Dere som er/har vært utro

[AnonymBruker]

Er det mulig å være utro, men samtidig ha sterke følelser for samboer/kone/mann? Hvorfor går man i så tilfelle til det skrittet at man er utro mot vedkommende, dersom man har det fint i forholdet og den andre parten er opptatt med å bygge et liv sammen med deg? Hvorfor er man utro om man er så forbanna redd for å miste den man elsker?

Noen av dere som har blitt "ferska" i utroskap, blitt tilgitt og fortsatt i samme baner for så å bli tatt igjen? HVORFOR fortsetter man om ting tilsynelatende er så bra hjemme og man får alt man måtte ønske der? Og hvorfor fortsetter man etter å ha lovet bot og bedring?

Anonymkode: 357b4...2c4

[AnonymBruker]

*men samtidig ha sterke følelser for samboer/kone/mann og et ønske om å faktisk bygge et liv sammen og stifte familie med tiden?

Anonymkode: 357b4...2c4

[AnonymBruker]

Jeg var utro én gang mot min første kjæreste da jeg var 14. Vi hadde vært sammen to mnd og jeg følte egentlig ganske lite for han. Så jeg var helt klart utro pga en blanding av for lite følelser og at jeg møtte en gutt jeg hadde crushet på i årevis. Dårlig blanding. Jeg sa det med en gang men han ville fortsette. Vi var sammen 2 år men han sluttet aldri å ta det opp og hver minste lille hodepine var min feil så da slo jeg opp. 

Anonymkode: b4707...b1c

[AnonymBruker]

Over 50% av norges menn er på søken etter sex/elskerinner pga dårlig hjemme. Over 50% av norges kvinner er på søken etter oppmerksomhet pga blind mann hjemme. Få tenker over konsekvensen. Unnskyldningen for å fortsette i dårlige forhold er «barna»

Anonymkode: 57ad1...b3b

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro i to forhold (men ikke alle). Det har vært menn jeg har brydd meg om, men i etterkant sett at alt ikke var helt som det skulle - førstnevnte behandlet meg litt dårlig, og sistnevnte fikk jeg aldri helt de romantiske følelsene for, vi var vel heller venner.

Tviler egentlig på at man virkelig kan ha sterke følelser/elske noen og likevel være utro. For det første vil man neppe føle på en overveldende lyst da, og for det andre vil man vel være for redd for å miste det man har. Være glad i og sette pris på noe i forholdet, helt sikkert, men tror det må ligge litt og skurre i bakgrunnen før steget tas. 

Anonymkode: 3673d...5e3

[AnonymBruker]

Jeg har vært utro mot en mann. Var veldig glad i han og så på han som min partner. Vi hadde et åpent forhold en stund så tror grensene mine for å ligge med andre ble forskjøvet. Vi hadde egentlig en avtale om å fortelle hverandre om de vi treffer for sex og selvsagt kunne begge av oss sette foten ned for treff om vi følte oss usikre eller ikke likte den andres sexpartner. Men jeg fortalte ikke mannen min om alle og møtte fremdeles en som jeg sa jeg ikke møtte mer.  
Vårt forhold tok slutt av helt andre grunner for jeg ble aldri avslørt. 

Anonymkode: bb663...6d2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å være utro, men samtidig ha sterke følelser for samboer/kone/mann? Hvorfor går man i så tilfelle til det skrittet at man er utro mot vedkommende, dersom man har det fint i forholdet og den andre parten er opptatt med å bygge et liv sammen med deg? Hvorfor er man utro om man er så forbanna redd for å miste den man elsker?

Noen av dere som har blitt "ferska" i utroskap, blitt tilgitt og fortsatt i samme baner for så å bli tatt igjen? HVORFOR fortsetter man om ting tilsynelatende er så bra hjemme og man får alt man måtte ønske der? Og hvorfor fortsetter man etter å ha lovet bot og bedring?

Anonymkode: 357b4...2c4

For egen del kan jeg si at kjærligheten i ekteskapet er på et vennskapelig nivå.

Annen part derimot, påstår å elske kona. Han var utro i en periode hvor kona var mest opptatt av baby. Han fikk nok ikke oppmerksomheten han var vant til og så skjedde det noen uhell. 

Kona hadde nok aldri mistenkt mannen for noe slikt, og hun har heller ingen mulighet for å finne ut av det i etterkant.

Anonymkode: 9aaeb...4ca

[Fabuleri]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For egen del kan jeg si at kjærligheten i ekteskapet er på et vennskapelig nivå.

Annen part derimot, påstår å elske kona. Han var utro i en periode hvor kona var mest opptatt av baby. Han fikk nok ikke oppmerksomheten han var vant til og så skjedde det noen uhell. 

Kona hadde nok aldri mistenkt mannen for noe slikt, og hun har heller ingen mulighet for å finne ut av det i etterkant.

Anonymkode: 9aaeb...4ca

Skulle tru det var eit barn du skildra... sikkert vanleg, men gu’ kor barnsleg det framstår. 

[LeneXCII]

Det er jo ikke unormalt at langvarige forhold kan komme i noen mer eller mindre dype bølgedaler eller gjennom årenes løp. Da kan det være fristende og godt å prøve noe nytt. Ofte finner nok mange ut at mann/kone/samboer ikke er så gæærn likevel  

[AnonymBruker]

4 timer siden, Fabuleri skrev:

Skulle tru det var eit barn du skildra... sikkert vanleg, men gu’ kor barnsleg det framstår. 

Ja, vi snakker om utro menn her!

Anonymkode: 9aaeb...4ca

[AnonymBruker]

Jeg var utro, men når jeg hadde vært det så skjønte jeg at følelsene mine ikke var sterke nok for kjæresten min. 
gjorde det slutt en uke etterpå... ville ikke ta det over SMS eller e-post, så derfor ikke dagen etter. Følte at hvis jeg kunne gjøre sånn så var det ikke rette personen for meg, og lovte meg selv aldri å gjøre sånn igjen.

var vel 17-18 år, ikke vært utro siden.

Anonymkode: 6fa0b...618

[AnonymBruker]

Man er ikke utro hvis man har sterke nok følelser for personen. Er man glad i en person, vil man jo kun være med den, ikke ha sex med andre.

Anonymkode: 95a5b...f6b

[AnonymBruker]

Her er min story; jeg har vært i et forhold over snart 20 år. Har alltid sett på meg selv som den ultimate trofaste og lojale dama. Har avvist alle tilnærmelser og virkelig elsket mannen min.

Så fikk mannen en gigantisk livskrise og vendte alt sitt agg for alt han hadde opplevd mot meg. Han dyttet meg bort, både emosjonelt og fysisk. en lang periode, 2 år. Han var kald og avvisende, veldig vondt siden det hadde vært et ekstremt varmt forhold med mye lidenskap og følelser. Fikk vite at han hadde vært forelsket i en annen. Dette, kombinert med at han har et sinneproblem (verbalt abusive og noen ganger også fysisk), gjorde at jeg trakk meg unna og mine følelser kjølnet. Jeg kjente ikke den voldsomme varmen liksom, men elsket han jo fortsatt... så ble jeg forelsket i en annen, en snill og god fyr jeg møtte i den perioden. Han dro meg egentlig opp av grøfta jeg hadde havnet i pga mannens oppførsel, blåste liv i meg igjen, Vi hadde et emosjonelt forhold og ble veldig forelska. Etter lang tid endte vi og til sengs. 😕 Jeg hadde aldri havnet der om mannen hadde behandlet meg pent.

Jeg er fortsatt sammen med mannen min og kan si jeg elsker ham. Men har også en del bitterhet og sinne mot ham for hvordan han har behandlet meg og hvordan han tok meg helt for gitt. han tråkket på meg. så den store varmen jeg kjente er liksom blitt begrenset.. Han angrer på alt han har gjort og prøver hardt å vinne meg tilbake der vi var.. Han sier han elsket meg også i den perioden, men det han kjente da var bare sinne mot meg (ganske urettferdig selv om vi hadde ting som ikke funka mellom oss), så han slet også med å kjenne varmen for meg..

Tror det er slik for mange; bitterhet, sinne og uenigheter overskygger kjærligheten og ømheten. Da kan slike ting skje. Jeg er sjokkert over at jeg kunne havne i en slik situasjon med en annen. Etter 20 år som trofast og snill så klarte jeg altså å tråkke utenfor grensa.. Men for min del så "redda" det meg faktisk litt, siden selvbildet mitt  var knust etter det han utsatte meg for,

Så svaret er ja: man kan nok elske partneren selv om man bedrar (det trodde jeg ikke tidligere!). Innerst inne. det er bare andre følelser som gjør at man ikke kjenner kjærligheten så godt om man står  i konflikt el.l.

Anonymkode: fd94b...d15

[Gjest Rosaris]

Nei, selvsagt har de ikke følelser for partner om de er utro, de er bare feige stakkarslige mentalt ødelagte mennesker som alltid vil gjør alt for å føle at de er bra nok

[AnonymBruker]

18 timer siden, Gjest Rosaris skrev:

Nei, selvsagt har de ikke følelser for partner om de er utro, de er bare feige stakkarslige mentalt ødelagte mennesker som alltid vil gjør alt for å føle at de er bra nok

Hvis du ikke har opplevd det så kan du vel egentlig ikke uttale deg? Du bare antar.. Og det er logisk å tenke at da er kjærligheten borte. men det er ikke nødvendigvis slik.

Anonymkode: fd94b...d15

[Frucellery]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du ikke har opplevd det så kan du vel egentlig ikke uttale deg? Du bare antar.. Og det er logisk å tenke at da er kjærligheten borte. men det er ikke nødvendigvis slik.

Anonymkode: fd94b...d15

Tildels enig, hos meg er kjærligheten redusert, ikke borte. Inngikk ekteskap med 110% engasjement og trofasthet, men det skjedde MYE underveis og nå er vi altså kommer under 100% og utroskap er et faktum.