Far er så følsom at alt av samarbeid blir nesten umulig

[AnonymBruker]

Far føler ditt og datt hele tiden, men aldri samme følelsen. I april i fjor følte han ting på en måte og fikk avtale ut fra sine behov. I juni følte han ting annerledes og fikk endret avtalen til sine behov. I september følte han ting annerledes og kunne ikke stå for noe av det han følte i juni. Selv om han hadde sagt og bedt om diverse på fvk og laget en avtale ut fra det, så mener han at det ikke var slik.

I september satte jeg ned foten og henviste til at jeg hele veien hat fulgt alle hans ønsker og avtaler. Jeg viser til at han ikke følger det han selv ber om, men dette blir unnskyldt og snakket bort. Så følte far at jeg gikk i mot han ved å holde på gamle avtaler og da ble han sint. Han gikk til advokat i affekt hvor han dro opp den ene løgnen etter den andre. Han forsto fort etter brev fra min advokat at han ikke kom noen vei. Etter det ble det bare stille for en stund.

Til jul fulgte jeg alle avtalene vi hadde rundt ferie og slikt. Han lagde masse drama for dette etter jul for da følte han at han hadde mistet dager. Jeg viste kun til avtalene han selv hadde bedt om og han gjorde det han kunne for å lage drama i stedet for å stå for det han selv hadde skrevet. 

Det ble ny runde på fvk hvor det startet med hva far følte. Jeg fortalte om flere tilfeller der far har brutt avtaler han allerede har laget. Fvk var desverre for farsvennlige og var opptatt av å dytte alle fars feil under teppet. Far fikk nok en gang en ny avtale ut fra sine behov og følelser. 

Så ser jeg og har sett over tid at disse avtalene far ber om ikke fungerer for vårt lille barn. Jeg ber om at vi sammen kan finne en egen løsning for dette. Dag 1 når vi prater sammen føler far seg enig i alt vi snakker om, han skal beholde antall netter i mnd, men vi må få det til på en annen måte. Dagen etter føles det ikke lengre slik for far og alle avtaler er allerede brutt.

Hvordan skal jeg få til et godt samarbeid med en far som styrer alt ut fra egne behov og følelser? Selv ser jeg fakta  forskning og snakker aldri ut fra egne behov. 

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

Sist gang han begynte setningen med "jeg føler at..." Så klarte jeg å si at jeg driter i dine følelser. Som så klart endte med å eskalere hans følelser og gjøre alt han kan for å motarbeide det som allerede finnes. 

Anonymkode: 88620...f68

[hobbykokken]

Be han tenke på hva barnet føler? 

[Annie1990]

Dine og hans følelser er urelevant i en samværsordning. Det er barnets behov for forutsigbarhet og beholde nogenlunde rutiner. 
 

Sett ned foten. Du kan si at samværsavtalen endres ikke og dere forholder dere til hva som er avtalt. Endring er maks 1 gang i året eller ved svært spesielle tilfeller (sykdom etc). Men da skal dere tilbake til gammel avtale etter. 
 

Han kan ikke gå rundt å endre samværsavtalen etter hva som passer han hele tiden. Det er barnet som skal være i fokus. Hvordan fungerer ordningen for vårt barn? Hvordan kan vi tilpasse oss barnet? 

[Gjest ti10]

Virker ikke som at dette har så mye med følsomhet å gjøre, det er ren egoisme og manglende konsekvensforståelse. Be ham om å prøve å se fram i tid, og understrek at det er meningen at avtalen dere lager skal gjelde og være ok for alle parter en stund framover. Og ikke minst at det er viktigere å ta hensyn til hva som er viktig for barnet enn  for faren.

[AnonymBruker]

1 time siden, hobbykokken skrev:

Be han tenke på hva barnet føler? 

Hjelper ikke.

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

54 minutter siden, Annie1990 skrev:

Dine og hans følelser er urelevant i en samværsordning. Det er barnets behov for forutsigbarhet og beholde nogenlunde rutiner. 
 

Sett ned foten. Du kan si at samværsavtalen endres ikke og dere forholder dere til hva som er avtalt. Endring er maks 1 gang i året eller ved svært spesielle tilfeller (sykdom etc). Men da skal dere tilbake til gammel avtale etter. 
 

Han kan ikke gå rundt å endre samværsavtalen etter hva som passer han hele tiden. Det er barnet som skal være i fokus. Hvordan fungerer ordningen for vårt barn? Hvordan kan vi tilpasse oss barnet? 

Den avtalen vi har nå har jeg sagt at fungerer fint for meg og faren, men ikke for barnet. Dette er han uenig i, men hans eneste argument blir kun egne følelser. 

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

54 minutter siden, ti10 skrev:

Virker ikke som at dette har så mye med følsomhet å gjøre, det er ren egoisme og manglende konsekvensforståelse. Be ham om å prøve å se fram i tid, og understrek at det er meningen at avtalen dere lager skal gjelde og være ok for alle parter en stund framover. Og ikke minst at det er viktigere å ta hensyn til hva som er viktig for barnet enn  for faren.

Han teller antall timer han får med barnet akkurat nå, fremtiden betyr ingenting for han  

Anonymkode: 88620...f68

[Gjest ti10]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Han teller antall timer han får med barnet akkurat nå, fremtiden betyr ingenting for han  

Anonymkode: 88620...f68

Har han ingen foreldre eller søsken som du kan alliere deg med og få til å snakke med ham? Kanskje han blir mer medgjørlig dersom forslagene kommer fra noen andre enn deg?

Mulig det er veldig urimelig av meg å bringe dette på banen, men det er jo veldig spesiell oppførsel av et voksent menneske. Litt som en unge i trassalderen. Har han noen diagnose?

[Juniper]

Du trenger ikke signere avtaler som far og FVK blir enige om. Du kan fint si nei, og henvise til fungerende avtale og be om at den blir fulgt da det ikke er aktuelt for deg å endre samværsavtale flere ganger i året. 

FVK har ikke makt til å presse deg til å godta noe som helst. 

[MollyJones]

Neste gang han vil endre avtalen så har du klar følgende dokumenter:

Tidligere avtaler. - eventuell brudd på disse avtalene. 

Hvor lenge hver av avtalene varte, og grunn for endring av disse. Oppgi også initiativtaker til endring.

Så baker du inn i avtalen klare forventninger om at avtalen opprettholdes over en gitt tid - og oppgi et klart tidspunkt for når avtalen kan endres. 

 

----------------

Samtidig - hva består endringene i? Er det snakk om å levere klokka seks istedenfor sju på søndag, eller andre ting som kan justeres helt uten de store utfordringene? For jeg kan lese innlegget som at far er helt på viddene - samtidig så kan innlegget også tolkes som at mor er urimelig rigid og ikke klarer å være fleksibel. Men, lar tvilen komme TS til gode - og håper dere får til en langvarig avtale som er bra for barnet.

 

[AnonymBruker]

1 time siden, ti10 skrev:

Har han ingen foreldre eller søsken som du kan alliere deg med og få til å snakke med ham? Kanskje han blir mer medgjørlig dersom forslagene kommer fra noen andre enn deg?

Mulig det er veldig urimelig av meg å bringe dette på banen, men det er jo veldig spesiell oppførsel av et voksent menneske. Litt som en unge i trassalderen. Har han noen diagnose?

Nei, ingen der som godtar meg. Jeg kunne sikkert prøvd med pappa'n hans, men jeg tror at de er veldig opptatt av å holde sammen som familie. Uansett problemer. 

Jeg tror at far burde hatt diagnose ut fra mange ting, men det er ikke min sak. 

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

51 minutter siden, Juniper skrev:

Du trenger ikke signere avtaler som far og FVK blir enige om. Du kan fint si nei, og henvise til fungerende avtale og be om at den blir fulgt da det ikke er aktuelt for deg å endre samværsavtale flere ganger i året. 

FVK har ikke makt til å presse deg til å godta noe som helst. 

Vi har en grunnavtalen på 60/40, jeg mener at far passer best til 30 eller 20, det er hvert fall for mye for barnet slik det er nå. For å endre dette må jeg gå til sak fordi far nekter slik som han gjør. 

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

Du må slutte å tro at fvk har noen myndighet til å bestemme noe som helst. Heretter gjør du de avtalene du mener er best, ikke de far forlanger eller fvk forsøker å overtale deg til.

Anonymkode: d6dc1...a27

[AnonymBruker]

41 minutter siden, MollyJones skrev:

Neste gang han vil endre avtalen så har du klar følgende dokumenter:

Tidligere avtaler. - eventuell brudd på disse avtalene. 

Hvor lenge hver av avtalene varte, og grunn for endring av disse. Oppgi også initiativtaker til endring.

Så baker du inn i avtalen klare forventninger om at avtalen opprettholdes over en gitt tid - og oppgi et klart tidspunkt for når avtalen kan endres. 

 

----------------

Samtidig - hva består endringene i? Er det snakk om å levere klokka seks istedenfor sju på søndag, eller andre ting som kan justeres helt uten de store utfordringene? For jeg kan lese innlegget som at far er helt på viddene - samtidig så kan innlegget også tolkes som at mor er urimelig rigid og ikke klarer å være fleksibel. Men, lar tvilen komme TS til gode - og håper dere får til en langvarig avtale som er bra for barnet.

 

Han vil ha barnet mer, men fungerer dårlig som omsorgsperson. Så vil han at jeg står for handling av alt av tøy. Så vil han at jeg tar all henting/levering. Så ville han at vi skulle ha middag sammen ukentlig. Han ville at vi skulle ha ferie sammen, feire 17 mai sammen, etc. Men det ble slutt mellom oss før barnet fylte 1 år og jeg har ny samboer med barn på vei der. Så alt slikt mener jeg at ville forvirret barnet mer enn komme det til gode. Så har han mest om 50/50 eller 60 til seg selv, men her har jeg satt ned foten. Så ba han om å ha alle ferier etter avtale, slik at vi avtales rett før uten å være låst til noe. Brått var han sint på denne avtalen og ville heller dele alle ferier likt. Så han fikk det. Også har vi nå at jeg betaler for alt til barnet og tar all kjøring. 

Anonymkode: 88620...f68

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må slutte å tro at fvk har noen myndighet til å bestemme noe som helst. Heretter gjør du de avtalene du mener er best, ikke de far forlanger eller fvk forsøker å overtale deg til.

Anonymkode: d6dc1...a27

Det vet jeg også, jeg står på det jeg mener er best samtidig som jeg prøver å få til et ok samarbeid. Først ville han at vi skulle ha 60/40, når jeg fikk ny samboer skulle han ha 50 eller 60%. Så fikk han aldri det.

Da nektet han å betale for klær, utstyr og kjøring. Så da ordnet jeg med alt. Noen måneder senere mener han at å bruke egne penger på klær aldri har vært noe problem for han. Vi lagde avtale om at jeg sto for alt for å slippe krangling hver gang barnet trengte noe nytt. For det var krig da barnet trengte joggesko. Sånt orker jeg ikke.

Han kunne etter hvert betale for sko som kun skulle bruke hos han, men ingenting av hans skulle ligge i barnehagen. Så plutselig kunne han ha tingene han hadde betalt i barnehagen. 

Bare helt vanlige, enkle ting, ble dramatisk hos han. Hver gang det er snakk om å løse opp i barnets behov for overnattinger hos far så begynner alle fars setninger med "jeg føler at..." 

Anonymkode: 88620...f68

[Gjest ti10]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, ingen der som godtar meg. Jeg kunne sikkert prøvd med pappa'n hans, men jeg tror at de er veldig opptatt av å holde sammen som familie. Uansett problemer. 

Jeg tror at far burde hatt diagnose ut fra mange ting, men det er ikke min sak. 

Anonymkode: 88620...f68

På en måte skjønner jeg hva du mener, men samtidig: Hvis diagnosen fører til så store samarbeidsproblemer mellom dere som foreldre, så blir det jo din sak, enten du vil eller ikke. Det virker som at det allerede er din sak, men jeg skjønner jo at det ikke er så mye du får/vil/kan få gjort med akkurat det uansett.

Kjip situasjon uansett, håper det bedrer seg.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, ti10 skrev:

På en måte skjønner jeg hva du mener, men samtidig: Hvis diagnosen fører til så store samarbeidsproblemer mellom dere som foreldre, så blir det jo din sak, enten du vil eller ikke. Det virker som at det allerede er din sak, men jeg skjønner jo at det ikke er så mye du får/vil/kan få gjort med akkurat det uansett.

Kjip situasjon uansett, håper det bedrer seg.

Jeg får ikke tvunget han til utredning 😊 jeg klarte jo å si at jeg driter i hans følelser. Kanskje det blir mindre av hva han føler fremover, hvem vet. 

Anonymkode: 88620...f68