snakke med? 

Anonymkode: c68b0...1c2

Hei.

Er selv snart på 5 året. Var en kollega som sa at denne ganger kommer det til å gå bra. Hvordan i huleste kan hun vite det når det ikke har gått 62534 gangene før. (vet hun mener det godt)

Folk som ikke er i denne prosessen selv, kan ikke helt forstå hvilken påkjenning det er. Vi kan heller ikke vite hvordan det er for andre å ha ulike sykdommer om vi ikke har det selv. Vi kan forstå at det må være kjipt, men kan aldri helt forstå ordentlig.

Når folk sier jeg skal slappe av og at alt ordner seg, så stiller jeg de gjerne spørsmålet tilbake om hvordan de vet det med sikkerhet. Da får de ofte noe å tenke på. 

Trur vi bare må finne oss i at folk sier somregel ting i beste mening, men kan komme feil ut. Da er det desto viktigere at vi som er i prosessen har et svar å komme med som kan bidra til at de skal forstå bedre.

Derfor er det fint med disse forumene vi kan få ut tanker, følelser og frustrasjon rundt å være ufrivillig barnløs

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Jente_38 skrev:

Hei.

Er selv snart på 5 året. Var en kollega som sa at denne ganger kommer det til å gå bra. Hvordan i huleste kan hun vite det når det ikke har gått 62534 gangene før. (vet hun mener det godt)

Folk som ikke er i denne prosessen selv, kan ikke helt forstå hvilken påkjenning det er. Vi kan heller ikke vite hvordan det er for andre å ha ulike sykdommer om vi ikke har det selv. Vi kan forstå at det må være kjipt, men kan aldri helt forstå ordentlig.

Når folk sier jeg skal slappe av og at alt ordner seg, så stiller jeg de gjerne spørsmålet tilbake om hvordan de vet det med sikkerhet. Da får de ofte noe å tenke på. 

Trur vi bare må finne oss i at folk sier somregel ting i beste mening, men kan komme feil ut. Da er det desto viktigere at vi som er i prosessen har et svar å komme med som kan bidra til at de skal forstå bedre.

Derfor er det fint med disse forumene vi kan få ut tanker, følelser og frustrasjon rundt å være ufrivillig barnløs

 

Vi har prøvd i mange, mange år. Ble henvist til ivf i fjor, men fikk avslag pga vekt. 

Vi fikk faktisk til å bli gravid i sommer, men mistet. Og siden da har det bare blitt verre og verre for meg. Nå er det såpass ille at jeg er delvis sykmeldt, klarer ikke å forholde meg til andres graviditeter eller andres barn. Jeg får oppfølging av både fastlege og psykolog. Syns kanskje det er mer vrient å snakke om dette med fastlegen, føler at jeg får en litt kaldere skulder der enn hos psykologen. 

Nå skal vi straks henvises til ivf igjen. Jeg håper vi får det til å klaffe snart. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre om vi får beskjed om å innfinne oss med at vi forblir barnløse. Frasene «dere kan jo adoptere» eller «dere kan jo bli fosterforeldre» finner jeg ingen trøst i. 

Anonymkode: eb0b9...f73

[watermeloon]

Vi har snart prøvd I 4 år. Har også lyst til å legge meg ned for å dø med gjevne mellomrom. Når man ikke får det til, blir det så altoppslukende, som om ingenting annet i verden betyr noe 🙄

9 innsett

1 BO/MA

8 negativ 

Innsett nr 10 blir mest sannsynlig i mai.