Hva gjør jeg nå?

[AnonymBruker]

Jeg er 33, har vert gift i 11 år, fått to fantastiske barn, og har hatt det ganske romslig økonomisk - helt til i går kveld da min mann kommer hjem og ber meg om en prat.

Han ønsker å gå fra meg. Punktum. Han elsker meg ikke lengre er begrunnelsen. Han sier at det ikke er noen andre. Så i går gikk jeg fra å være lykkelig gift til knust.. Jeg har vert våken i hele natt og tenkt. Hva gjør jeg nå? hvordan gjør vi det med barna, hvor skal vi bo?

Mannen reiser bort nå på jobb i en periode, så jeg blir alene med barna fremover. Han er ofte å reiser med jobben, så noe fast ordning med barna kan han ikke ha.

Tips?

 

 

Anonymkode: 034ef...62a

[AnonymBruker]

Kjipt.

Det er ingen enkel vei gjennom det. Tenk på barna først. Få til et bra samarbeid og minst mulig konflikt. Sorgen kommer til å vare en stund for alle. Men det blir bedre etterhvert. 

Anonymkode: 2c080...023

[AnonymBruker]

Så leit du må gjennom dette 

Har ingen veldig konkrete råd til deg, men en av dere må jo flytte ut. Det er vondt å leve med hverandre etter et brudd der den ene fortsatt har følelser. Fordeling med barna bør være relativt fast og jevnlig, han får ha de når han ikke er på jobbreise da. Eller om du orker eneansvar at han kommer å besøker de hos deg og tar de med på ting når han er hjemme fra jobbreise. Ta gjerne en telefon til familievern kontoret. 

 

Anonymkode: d3b3e...7f8

[Hr. Aktiv]

Kan han ikke ha barna når han er hjemme da?

[AnonymBruker]

Huff, så vondt 😞

Har du ikke full jobb, kan du søke om overgangsstønad til du har fått ordnet deg. Det er sikkert andre stønader du kan få også. Hus. Eier dere sammen? Kan du leie av han? Kan dere selge om dere eier sammen?

Klart han kan ha fast samvære. Finn ut hvor stor prosent han greier (maks 40 om du skal ha overgangsstønad). Hans karriere er ikke lenger ditt ansvar. Karriere er for barnløse, eller for dem med partner hjemme som ofrer seg for deres karriere. Den fellen går du ikke i følere ganger. Er det vanskelig med jobb og unger, så får han bytte jobb. Du skal ikke innordne livet ditt etter hans jobbreiser. Ungene trenger også stabilitet!

Anonymkode: 23ff3...2cf

[regine]

Så - mannen slipper bomben om at han vil skilles, og så drar han bare bort? Hva slags oppførsel er det? Ikke vil han snakke om det og ikke skal noe praktisk igangsettes...... Alt overlates egentlig til deg, han har bare sagt hva han vil og så forventer han åpenbart at du fikser resten. 

Det første du må gjøre er å skaffe deg en oversikt over det økonomiske. Jeg håper inderlig at du også har jobb, ellers går du veldig vanskelige tider i møte. Dersom du "bare" har deltidsjobb bør du få jekka den opp til heltid så raskt som mulig. Dere er gift og da er hovedregelen at det dere har opparbeidet i løpet av ekteskapet skal deles likt. Det betyr at selv om den ene har bidratt mer økonomisk til kjøp av enkelte eiendeler eller betjening av lån, så skal det likevel deles mellom dere. Har du mulighet til å beholde huset eller blir det for tøft økonomisk? Har far mulighet til det? Vil du/han det? Den andre må i såfall betales ut, så du skal i det minste sitte igjen med noe egenkaptial, som du da kan bruke på ny/annen bolig. I deres tilfelle vil jeg mene at det mest fornuftige er at far flytter ut i første omgang, både fordi det er han som ønsker brudd og fordi det er mest praktisk ifht barna og hans jobb, siden han uansett er mye borte. 

Det finnes noen stønader når man blir alene med barn, men det er ikke mye. En ekstra barnetrygd og muligens stønad til barnetilsyn om du tjener under en viss sum. Bidrag kommer i tillegg. En annen nevner overgangsstønad, men dersom du er i jobb og/eller barna er over 8 år, så har du ingen rett på det. Dessuten er det lite, for de fleste med normal jobb lønner det seg definitvt å jobbe. 

Dere må til mekling, tror det er obligatorisk med iallfall 1 time når ungene er under 16 år. Det skjer som regel på familievernkontoret. Vær klar over at de ikke kan bestemme noe som helst, de kan bare foreslå. Ikke for å skremme deg, men de er erfaringsmessig veldig farsvennlige. Mitt beste råd er at du tenker nøye gjennom hvordan du mener barna vil ha det best mulig framover. Fars jobb er hans problem, ikke ditt. Samtidig har den antakeligvis gjort at barna i praksis er nærmere knyttet til deg, fordi du er den som er der. Vær fleksibel, men ikke dumsnill. En avtale om 50/50 er SVÆRT vanskelig å endre på, begynn heller med mindre samvær og så ta det derifra. Det er heller ikke sånn at 50/50 er det eneste saliggjørende, i mange tilfeller er det en ordning som passer foreldrene, men ikke barna. Husk hele veien at det er BARNAs beste som gjelder, ikke ditt og ikke mannens. 

Bruk dagene mens mannen nå er borte til å sette deg inn i lover og regler både for det økonomiske oppgjøret og for barnefordeling. Jo mer du vet, jo sterkere stiller du. Vurder om det kan være nyttig å snakke med en advokat/juridisk ekspertise, ikke fordi du skal lage krig, men fordi du skal være helt sikker på hva som gjelder. Det finnes brosjyrer på familievernkontoret (og på nett) om skilsmisse og sånt, begynn der og så tar du det videre. Men ikke bare "tro" fordi noen her på KG har sagt at det er sånn eller slik, finn ut og VIT hva som gjelder. 

Stor klem til deg, skjønner at dette er et sjokk og vanskelig. Men prøv å finn fram sinnet i deg overfor måten mannen din har gjort dette på og bruk det konstruktivt i den nåværende fasen, gråte kan du gjøre senere. 

[AnonymBruker]

1. Kontakt banken og avtal et møte med rådgiver, få oversikt over hvor stort lån du kan klare alene. Antar dere eier bolig sammen, kan du sitte med den på egen hånd? Må du evt kjøpe nytt? Få innspill fra banken, regn på det.

2. Kontakt familievernkontoret og avtal mekling, så informerer du far om når det er, og da får han dukke opp.

3. Kontakt advokat, greit å ha både til skilsmisse og evt barnefordeling

4. Du skriver ikke om du jobber, heltid/deltid, er student eller hva. Men sjekk hv du evt kan få av stønader og bidrag, ta det med til samtale hos banken. 

5. Send barna til barnevakt, inviter over en venninne eller to, drikk vin, spis mat og snakk med noen, du trenger det. 

Anonymkode: bc617...54d