Mangel på folkeskikk/høflighet foreldre

[AnonymBruker]

Hei. Hver morgen leverer jeg 4-åringen min i barnehagen. Ute på parkeringsplassen eller inne i gangen treffer jeg på andre foreldre. Dette er foreldre som jeg har møtt mange ganger tidligere, på arrangementer i barnehagen eller ved levering/henting. Mest sannsynlig er det at våre barn også skal gå på skolen sammen. Jeg og mannen min er helt vanlige folk med vanlige jobber, med andre ord vi "skiller oss ikke ut" på noen måte (om noen blir å kommentere det).

 

Vi deltar på foreldremøte, dugnad osv og barnet vårt trives og har venner i barnehagen, heldigvis.

 

Men når jeg treffer på disse foreldrene så hilser de aldri. Selv om det er naturlig å si hei når man møtes ved porten, så unngår de øyekontakt. 

Jeg sier god morgen eller hei, men får ikke svar. Av og til er det noen som ser rart på meg og svarer lavt.

 

Hva kan det komme av, tro? Jeg trodde det var vanlig høflighet å hilse på andre mennesker man treffer nesten hver dag? 

Vet at ingen av dere har noe klart svar på hvorfor, men lurer på om det er slik det har blitt, eller bare er her?

Anonymkode: 7d139...56f

[AnonymBruker]

Fordi man ikke ønsker å ha pliktsamtaler i hente og avleveringstiden. Ikke for å være kjip, men det tar evinnelig tid å komme avsted om ti stk skal slå av noen ord. Et hei blir fort til mer. 

Anonymkode: 7c7fc...1b6

[AnonymBruker]

Ts her. Nei har ingen planer om å slå av en prat, men å si hei skader vel ingen? Alle har det jo litt travelt om morgenen, men tid til et hei rekker man kanskje?

Anonymkode: 7d139...56f

[AnonymBruker]

Se andre tråden om nesten samme emnet...

Anonymkode: e3e6b...aa9

[Mezzosoprena]

"Svarer lavt" skriver du, kanskje de er supersjenerte - kan ofte forveksles med overlegenhet/uhøflighet.

[AnonymBruker]

Welcome to norway....!

haha.. du må jobbe mye lenger enn det for å få dem til å smile eller hilse tilbake ofte. 
jeg pleier å smile til folk i butikken om jeg er i ertehumør, for nordmenn blir helt fra seg. Trives ikke med å snakke med fremmede men klager over ensomhet. Skjønn logikken den som kan.

Anonymkode: 4acca...124

[AnonymBruker]

Jeg er kanskje en av dem som svarer lavt, eller som gir et nikk. Etter en dag på jobb, og med travle ettermiddager har jeg mer enn nok med å fokusere på mitt barn i hentesituasjonen. Jeg enser faktisk ikke hvem de voksne rundt meg er engang. 

Anonymkode: aa5c0...49f

[AnonymBruker]

I barnehagen der jeg har mitt barn er dette tatt opp som et tiltak mot mobbing. Vi oppfordres til å si god morgen eller hei til andre foreldre. Men noen ganger er man så stresset fordi man hadde det travelt på jobb og vips måtte man stresse til barnehagen for å hente og da var man så fokusert på hentingen at man rett og slett var i en egen liten boble. Eller man har fryktelig dårlig tid til jobb når man har levert.
Noen er jo bare sjenert også og andre trives ikke med å være sosiale og er redd for at et hei skal utvikle seg til samtaler.

Om du føler dette er ett problem, kan du jo ta dette opp med styrer og høre om det kan taes opp på ett foreldremøte?
Foreldre gjør det nok ikke for å være uhøflig, men vi nordmenn er jo redd for å være påtrengde og innpåsliten og holder oss ofte for oss selv En liten påminnelse om at man kan si hei i plenum fra en autoritær person kan være en god ting

Anonymkode: 923ac...423

[AnonymBruker]

Ts igjen.

Nei, det er jo ikke et "problem" og derfor har jeg ikke tenkt å ta det videre med noen. Bare en ting jeg undrer meg over.

Når noen "svarer lavt " mener jeg at det virker som om de blir overrasket over at jeg sier hei og derfor "klynker et ja hei" tilbake (Det skjer sjelden at de svarer). Jeg er ikke noen skravlebøtte, men synes det er hyggelig om foreldrene til mitt barns venner kan late som de ser meg i det minste.  Ikke bevisst overse meg og barnet mitt når vi er 50 cm fra hverandre.

 

Men ser at flere svarer at de har mer enn nok med seg selv og sitt og derfor ikke kan si god morgen når man møtes. Så da sier vel det sitt...Jeg mener det er mangel på folkeskikk. Vi som har barn i samme barnehagen/skole skal møtes i mange ulike sammenhenger etterhvert. Enten det er i bursdager, arrangementer osv. Så da er det en fin start om man i det minste er på hei med hverandre. Mener jeg.

Anonymkode: 7d139...56f

[Gjest HunSomSaDetRettUt]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Hver morgen leverer jeg 4-åringen min i barnehagen. Ute på parkeringsplassen eller inne i gangen treffer jeg på andre foreldre. Dette er foreldre som jeg har møtt mange ganger tidligere, på arrangementer i barnehagen eller ved levering/henting. Mest sannsynlig er det at våre barn også skal gå på skolen sammen. Jeg og mannen min er helt vanlige folk med vanlige jobber, med andre ord vi "skiller oss ikke ut" på noen måte (om noen blir å kommentere det).

 

Vi deltar på foreldremøte, dugnad osv og barnet vårt trives og har venner i barnehagen, heldigvis.

 

Men når jeg treffer på disse foreldrene så hilser de aldri. Selv om det er naturlig å si hei når man møtes ved porten, så unngår de øyekontakt. 

Jeg sier god morgen eller hei, men får ikke svar. Av og til er det noen som ser rart på meg og svarer lavt.

 

Hva kan det komme av, tro? Jeg trodde det var vanlig høflighet å hilse på andre mennesker man treffer nesten hver dag? 

Vet at ingen av dere har noe klart svar på hvorfor, men lurer på om det er slik det har blitt, eller bare er her?

Anonymkode: 7d139...56f

 

Folk flest i Norge.

= Stessa, mye og gjøre, og effektive i samtale. Det man ikke må gjøre, gjøre man ikke. Uansett hvor høflige vi er.

Vi lever i et effektivisert samfunn. Bare se på jobben din, Prøv å innlede en samtale mens de er på vei ut døra, der har du svaret 🤪

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei. Hver morgen leverer jeg 4-åringen min i barnehagen. Ute på parkeringsplassen eller inne i gangen treffer jeg på andre foreldre. Dette er foreldre som jeg har møtt mange ganger tidligere, på arrangementer i barnehagen eller ved levering/henting. Mest sannsynlig er det at våre barn også skal gå på skolen sammen. Jeg og mannen min er helt vanlige folk med vanlige jobber, med andre ord vi "skiller oss ikke ut" på noen måte (om noen blir å kommentere det).

 

Vi deltar på foreldremøte, dugnad osv og barnet vårt trives og har venner i barnehagen, heldigvis.

 

Men når jeg treffer på disse foreldrene så hilser de aldri. Selv om det er naturlig å si hei når man møtes ved porten, så unngår de øyekontakt. 

Jeg sier god morgen eller hei, men får ikke svar. Av og til er det noen som ser rart på meg og svarer lavt.

 

Hva kan det komme av, tro? Jeg trodde det var vanlig høflighet å hilse på andre mennesker man treffer nesten hver dag? 

Vet at ingen av dere har noe klart svar på hvorfor, men lurer på om det er slik det har blitt, eller bare er her?

Anonymkode: 7d139...56f

Plagierer du tråden min 😂

Anonymkode: 1fdb2...5a6

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er kanskje en av dem som svarer lavt, eller som gir et nikk. Etter en dag på jobb, og med travle ettermiddager har jeg mer enn nok med å fokusere på mitt barn i hentesituasjonen. Jeg enser faktisk ikke hvem de voksne rundt meg er engang. 

Anonymkode: aa5c0...49f

Kanskje burde du da ta et lite oppgjør med deg selv og skjerpe deg da? 

Det er like gjerne ditt barn som blir mobbeofferet som barna til de som faktisk har folkeskikk.

du er et forbilde. Sånn er det bare når du har barn.

Anonymkode: 1fdb2...5a6

[AnonymBruker]

Noen er jo sjenerte, noen har en dårlig dag, noen er i egne tanker, kanskje de har det travelt osv. -jeg er ganske utadvent av meg, men på grunn av livssituasjon og det at jeg sliter med angst så kan jeg gå fra å snakke høyt og møte blikk den ene dagen, til å se ned og nesten bare hviske den andre dagen, spesielt til folk jeg ikke kjenner som på butikken eller på cafe. Så om noen er slik, så har det jo gjerne sine grunner da.

Men om alle er slik hele tiden, så høres det jo ganske merkelig ut må jeg si..

Anonymkode: 0b043...69b

[AnonymBruker]

Jeg bare gidder ikke. Jeg har ikke noe behov for å bli kjent med noen foreldre. 

Anonymkode: d2894...92b

[AnonymBruker]

Det er ikke snakk om å bli kjent med noen, men å hilse. Det tar 1 sekund å si hei.

Anonymkode: 7d139...56f

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg bare gidder ikke. Jeg har ikke noe behov for å bli kjent med noen foreldre. 

Anonymkode: d2894...92b

Du blir en fryd på dugnad 🤮

Anonymkode: 1fdb2...5a6

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Hver morgen leverer jeg 4-åringen min i barnehagen. Ute på parkeringsplassen eller inne i gangen treffer jeg på andre foreldre. Dette er foreldre som jeg har møtt mange ganger tidligere, på arrangementer i barnehagen eller ved levering/henting. Mest sannsynlig er det at våre barn også skal gå på skolen sammen. Jeg og mannen min er helt vanlige folk med vanlige jobber, med andre ord vi "skiller oss ikke ut" på noen måte (om noen blir å kommentere det).

 

Vi deltar på foreldremøte, dugnad osv og barnet vårt trives og har venner i barnehagen, heldigvis.

 

Men når jeg treffer på disse foreldrene så hilser de aldri. Selv om det er naturlig å si hei når man møtes ved porten, så unngår de øyekontakt. 

Jeg sier god morgen eller hei, men får ikke svar. Av og til er det noen som ser rart på meg og svarer lavt.

 

Hva kan det komme av, tro? Jeg trodde det var vanlig høflighet å hilse på andre mennesker man treffer nesten hver dag? 

Vet at ingen av dere har noe klart svar på hvorfor, men lurer på om det er slik det har blitt, eller bare er her?

Anonymkode: 7d139...56f

Har mange ganger reagert på det samme , jeg syns det er en selvfølge å hilse på foreldrene man møter på i barnehagen. Ofte så ser de bare på meg uten å hilse, selv om jeg har hilst på dem. Er en uting og uhøflig. 
Men jeg tenker ofte at det er dem det er noe galt med , ikke meg. 

Anonymkode: cb206...49e

[AnonymBruker]

Jeg er sjenert, typ "unnskyld at jeg er til" menneske med sosial angst. Jeg manner meg daglig opp til hente/levering, og bruker ekstremt mye energi bare på å være der og ordne med barnet. Egentlig i min egen verden, der jeg egentlig ikke får med meg så mye annet for jeg er så fokusert.

Det har blitt bedre med årene, men før var det ille. Jeg taklet dårlig at folk hilste, for det krevde mye å bare si hei, eller gi blikkontakt og smile samtidig.

Jeg har ofte blitt tatt for å være arrogant, eller sur. Men nei, jeg har bare problemer 🤭

Anonymkode: 58140...bcc

[Fru Uperfekt]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Hver morgen leverer jeg 4-åringen min i barnehagen. Ute på parkeringsplassen eller inne i gangen treffer jeg på andre foreldre. Dette er foreldre som jeg har møtt mange ganger tidligere, på arrangementer i barnehagen eller ved levering/henting. Mest sannsynlig er det at våre barn også skal gå på skolen sammen. Jeg og mannen min er helt vanlige folk med vanlige jobber, med andre ord vi "skiller oss ikke ut" på noen måte (om noen blir å kommentere det).

 

Vi deltar på foreldremøte, dugnad osv og barnet vårt trives og har venner i barnehagen, heldigvis.

 

Men når jeg treffer på disse foreldrene så hilser de aldri. Selv om det er naturlig å si hei når man møtes ved porten, så unngår de øyekontakt. 

Jeg sier god morgen eller hei, men får ikke svar. Av og til er det noen som ser rart på meg og svarer lavt.

 

Hva kan det komme av, tro? Jeg trodde det var vanlig høflighet å hilse på andre mennesker man treffer nesten hver dag? 

Vet at ingen av dere har noe klart svar på hvorfor, men lurer på om det er slik det har blitt, eller bare er her?

Anonymkode: 7d139...56f

Det er forskjellig fra bh til bh og fra forelder til forelder.

Jeg har lært meg å gi beng og hilse og si god morgen/god middag til alle. Er og søtt at omtrent alle barna i barnehagene kan navnet mitt og hilser på meg når jeg skal hente og sier hadet til meg. (Jupp jeg er hun som kan navnet på alle barna i barnehagen og som like gjerne kan hjelpe Kari og Per som mine egne i garderoben f.eks)

[Fru Uperfekt]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sjenert, typ "unnskyld at jeg er til" menneske med sosial angst. Jeg manner meg daglig opp til hente/levering, og bruker ekstremt mye energi bare på å være der og ordne med barnet. Egentlig i min egen verden, der jeg egentlig ikke får med meg så mye annet for jeg er så fokusert.

Det har blitt bedre med årene, men før var det ille. Jeg taklet dårlig at folk hilste, for det krevde mye å bare si hei, eller gi blikkontakt og smile samtidig.

Jeg har ofte blitt tatt for å være arrogant, eller sur. Men nei, jeg har bare problemer 🤭

Anonymkode: 58140...bcc

Er noen foreldre som bare nikker og antar det er pga at de er introverte noe som er helt ok, vi kan ikke alle være like.