AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #1 Skrevet 13. februar 2020 Flere som har gjort dette? Har du et nært forhold til dine foreldre og søsken? Jeg har vokst opp med foreldre som hadde hvert sitt barn fra før de fikk meg. De ble skilt da jeg gikk i barnehage og har fått nye barn på hver sin kant, i tillegg til bonusbarn og bonusforeldre. Jeg og mine eldre halvsøsken er ganske nær i alder, men de har ikke bodd fast til mamma eller pappa mens de var sammen, og etter at de ble skilt så bodde jeg 50/50 til hver av de og fikk ikke alltid så mye tid med mine halvsøsken på hver kant, da samværsrutinene ble endret ofte på alle kanter. Mine yngre halvsøsken og stesøsken er mer enn 6 år yngre enn meg, og siden jeg byttet på å bo hos mamma og pappa så ble jeg ikke særlig nær noen av de heller. Dessuten begynte det jo mildt sagt å bli folksomt på hver side av familien, så ikke lett å få god en-til-en-kontakt. Nå er jeg 19 og studerer. Bor på en knøttliten hybel, men til tross for dette så vegrer jeg meg for å reise hjem til mamma eller pappa. Nå er det «vinterferie» fra studiet og jeg har satt meg opp på vakter på deltidsjobben min. Jeg er ikke bitter eller sint på noen av mine foreldre (...tror jeg?), men jeg føler meg heller ikke hjemme hos noen av de. Er så mange personer i hver familie og jeg føler meg ikke nær noen av de. Merker at jeg blir rastløs og ikke helt klarer å slappe av når jeg er der. Er der normalt å føle det slik? Anonymkode: 829f2...734
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #2 Skrevet 13. februar 2020 Stakkars deg. Skjønner ikke hvorfor folk er så egoistiske at de vil utsette barna sine for slike oppvekster. To foreldre med tre kull hver høres helt pyton ut. Anonymkode: 9b305...fcf 5
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #3 Skrevet 13. februar 2020 Jeg er vokst opp i en storfamilie der det er 20 år mellom eldste og yngste. De eldste hadde flyttet ut og de yngste var småbarn da jeg var ungdom. Har allikevel et nært forhold til alle, selvom det kan gå lang tid mellom hver en-til-en-prat. Vi har gruppechat for små og store oppdateringer, har dratt på noen familieferier med hele gjengen osv. Anonymkode: 7ee54...aca
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #4 Skrevet 13. februar 2020 Just now, AnonymBruker said: Jeg er vokst opp i en storfamilie der det er 20 år mellom eldste og yngste. De eldste hadde flyttet ut og de yngste var småbarn da jeg var ungdom. Har allikevel et nært forhold til alle, selvom det kan gå lang tid mellom hver en-til-en-prat. Vi har gruppechat for små og store oppdateringer, har dratt på noen familieferier med hele gjengen osv. Anonymkode: 7ee54...aca Er nok litt annerledes når søsknene har samme foreldre og har bodd i samme hjem. Din situasjon et lite relevant for det TS skriver om. Anonymkode: 9b305...fcf 6
AnonymBruker Skrevet 13. februar 2020 #5 Skrevet 13. februar 2020 Jeg har ikke egen erfaring, men kan se for meg at du nok ikke er den eneste som føler det sånn. Kanskje du likevel bør prøve? Dra hjem likevel, og kanskje prøve å investere i litt tid med de? Selv om du føler at du ikke er så nær dine yngre søsken nå så kan det endre seg i løpet av noen år? Jeg har en helsøster som er 17 år yngre enn meg- og som jeg bare har bodd med i et par år (og da var jeg lite hjemme). Jeg følte meg ikke nær hun før hun ble 17-18 og ble mer voksen. Så selv om det ikke er helt sammenlignbart så tenker jeg at situasjonen kan endre seg med dine søsken. Og kanskje du kan snakke med foreldrene dine om at du føler deg litt utenfor? Ikke i en «klandrende» måte, men fortelle at det er vanskelig å passe inn? Jeg hadde iallefall ønsket å vite det om min datter hadde følt det sånn. Anonymkode: 15246...f58
Gjest O.G. Skrevet 21. februar 2020 #6 Skrevet 21. februar 2020 Tror det er helt normalt at unger av mennesker som skaper løgnfamilier føler det slik.
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2020 #7 Skrevet 21. februar 2020 På 13.2.2020 den 9.44, AnonymBruker skrev: Jeg er vokst opp i en storfamilie der det er 20 år mellom eldste og yngste. De eldste hadde flyttet ut og de yngste var småbarn da jeg var ungdom. Har allikevel et nært forhold til alle, selvom det kan gå lang tid mellom hver en-til-en-prat. Vi har gruppechat for små og store oppdateringer, har dratt på noen familieferier med hele gjengen osv. Anonymkode: 7ee54...aca Var dine foreldre skilt og etablert på nytt flere ganger? Det er stor forskjell.... Anonymkode: 79535...fce 1
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2020 #8 Skrevet 21. februar 2020 Det burde vært en lov som beskytter barn mot å kasteball i en familie hvor mor og far etablerer seg på nytt!! De yngste søskene er vinnerne, men de førstefødte som blir fremogtilbakebarn, føler seg utenfor osv, blir taperne! Jeg klarer ikke forstå at foreldre klarer å gjøre dette mot barna sine. Egoister! Anonymkode: 79535...fce 3
AnonymBruker Skrevet 21. februar 2020 #9 Skrevet 21. februar 2020 TS, dette høres rett og slett kvalmt ut. Gud så glad jeg er som hadde foreldre som ikke bare hoppet fra den ene til den andre fordi de gikk lei av partneren sin, eller hele tiden forelsket seg på nytt og ikke klarte å motstå fristelsen. Man leser det jo her på KG titt og ofte også, hva skal jeg gjøre: "synes kjærlighetslivet med partneren min har blitt så kjedelig"(men så gjør de ingenting for å endre på det selv), "har blitt betatt av en kollega"(og så viser det seg at de ikke kurtiserer partneren sin selv, og kan forvente det samme tilbake".. Det burde vært et makstak på hvor mange ytelser man kan få etter barn nr. 2 med far nr. 3 for å si det slik. Da ville det ikke vært så interessant å skifte partner og stifte nye familier hele tiden Anonymkode: 10dc4...2e1 1
Gjest O.G. Skrevet 21. februar 2020 #10 Skrevet 21. februar 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Det burde vært en lov som beskytter barn mot å kasteball i en familie hvor mor og far etablerer seg på nytt!! De yngste søskene er vinnerne, men de førstefødte som blir fremogtilbakebarn, føler seg utenfor osv, blir taperne! Jeg klarer ikke forstå at foreldre klarer å gjøre dette mot barna sine. Egoister! Anonymkode: 79535...fce Er nok ikke sånn at de gjør det mot ungene, er nok sånn at de tror de finner kjærligheten. Jeg beundrer denne optimisten på et vis, men på den annen side så tenker jeg at realismen må settes inn når man allerede har unger med to fyrer og man har ikke en gang vært sammen med den tredje i et år en gang og er allerede gravid... Hvis også mannen har mer enn et kull fra før av da, så kan det bli mange unger og voksne mennesker som skal legge kabal for få livet til å gå i opp.
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2020 #11 Skrevet 23. februar 2020 På 13.2.2020 den 9.37, AnonymBruker skrev: Stakkars deg. Skjønner ikke hvorfor folk er så egoistiske at de vil utsette barna sine for slike oppvekster. To foreldre med tre kull hver høres helt pyton ut. Anonymkode: 9b305...fcf Anonymkode: 65661...912
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå