Hjelp, samliv?

[AnonymBruker]

Jeg er forvirret og vet ikke hva jeg skal gjøre 🙄

Har en sønn på 2 år og jeg og barnefar hadde vært sammen i 3 år. Jeg gikk i fra han fordi han ikke hjalp til hjemme og med ungen. Jeg gikk ifra han i juni - juli i fjord.  Og han prøvde å bytte jobb fordi han er lastebilsjåfør og jobbet lange dager og så ikke guttungen.. 

Har hatt en kjæreste i mellomtiden som ikke fungerte da han viste aggressivitet og var nesten slem mot ungen sin. Noe som gjorde så jeg brøt det forholdet kjapt.. Jeg skadet meg så han måtte hjelpe til med sønnen min da ingen andre kunne.. 

Når det ble slutt gikk jeg brått tilbake til barnefar igjen, og sønnen vår ble så lykkelig og sov natten igjennom og alt ble bra, jeg føler han har forandret seg den siste måneden jeg har vært med han. Da han hjelper til med lille og hjemme og er snillere med meg. Men familien min sier de ikke ser forandringen.. Og er redd jeg kommer til å bli deprimert igjen. Og presset ned og låst inne igjen.. Jeg er redd for det jeg å.. Men har så lyst til at det skal gå bra... Vil liksom være med han.. Men ja jeg elsker han.. Men han bor en halvtime/ time unna slekta mi og venner og familien hans er ikke så mye med i bilde da mora hans er gal og faren er reservert... 

 

Hva skal jeg gjøre? Skal jeg heller prøve å få han til å flytte med oss til hjembyen min og være med familien min? Da jeg er en familieskjær jente og vil være med venner og klubbene jeg er med i her nede.. 

Trenger sårt råd... Tenker mye på hva det gjør for guttungen min også.. Vi klarte oss fint alene.. Men han er så glad når vi er med faren hans også.... Hva skal jeg gjøre? 

Anonymkode: d5605...cec

[Annie1990]

Du kan foreslå ovenfor samboeren din at du ønsker å flytte ? 
Påvirker det jobben hans ? 
 

Personlig så hadde jeg sett an først om forholdet fungerer før jeg hadde lagt noen flytteplaner 

[AnonymBruker]

En halv time/time unna slekta di er da ikke så langt unna? Du må finne ut hva du selv mener og føler og ikke hva andre folk sier. Hvis du føler at han har forandret seg, så er det det viktigste. Og kanskje han kan få jobbet litt mindre, så han ikke er så mye borte fra dere?  Det er viktig at sønnen din har faren sin i livet sitt.

Anonymkode: 2581b...521

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker said:

Har hatt en kjæreste i mellomtiden som ikke fungerte da han viste aggressivitet og var nesten slem mot ungen sin. Noe som gjorde så jeg brøt det forholdet kjapt.. Jeg skadet meg så han måtte hjelpe til med sønnen min da ingen andre kunne.. 

Tenker du ikke på barnet ditt?

Når du har et lite barn prioriterer du ikke å hoppe rett inn i et forhold med en ny og introdusere barnet for vedkommende før dere er etablerte som par og du faktisk kjenner vedkommende. 

Det ble slutt mellom deg og faren til barnet for 6-7 måneder siden og på den tiden har du rukket å bli sammen med en annen, utsette barnet ditt for en potensiell voldsmann eller overgriper, og så blitt sammen med faren igjen?

Du må ikke ha en mann for enhver pris. Tenk på ditt og barnet ditt sine behov og hold deg singel. 

Anonymkode: a1ca3...448

[AnonymBruker]

Og selv om du velger å ikke bo med barnefar, så ikke vær så rask til å finne deg ny kjæreste. Det er ikke bra for ungen din.

Anonymkode: 2581b...521

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En halv time/time unna slekta di er da ikke så langt unna? Du må finne ut hva du selv mener og føler og ikke hva andre folk sier. Hvis du føler at han har forandret seg, så er det det viktigste. Og kanskje han kan få jobbet litt mindre, så han ikke er så mye borte fra dere?  Det er viktig at sønnen din har faren sin i livet sitt.

Anonymkode: 2581b...521

En halvtime/time er veldig utslagsgivende med små barn. Har selv opplevd at det ble massiv forskjell mellom 45 min og 5 min i en travel hverdag. 

God råd. Kan mannen jobbe mindre så han kan bli mer inkludert på hjemmebane. Mulig han kommer mer på banen nå som barnet er litt større. Har dere vært i samluvsterapi og snakket om dette. Familievernkontoret har mye tilbud. 

Anonymkode: 450e0...783

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En halvtime/time er veldig utslagsgivende med små barn. Har selv opplevd at det ble massiv forskjell mellom 45 min og 5 min i en travel hverdag. 

God råd. Kan mannen jobbe mindre så han kan bli mer inkludert på hjemmebane. Mulig han kommer mer på banen nå som barnet er litt større. Har dere vært i samluvsterapi og snakket om dette. Familievernkontoret har mye tilbud. 

Anonymkode: 450e0...783

Har vært på parsamtaler hos familievernkontoret men han prioriterer jobben fremfor møtene.. Han sa han vil vi skal samarbeide uten å dra på møter

Anonymkode: d5605...cec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og selv om du velger å ikke bo med barnefar, så ikke vær så rask til å finne deg ny kjæreste. Det er ikke bra for ungen din.

Anonymkode: 2581b...521

Det var ikke meningen å introdusere dem.. Men hadde ingen familie og barnefar som ikke sto opp for meg og jeg måtte operere i foten og fikk ikke vært der for guttungen 100% pga smertestillende.. Han var snill og vi hadde holdt på 1 månedes tid.. Men ja han virket helt perfekt frem til han ble varm i trøya.. 

Anonymkode: d5605...cec

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du ikke på barnet ditt?

Når du har et lite barn prioriterer du ikke å hoppe rett inn i et forhold med en ny og introdusere barnet for vedkommende før dere er etablerte som par og du faktisk kjenner vedkommende. 

Det ble slutt mellom deg og faren til barnet for 6-7 måneder siden og på den tiden har du rukket å bli sammen med en annen, utsette barnet ditt for en potensiell voldsmann eller overgriper, og så blitt sammen med faren igjen?

Du må ikke ha en mann for enhver pris. Tenk på ditt og barnet ditt sine behov og hold deg singel. 

Anonymkode: a1ca3...448

Jo tenker på barnet mitt.. Som sagt så var han aldri slem mot barnet mitt bare sitt eget... Veldig streng og truende om å sende ungen ut i skogen om ikke ordre ble fulgt... Han hadde ikke jobb og snakket mye stygt og ubgen hans lærte min på 2 år å slå.. Jeg tenkte det var greit å være alene.. Men så kol barnefaren inn i bildet igjen 1 mnd etter det ble slutt.. Var ikke meningen det heller men han spurte om han kunne være mere med oss.. Og jeg tenkte det var greit.

Men så kom han ganske ofte ig spurte on vi kunne prøve på nygt igjen også. Jeg sa ja og føler han har forandret seg.. Men så er det sånn at familien min sier de ser den samme gamle barnefaren som jeg gikk ifra.. 

Han fikk fødselsdepresjon og det gjorde jeg å.. Så vi er kommet opp fra den.. Men jeg blir terrorisert med meldinger av mora hannes.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle dette.. Er 23 år og føler meg helt alene hele tiden... Tenkte at om jeg og barnefar ble sammen igjen fikk ubgen det bra og har ubgen det bra har jeg det bra! 

 

Anonymkode: d5605...cec

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

En halv time/time unna slekta di er da ikke så langt unna? Du må finne ut hva du selv mener og føler og ikke hva andre folk sier. Hvis du føler at han har forandret seg, så er det det viktigste. Og kanskje han kan få jobbet litt mindre, så han ikke er så mye borte fra dere?  Det er viktig at sønnen din har faren sin i livet sitt.

Anonymkode: 2581b...521

Ja han jobber fra 07.00 til ca 16.00 nå.. Istedenfor 05.00 til 21.00nesten 

Så tidene er bedre.. Men nå har han vørt syk i tillegg og sykemeldt. Men han hjelper jo mer til men vet ikke helt om han bare prøver for å få meg tilbake igjen eller om han faktisk har forandret seg.. Føler bare det er det rette å gå tilbake til han

Anonymkode: d5605...cec

[AnonymBruker]

2 timer siden, Annie1990 skrev:

Du kan foreslå ovenfor samboeren din at du ønsker å flytte ? 
Påvirker det jobben hans ? 
 

Personlig så hadde jeg sett an først om forholdet fungerer før jeg hadde lagt noen flytteplaner 

Jeg har evt en leilighet i byen der familien min bor.. Vurderer si at jeg vil bo der men være sammen med han.. Men samtidig så er barnehagen og alt der hvor barnefaren bor.. Jeg vet ikke jeg altså🙄

Anonymkode: d5605...cec