Barneoppdragelse i England, jeg er overrasket!

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker som bruker fysisk avstraffelse mot barn, er noen av de mest syke menneskene vi har på jorden. De eier ikke evner til å leve seg inn i andre menneskers sine tanker eller følelser. Selvsagt er det ikke pga ondskap i den forstand at de har gjort et bevisst valg på å være slem. Dette er rett og slett mangel på forståelse for sitt eget vel og andre mennesker.

Tragisk at det er slik flere steder i verden, til og med i år 2020. Stakkars folk..

Anonymkode: 41408...def

Det har ikke noe med at de er syke, men fordi de selv tror det er riktig. Mange folk som driver med fysisk avstraffelse er oppegående og gode mennesker, de fleste elsker sine barn. Problemet er mer at de selv er ofre for sin egen barndom og ikke vet bedre.

Anonymkode: 150f7...36d

[Cyndaquil]

Det jeg også stusser på er hvor lite utbredt bakovervendte bilseter for små barn er. Virket som de fleste snudde de forovervendt så snart de vaks ut av babystolen.  

Her i Norge vet de fleste bedre. 

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, og jeg ble slått. Det har ødelagt mye. Hadde jeg fått barn, hadde aldri mamma fått passe dem.

Anonymkode: 7aa65...9d5

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det har ikke noe med at de er syke, men fordi de selv tror det er riktig. Mange folk som driver med fysisk avstraffelse er oppegående og gode mennesker, de fleste elsker sine barn. Problemet er mer at de selv er ofre for sin egen barndom og ikke vet bedre.

Anonymkode: 150f7...36d

Hvis det går i skriking, sinne og oppfarenhet his de voksne så er det fordi de mangler impulskontroll. De synes de har rett til å tilfredsstille sitt eget raseri og stiller ikke spørsmål om det kan være skadelig for barna eller om de egentlig oppnår å få lydige barn. De vil bare ha utløp for sinnet sitt og lar det gå ut over barna. Enda de som voksne burde vite bedre. Så da er det snakk om idioti og dumhet. Stupiditet er det farligste som finnes i verden. Ondskap er oftest et resultat av stupiditet enn av vond vilje.

Anonymkode: 09317...1ac

[AnonymBruker]

På 14.2.2020 den 15.49, Thyra skrev:

Pisk?!? Er dette noe som er/var vanlig å ha hjemme?? 

Hos oss hadde vi bjørkeris, men og tynn pilkvist (som også gikk under navnet pisken). Den sved greit når jeg fikk den øverst bak på lårene. Vet ikke hva alle de andre i klassen evt hadde, det var ikke akkurat det vi sammenlignet i friminuttene...

Anonymkode: d3cbf...92d

[Thyra]

På 14.2.2020 den 18.40, AnonymBruker skrev:

Det har ikke noe med at de er syke, men fordi de selv tror det er riktig. Mange folk som driver med fysisk avstraffelse er oppegående og gode mennesker, de fleste elsker sine barn. Problemet er mer at de selv er ofre for sin egen barndom og ikke vet bedre.

Anonymkode: 150f7...36d

De fleste av dem elsker nok sine barn. Men de som benytter fysisk avsyraffelse i dag, og mener at det er det riktige å gjøre, er nok ikke helt oppegående. 

[AnonymBruker]

Jeg har bodd flere år i et annet land i Europa, og der er det fremdeles "normalt" å slå barna. 

Det er helt fryktelig å se på, og jeg måtte ta meg kraftig sammen for å ikke gripe inn når jeg så mødre slå ungene sine inne på f.eks. supermarkeder (nøyde meg med å sende åpenlyse "stygge" og "sjokkerte" blikk.)

Men det var jo også forholdsvis vanlig å slå barn i Norge på 60-tallet da jeg vokste opp. 

Anonymkode: e7bec...1b9

[AnonymBruker]

Gammel tråd, men kom over denne videoen da jeg så på supernanny: 

 denne dokumentaren er 15 år, men sier mye om oppdragerstilen i Storbritannia. Jeg begynte faktisk å gråte litt med han ene barnet som var alenebarn, men fikk en liten bror og det oppsto søskensjalusi. 

Anonymkode: 7cc72...6d2

[Loff77]

AnonymBruker skrev (På 12.2.2020 den 10.33):

Nå har jeg bodd i England i flere år og har mange engelske venner.

De er mellom 21 og 37 år gamle. Det som overrasker meg er at så som si alle har blitt slått/ fått juling som barn. Jeg vet at det er/var en annen kultur til fysisk avstraffing i England enn i Norge. Jeg har aldri blitt slått av mine foreldre. Min engelsk kjæreste ( han er 31) har fortalt om mye juling hjemme. Ofte var det i nærsyn av søsken, slik at de skulle ' lære'.  Ett søsken fikk ris, søsken skulle se på slik at de ikke skulle gjøre det samme. Han hatet det! Søster hans slet med det, ofte kastet opp hvis hun visste at hun skulle få ris. 

Anonymkode: ad185...08d

Ja i fattigere klasser så er nok det riktig

[AnonymBruker]

Gurimalla. Ja, da lærte jeg noe nytt i dag.

Jeg spurte nettopp mannen min som er britisk og rundt den alderen TS snakket om. Han kommer fra den øvrige middelklassen, og i hans familie var det visst helt vanlig å bli slått (ikke hardt, i følge mannen) som straff hvis de gjorde noe de ikke fikk lov til, enten over beina, armene eller rompa. Familien hans er verdens søteste og snilleste, veldig rolige og skikkelig folk. De er resurssterke og i stabile livssituasjoner. Så dette må være noe kulturelt, som jeg aldri har visst om før. Han smilte og lo når vi snakket om det, så det har heldigvis ikke påvirket han så veldig.

I følge han er dette helt normalt og ikke noe galt, og at "barn lærer best sånn". Men han kan tro om igjen hvis han tror våre fremtidige barn blir slått som straff.  

Anonymkode: 64ba7...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Gammel tråd, men kom over denne videoen da jeg så på supernanny: 

 denne dokumentaren er 15 år, men sier mye om oppdragerstilen i Storbritannia. Jeg begynte faktisk å gråte litt med han ene barnet som var alenebarn, men fikk en liten bror og det oppsto søskensjalusi. 

Anonymkode: 7cc72...6d2

Det var vondt å se , lille gutten😞 han gjorde ikke en gang noe galt der han satt ved bordet! ( ikke at å slå er greit uansett!) fikk ikke se til siden uten å bli slått og det var hardt, på bart bein😭 

 

Anonymkode: 90a14...7ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.2.2020 den 18.40):

Det har ikke noe med at de er syke, men fordi de selv tror det er riktig. Mange folk som driver med fysisk avstraffelse er oppegående og gode mennesker, de fleste elsker sine barn. Problemet er mer at de selv er ofre for sin egen barndom og ikke vet bedre.

Anonymkode: 150f7...36d

Ja, jeg tror nok ofte det kan skyldes manglende refleksjon og empati. Men som oftest tror jeg det handler om voksne mennesker som ikke klarer å regulere eget sinne, derfor klarer de ikke å beherske seg når de blir sinte, og denger løs som en to-åring ville gjort. Min norske far slo meg fordi han var sint, ikke for å oppdra, selv om han kanskje trodde det selv. Men jeg merket jo at han mistet besinnelsen og kontrollen. Det ødelegger mennesker å bli krenket slik av de som skal passe på deg.

Anonymkode: 8379b...26d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det var vondt å se , lille gutten😞 han gjorde ikke en gang noe galt der han satt ved bordet! ( ikke at å slå er greit uansett!) fikk ikke se til siden uten å bli slått og det var hardt, på bart bein😭 

 

Anonymkode: 90a14...7ba

For å ikke snakke om det knuste ansiktsuttrykket hans😔 og måten faren knep om hånden hans på da han lekte med sugerøret. Stakkars liten❤️

Anonymkode: 7cc72...6d2

[Bacteria]

Zienna skrev (På 13.2.2020 den 22.12):

Jeg vokste på 60-tallet, og har aldri opplevd noen form for fysisk avstraffelse.  Foreldrene mine har fortalt at de fikk ris, men de vokste opp på 40-tallet. 

Mine barn vokste opp på 80-tallet.  Det ville vært utenkelig for mannen min og meg med fysisk avstraffing. Man vet jo aldri, men jeg har problemer med å tro at foreldre på denne tiden trodde på denne formen for barneoppdragelse.   

Jeg vokste opp på 70-tallet, og ble aldri straffet fysisk. Mamma fortalte at hun fikk ris EN gang, og det var på 30-tallet. 
Jeg har store problemer med å tro på at det var vanlig eller akseptert i brede lag av folket å slå barn på nittitallet. Jeg var voksen da, og fikk mitt første barn da. 
Husker en episode med en bekjent som risa datteren sin under en sammenkomst på tidlig 80-tall. 
De som var mest sjokkert over det var de gamle tantene/bestemødrene som var født rundt 1910 liksom….

[AnonymBruker]

Født i 1970 og er norsk. Ble ikke slått som barn og har aldri slått egne barn. Men har tydelige bilder i hodet av at søskenbarnet mitt fikk ris på rompa og at mora til en barndomsvenninne slo og sparket henne så hun for bortover gulvet. Dette er ting som skjedde for over 40 år siden og jeg husker de nok så godt nettopp fordi det var for meg noe veldig ekstremt og sjokkerende. Jeg kunne være stri og vanskelig som barn men mine foreldre trengte aldri å heve stemmen for de greide å forklare og begrunne med rolig stemme når jeg  gjorde noe som ikke var akseptabelt. Mulig det var for mye empatisk fokus for det gikk mye i hvordan tror du Kåre føler det når du gjør sånn og sånn? Hva hadde du følt om Kåre gjorde det samme mot deg?

Anonymkode: de1b5...5ed

[AnonymBruker]

Her hadde jeg en venninne. (Les hadde!!). Som var fra England, men flyttet hit når hun var 2-3 år. Hun var vandt med fysisk avstraffelse, og utøvde det selv på sine unger. Glemmer aldri vi var på lekeplassen, datteren hennes på 4-5 år tullet og tøyset litt med sønnen min som da var 3 år. Ikke noe alvorlig, men plutselig fiker hun til datteren sin forann meg. 

Vet også at bakovervendt bilstol aldri har vært tema, så fort hun har kommet hjem fra sykehuset har barna lagt seg kl 19.00 og grått seg i søvn. 

Hun drakk også alkohol og røkte under svskapet.

Det rare var at det skjedde aldri når han var hjemme. (Jobbet offshore). Heldigvis tok han til vett og gikk i fra henne, gikk til sak og vant foreldreretten! 

Anonymkode: 202d6...071

[AnonymBruker]

Jeg er norsk, født på slutten av 70-tallet i det som da var øvre middelklasse. Fikk ris/juling flere ganger men det var tydelig tabubelagt og hun nekter å prate om det. Tror nok hun rett og slett egentlig ikke visste hvordan barn skulle behandles. Jeg skulle sees, ikke høres, få beste karakterer i klassen og være klar over at jeg representerte familien.

Førte til at jeg aldri tok sjansen på å få egne barn, i tilfelle jeg skulle bli en så totalt iskald og uempatisk forelder som henne. Hun var ikke alene med meg og jeg var mye hos besteforeldre og tante og onkler, men hun kan jo selvsagt ha vært utslitt uansett.. av jobben gjerne, så kom jeg på toppen. Hvem vet.

Min norske eksmann som var oppdratt på diverse utenlandske kostskoler hadde opplevd fysisk avstraffelse der, men aldri fra foreldrene. Han kom fra samme bakgrunn som jeg, med «distant» forhold til foreldrene og det å skulle være noe man kunne vise frem.

Min mor har egentlig fortsatt denne holdningen og er tidvis ganske oppskjørtet over at hun ikke har så mye å skryte av. «Er så kjedelig å gå i familiebesøk der alle skryter av barna og jeg har ingenting å komme med», som hun sier. Mishandling, vil jeg kalle det.

Anonymkode: c9e1b...b0a

[AnonymBruker]

 Da jeg vokste opp, på 50- og 60-tallet, var fysisk avstraffelse nokså normalt. Hos oss var det heller ikke noe som skjedde i øyeblikkets raseri eller frustrasjon, bjerkeriset eller teppebankeren kom ofte frem i ettertid, for at jeg "skulle lære å oppføre meg". Dette pågikk til jeg var i 12-årsalderen. Min mor tok aldri selvkritikk på dette, og hevdet til sin dødsdag at det hadde vært til mitt eget beste.

Min jevngamle mann sier at han aldri ble slått, men han var nok et veldig snilt og føyelig barn, som ikke gjorde så mye galt 🙂. Vi har sosialt sett  nokså lik middelklassebakgrunn.

Vi hadde barn på 80-tallet, jeg har aldri slått dem. De var snille og veloppdragne likevel!

Anonymkode: 90c98...957

[tussi84]

Bacteria skrev (1 time siden):

Jeg vokste opp på 70-tallet, og ble aldri straffet fysisk. Mamma fortalte at hun fikk ris EN gang, og det var på 30-tallet. 
Jeg har store problemer med å tro på at det var vanlig eller akseptert i brede lag av folket å slå barn på nittitallet. Jeg var voksen da, og fikk mitt første barn da. 
Husker en episode med en bekjent som risa datteren sin under en sammenkomst på tidlig 80-tall. 
De som var mest sjokkert over det var de gamle tantene/bestemødrene som var født rundt 1910 liksom….

Jeg er født på 80 tallet. Jeg kan huske at jeg som liten fikk ris et par ganger. (Før skolealder). Jeg bærer ikke preg av det idag. Jeg tror at foreldrene mine rett og slett bare var formet av hvordan barneoppdragelse var når de vokste opp. (60 tallet). Jeg vet at rising ble praktiserst som straff på pappa sin side, mens mamma vet jeg ikke. Eneste jeg vet er at hun ble truet med å få vasket munnen sin med såpe, når hun sa stygge ord som liten. Vet også at generasjonen hennes f det igjen (30 tallet) faktisk fikk vasket munnen med såpe.

Jeg er nå godt voksen, og har mitt eget barn. Jeg også har blitt formet på et vis av den oppdragelsen jeg fikk, men jeg er samtidig mye mer opplyst enn det foreldrene mine var. Jeg vet at fysiske og psykiske straffe metoder ikke har noe for seg,.og at barn kan bli redde. Derfor kommer jeg aldri til å gi ris/slå barnet mitt. 

[AnonymBruker]

On 2/13/2020 at 2:59 AM, AnonymBruker said:

Opplevde det samme som deg, vokste også opp på 90-tallet. En god del av mine venner er også oppvokst med fysisk avstraffelse. Vi er alle norske, og det overrasker meg at folk faktisk tror at dette er uvanlig i Norge. 

Anonymkode: c13f1...98c

Hvor i Norge er dette? Jeg vokste opp på 80- og 90-tallet, og har aldri blitt slått. Jeg har faktisk bare en bekjent som jeg vet ble slått av faren sin og faren var britisk. Fortsatt som voksen har jeg ingen venner som har fortalt om at de ble slått som barn.

Anonymkode: abd93...70a