Klasseskiller i storfamilien

[AnonymBruker]

Mannen min sin familie er fra beste vestkant. Vi møttes under studietiden, da han gjorde opprør mot familien og valgte å bosette seg i Oslo indre øst. Vi har holdt sammen gjennom mye rart, og er en lykkelig familie. Jeg kommer vel fra arbeiderklassefamilie. Første i familien med utdannelse innen helse-og omsorg. Vi har ikke god råd, da mannen valgte et kreativt yrke og jeg er i et litt typisk dårlig betalt kvinneyrke. Alt dette gjør det litt vanskelig når vi møter hans familie. De forstår ikke at vi bor såpass trangt at vi ikke kan ha overdådige og store selskaper hos oss. De insisterer på dyre julegaver som vi ikke kan gjengjelde ( vi har foreslått at bare barn får gaver) ++. De lever på en annen planet, og det er jo greit nok, men må de gjøre et nummer ut av det overfor oss? Det har begynt å bli plagsomt. Noen andre som er de fattige i storfamilien sin? Hvordan løser dere det? 

Anonymkode: 370db...453

[solmåneogstjerner]

Jeg har mye dårligere råd enn alle i nærmeste familie. Men det er ikke noe problem, de forstår selvsagt det. Vi gir ikke dyre gaver, men de gir dyrere enn meg. Jeg har sagt at jeg må holde det på et minimum, de sier at det er helt greit men at de ønsker å gi oss det de gir. Helt greit. 

Dere må si klart ifra hvordan det er. Om de fortsetter så er det bare å overse det rett og slett. De er kanskje rike på penger, men tydeligvis fattige på folkeskikk, omsorg og empati... 

[AnonymBruker]

Vi er fattige om jeg kan si det slik. Foreldrene mine har utrolig god inntekt, søstera mi er på god vei. Jeg gidder ikke det her og skal utdanne meg slik at jeg ikke anser oss som fattige lenger. 

Eneste er at jeg ikke er komfortabel med feiringer osv så jeg unngår litt kontakt i slike situasjoner. Ikke at de skryter eller flotte seg, men det er litt vondt for meg bare. 

Anonymkode: 70455...715

[Helgeline]

Er heldigvis ikke i din situasjon, men det du sier bekrefter jo bare at fordi om folk har penger, kan de mangle vett....

Hadde tatt opp dette via mannen, han kjenner familien sin best.

[AnonymBruker]

Vi har meldt oss ut. Vi hadde rett å slett ikke råd til å gi så dyre gaver som de krevde. Og når de ikke ville gå ned i pris, så blir det sånn. Var ingen forståelse for vår situasjon. De drar hele storfamilien på dyre ferier til Syden, Italia, Cruises og div. Vi blir invitert, men takker nei. Vi har ikke mulighet, og det skjønner de ikke. Vil heller ikke sitte der og se at de kam kjøpe og gjøre hva de vil, mens vi må tenke over alt og ikke unne oss en cola til ungene engang. 

Vi har kontakt med foreldrene hans selvsagt, men merker at det blir mer og mer overfladisk. Så mitt råd er å enten snakke med de, eller melde dere helt ut. Når de ikke skjønner deres situasjon, så hadde jeg ikke orket å forholde meg til de. Skal jo ha det greit og.

Anonymkode: 73e05...cd5

[AnonymBruker]

Det er ufint å klage over plass og bolig, og ufint å kreve dyre gaver. 

Utover det vil forskjellene alltid være der. Man vil se nye iPhones, dyre smykker, nye biler. Gavene vil være av ulik verdi og mengde når jul og bursdager feires. Ferieturene og boligene vil være forskjellige, uten at det skal gnis inn. 

Min erfaring er at slikt alltid skaper vonde følelser i nær familie. Selv når de som har mye gjør sitt for å være forsiktige og ydmyke. 

Anonymkode: 95c03...b69

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har meldt oss ut. Vi hadde rett å slett ikke råd til å gi så dyre gaver som de krevde. Og når de ikke ville gå ned i pris, så blir det sånn. Var ingen forståelse for vår situasjon. De drar hele storfamilien på dyre ferier til Syden, Italia, Cruises og div. Vi blir invitert, men takker nei. Vi har ikke mulighet, og det skjønner de ikke. Vil heller ikke sitte der og se at de kam kjøpe og gjøre hva de vil, mens vi må tenke over alt og ikke unne oss en cola til ungene engang. 

Vi har kontakt med foreldrene hans selvsagt, men merker at det blir mer og mer overfladisk. Så mitt råd er å enten snakke med de, eller melde dere helt ut. Når de ikke skjønner deres situasjon, så hadde jeg ikke orket å forholde meg til de. Skal jo ha det greit og.

Anonymkode: 73e05...cd5

Så utrolig synd for barna! Men samtidig, forstår deres valg. Jeg vil helst ikke at det skal gå så langt. Greia er at vi har det jo helt greit med livsstilen vår, men vi har ikke råd til overdådige gaver til jul og bursdag. Skjønner ikke poenget med det heller. 

Anonymkode: 370db...453

[AnonymBruker]

Joda, det er synd på barna som ikke får ha så god kontakt med besteforeldre, men vi må skjerme de og. Jeg har nok litt ekstreme svigers da, de kan feks bruke en hel søndag (middag og etterpp) på å snakke om siste dyre turen og alt det morsomme de gjorde, vise bilder fra alt de opplevde. Og når de er på 3-4turer i året så blir det mye for barna.  (Og ja, de må lære at alle ikke har samme mulighet, og være glad på andre sine vegne, men det finnes grenser for hva man lar barna gå igjennom). De ser jo søskenbarn kose seg med besteforeldre, men de får ikke det samme. Bestemor kan ta de med til byen en lørdag for å shoppe til seg selv, i dyre butikker, men syns en kul t skjorte på hm ble for dyrt å handle i gave til barnet. Det er så mye mer. Så ja, jeg er helt for å kutte kontakt om det er for vondt å være med de. Greit at man har penger, men trenger ikke trykke ned andee

Anonymkode: 73e05...cd5

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Joda, det er synd på barna som ikke får ha så god kontakt med besteforeldre, men vi må skjerme de og. Jeg har nok litt ekstreme svigers da, de kan feks bruke en hel søndag (middag og etterpp) på å snakke om siste dyre turen og alt det morsomme de gjorde, vise bilder fra alt de opplevde. Og når de er på 3-4turer i året så blir det mye for barna.  (Og ja, de må lære at alle ikke har samme mulighet, og være glad på andre sine vegne, men det finnes grenser for hva man lar barna gå igjennom). De ser jo søskenbarn kose seg med besteforeldre, men de får ikke det samme. Bestemor kan ta de med til byen en lørdag for å shoppe til seg selv, i dyre butikker, men syns en kul t skjorte på hm ble for dyrt å handle i gave til barnet. Det er så mye mer. Så ja, jeg er helt for å kutte kontakt om det er for vondt å være med de. Greit at man har penger, men trenger ikke trykke ned andee

Anonymkode: 73e05...cd5

Sånn er det her også. Utrolig lite empati og forståelse for vår/barnas livssituasjon. Utrolig!

Anonymkode: 370db...453

[AnonymBruker]

Vi er nok det mange i den selvoppnevnte ...øvre middelklasse vil betegne som noen fattige fanter... Men så har det seg sånn at vi føler oss uendelig rike allikevel!

Alt kan ikke kjøpes for penger og vi finnes ikke kapitalistiske eller materialistiske men vi har så vi klarer oss - og fremfor alt har vi få men gode venner og venninner - av samme støpning som oss- nøkterne og liketil, det å grafse til seg står ikke i fokus

Penger eller dyre merkeklær er ingen garanti mot sykdom, samme utgangspunkt om man er fattig eller rik og takknemlig for hver dag jeg får beholde mine...……….

Anonymkode: 77b4b...0fe

[AnonymBruker]

Vi levde som studenter i mange år med dårlig råd og barn. Besteforeldre som hadde samlet inntekt på over 3 millioner tok likevel med våre barn og ofte oss på overdådige ferier. Virker rart at en bestemor som shopper dyre ting for seg selv ikke unner en t-skjorte på hm til barnebarna sine. 

Og med middagsselskaper så er er det viktigste med familien samlet og kvalitetstid, selv om man må stille seg som vert hver gang fordi ingen andre i familien har plass. Hva sier de når du tar opp at dere ikke kan ha samme livsstil grunnet økonomi?

Anonymkode: 9b2a8...100

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Mannen min sin familie er fra beste vestkant. Vi møttes under studietiden, da han gjorde opprør mot familien og valgte å bosette seg i Oslo indre øst. Vi har holdt sammen gjennom mye rart, og er en lykkelig familie. Jeg kommer vel fra arbeiderklassefamilie. Første i familien med utdannelse innen helse-og omsorg. Vi har ikke god råd, da mannen valgte et kreativt yrke og jeg er i et litt typisk dårlig betalt kvinneyrke. Alt dette gjør det litt vanskelig når vi møter hans familie. De forstår ikke at vi bor såpass trangt at vi ikke kan ha overdådige og store selskaper hos oss. De insisterer på dyre julegaver som vi ikke kan gjengjelde ( vi har foreslått at bare barn får gaver) ++. De lever på en annen planet, og det er jo greit nok, men må de gjøre et nummer ut av det overfor oss? Det har begynt å bli plagsomt. Noen andre som er de fattige i storfamilien sin? Hvordan løser dere det? 

Anonymkode: 370db...453

Vi har Igrunnen en helt ok økonomi, men jeg liker ikke fråtsing. I tillegg ønsker jeg ikke ansvar for snømåking og vedlikehold av enebolig og alt som det medfører, så vi bor i en middels leilighet i en drabantby der ungene har masse lekekamerater og flott lekeplass rett utenfor huset. 

Jeg bor også i et relativt fattig nabolag, så i mitt område er jeg nok den med best lønn. Men andre i familien er overhode ikke slik. Og jeg går med høyt hode. Jeg sier helt tydelig ifra hva jeg mener om folk som har et vanvittig carbonavtrykk. Jeg handler klær til ungene på loppis, så får gjerne øvrig familie kle sine i merkeklær til tusenvis av kroner. Her tenker vi på forbruk som en uting. Gaver går i samme kategorien og vi ber alle om å ikle kjøpe noe til oss og poengterer at brukte leker er helt supert.

min søster sløser penger, kjører svindyr bil, reiser halve jordkloden rundt for å feriere en uke og har et forbruk som gir meg kvalme. Fordi de er noen miljøsvin. Rett og slett. Jeg ser ned på og forakter mennesker som føler deg berettiget til å tyne kloden på det viset. Helt forferdelig. 

Vær stolt av det du har. Og sørg for å latterliggjøre alle med slikt forbruk ved hver eneste anledning du har. Det er helt unødvendig. Forkastelig livsstil. Og det er faktisk veldig få som syns det er så jævlig kult lenger. De er skikkelig Harry i min bok.

Hev hodet! Sørg for å få et annet perspektiv. 

Anonymkode: 09736...d4e

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Vi har Igrunnen en helt ok økonomi, men jeg liker ikke fråtsing. I tillegg ønsker jeg ikke ansvar for snømåking og vedlikehold av enebolig og alt som det medfører, så vi bor i en middels leilighet i en drabantby der ungene har masse lekekamerater og flott lekeplass rett utenfor huset. 

Jeg bor også i et relativt fattig nabolag, så i mitt område er jeg nok den med best lønn. Men andre i familien er overhode ikke slik. Og jeg går med høyt hode. Jeg sier helt tydelig ifra hva jeg mener om folk som har et vanvittig carbonavtrykk. Jeg handler klær til ungene på loppis, så får gjerne øvrig familie kle sine i merkeklær til tusenvis av kroner. Her tenker vi på forbruk som en uting. Gaver går i samme kategorien og vi ber alle om å ikle kjøpe noe til oss og poengterer at brukte leker er helt supert.

min søster sløser penger, kjører svindyr bil, reiser halve jordkloden rundt for å feriere en uke og har et forbruk som gir meg kvalme. Fordi de er noen miljøsvin. Rett og slett. Jeg ser ned på og forakter mennesker som føler deg berettiget til å tyne kloden på det viset. Helt forferdelig. 

Vær stolt av det du har. Og sørg for å latterliggjøre alle med slikt forbruk ved hver eneste anledning du har. Det er helt unødvendig. Forkastelig livsstil. Og det er faktisk veldig få som syns det er så jævlig kult lenger. De er skikkelig Harry i min bok.

Hev hodet! Sørg for å få et annet perspektiv. 

Anonymkode: 09736...d4e

Enig med deg, bortsett fra at jeg forakter ikke de med høyt forbruk. Jeg syns synd på dem og oss som alle må betale prisen for tullet deres... Ellers, takk for gode ord. Mye jeg kjenner meg igjen i. Vi ønsker jo ikke svigerfamiliens livsstil. Vi skulle bare ønske de var litt mer imøtekommende på vårt ønske om å tone ned overdådige middager og gavestyret til jul og bursdag. 

Anonymkode: 370db...453

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig med deg, bortsett fra at jeg forakter ikke de med høyt forbruk. Jeg syns synd på dem og oss som alle må betale prisen for tullet deres... Ellers, takk for gode ord. Mye jeg kjenner meg igjen i. Vi ønsker jo ikke svigerfamiliens livsstil. Vi skulle bare ønske de var litt mer imøtekommende på vårt ønske om å tone ned overdådige middager og gavestyret til jul og bursdag. 

Anonymkode: 370db...453

Her synes jeg du blander kortene. Du sier du ikke forakter dette, men innleggene dine er likevel gjennomsyret av at du gjør det. 

Har man penger må man da få lov til å lage flotte og gode middager. Kjøpe dyre gaver.  Reise på flotte ferier. De kan rett og slett ikke leve livet sitt etter deres økonomi. 

De trår feil når de er nedlatende ovenfor deg og dine. I det de krever dyre gaver tilbake. I det de gnir inn feriene. 

Anonymkode: 95c03...b69

[AnonymBruker]

Jeg er ufør på laveste sats, og alene med 2 tenåringer. Min familie tjener bra og er gjeldfrie. Og de sitter og klager over økonomien iblant, verst var det da broren min med kone gjorde det, de har 2 mill i året, og har ikke noe gjeld, barna deres er voksne og flyttet hjemmefra. De klaget over dårlig råd, for de skulle på en reise til flere hundre tusen. 

De er og ekstremt nøye på at jeg må kjøpe like dyr gave til de, som de gjør til meg. Og går vi ut og spiser, så spanderer de aldri. Så jeg er vel ute og spiser med de 2 ganger i året. Er ikke det at jeg forventer at de skal betale noe for meg, men synes jo det er litt synd at de aldri kan spandere noe, eller kjøpe en gave som er litt dyrere. De har jo en helt annen økonomi enn meg. Jeg kommer meg sjelden på ferie, er vel ute og spiser 2 ganger i året, jeg starter å spare til gaver allerede i januar. Jeg unner meg og sjelden god mat, jeg drikker kun vann eller kaffe, spiser mye ris, havregrøt og husman knekkebrød. 

Barna til broren min er jo og en del eldre enn mine, og jeg har passet de så mye, hatt de med på ferier og virkelig stilt opp. Men de har vel passet mine barn 5 timer til sammen og stiller aldri opp. Barna deres er faktisk flinkere der, både til og stille opp, og eldste barnet har da tatt med mine barn på festlige ting og. Så veldig godt barna er blitt sånn.

Anonymkode: 95fbc...318

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Her synes jeg du blander kortene. Du sier du ikke forakter dette, men innleggene dine er likevel gjennomsyret av at du gjør det. 

Har man penger må man da få lov til å lage flotte og gode middager. Kjøpe dyre gaver.  Reise på flotte ferier. De kan rett og slett ikke leve livet sitt etter deres økonomi. 

De trår feil når de er nedlatende ovenfor deg og dine. I det de krever dyre gaver tilbake. I det de gnir inn feriene. 

Anonymkode: 95c03...b69

Hæ? Blander du meg med en av de andre anonyme? Jeg, ts, klager på at vi ikke kan ha så fancy middager som familien og dyre gaver. Vi ønsker å droppe gaver annet enn til barna. Hvor er forakten i hovedinnlegget? 

Anonymkode: 370db...453

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Enig med deg, bortsett fra at jeg forakter ikke de med høyt forbruk. Jeg syns synd på dem og oss som alle må betale prisen for tullet deres... Ellers, takk for gode ord. Mye jeg kjenner meg igjen i. Vi ønsker jo ikke svigerfamiliens livsstil. Vi skulle bare ønske de var litt mer imøtekommende på vårt ønske om å tone ned overdådige middager og gavestyret til jul og bursdag. 

Anonymkode: 370db...453

Jeg gir da til en veldedig organisasjon og skriver et kort som de får, der jeg legger ved kvittering for kjøp av heit/høne/tepper/vaksiner/osv osv.

På kortet skriver jeg; siden jeg vet at dere Har alt dere trenger, og også evner å skaffe dere alt dere trenger, har vi donert årets julegavebudsjett til den og den organisasjonen» 

 

Anonymkode: 09736...d4e