Dere som har gått ned drastisk ned i vekt- hvordan føler dere nå?

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre andres refleksjoner rundt opplevelsene og reisen vedrørende drastisk vekttap.

Jeg veide 130 kg på mitt største. Kiloene kom på nesten umerkelig, først graviditet, så babytid- kosthold var ikke i fokus. Jeg følte nok motsatt, at jeg fortjente ekstra nå som jeg var så trøtt hele tiden. Det var ikke før en helsesjekk hos legen at jeg så hva jeg faktisk veide. Jeg gjorde noen enkle grep, kuttet snop og gikk mer tur-slik forsvant 15 kg. Holdt meg på 115 lenge, helt til jeg oppdaget lavkarbo. 
 

Er nå 50 kg mindre, 10 kg igjen. Så ikke helt i mål. 
Mine tanker nå er at jeg ser hvor mye vekten har påvirket meg mentalt. Jeg har latt vekten få meg til å tenke at jeg har vært mindre viktig og prioritert enn andre. At jeg må godta mer, fra både potensielle partnere, venner, jobb. At jeg måtte være på tilbudssiden og føye meg, alltid være underholdende for å veie opp for utseendet. 

Vektnedgangen var hard de siste 20 kg, jo mindre du er jo verre er det. Jeg har sprengt mentale grenser ifht å orke trening selv om jeg ikke gidder den dagen, slengt meg på gruppetreninger (f.eks aerobic) hvor jeg ser helt malplassert ut, men gitt beng i det. Yngre menn har ledd av meg på treningstudio der jeg prøvde å gjennomføre teknisk det PT har forklart, men det har jeg også blåst i. Man må bare blåse i de rundt på treningsstudio og fokusere på det man skal!
 

Jeg kan fortsatt ikke helt se at jeg har gått ned i speilet, men ser det jo på bilder. 
mine tanker om vekttap

Anonymkode: 01569...ffb

[AnonymBruker]

Ikke helt uvanlig opplevelse det du forteller. Jeg kjenner til flere som har gått ned mye i vekt etter slankeoperasjon. De fleste sier at de ikke klarer å matche utseendet med hvordan de føler seg. De kan se at de har blitt tynnere, men de føler seg fremdeles "feit og stygg" og alt det negative de forbinder med seg selv. 

Overvektige forbindes generelt med negativt ladede ord, som lat, dum, tungbedd, slesk osv. Slike ting setter seg også hos de som er overvektige selv. "Jeg må jo være lat og dum som ikke klarer å holde meg slank." Derfor godtar man også mer. Mange tar seg bli herset med, godtar at andre snakker stygt til/om seg, godtar forskjellsbehandling osv. Og mange strekker seg langt for i det hele tatt å få bli regnet med. Eller de gjør seg til, blir en gjøgler, for å ha en ugjennomtrengelig maske.

Jeg holder også på å gå ned i vekt. Mitt selvbilde har alltid hengt sammen med at jeg er sunn og frisk, noe jeg tidligere "alltid" var.  Jeg var normalvektig og drev med idrett på høyt nivå. Helt til en ekstremhendelse  i livet mitt gjorde at jeg spiste bort alle følelser. Nå går jeg sakte ned i vekt, samtidig som jeg finner igjen følelsene mine. For meg har vekta gått i takt med følelsene, så ting går gradvis. Jeg tror ikke jeg orker å få en "fin" kropp før hodet og følelsene er på plass. Da vil jeg virke friskere enn jeg er, på en måte. Kanskje en rar tanke. Men for meg henger vekta sammen med hvordan det kjennes ut å være inni. Polstret kommer på når livet er vanskelig.

Anonymkode: b45d7...2cb

[AnonymBruker]

Grattis med så stor endring! 

 

Anonymkode: 453f7...0a9

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke helt uvanlig opplevelse det du forteller. Jeg kjenner til flere som har gått ned mye i vekt etter slankeoperasjon. De fleste sier at de ikke klarer å matche utseendet med hvordan de føler seg. De kan se at de har blitt tynnere, men de føler seg fremdeles "feit og stygg" og alt det negative de forbinder med seg selv. 

Overvektige forbindes generelt med negativt ladede ord, som lat, dum, tungbedd, slesk osv. Slike ting setter seg også hos de som er overvektige selv. "Jeg må jo være lat og dum som ikke klarer å holde meg slank." Derfor godtar man også mer. Mange tar seg bli herset med, godtar at andre snakker stygt til/om seg, godtar forskjellsbehandling osv. Og mange strekker seg langt for i det hele tatt å få bli regnet med. Eller de gjør seg til, blir en gjøgler, for å ha en ugjennomtrengelig maske.

Jeg holder også på å gå ned i vekt. Mitt selvbilde har alltid hengt sammen med at jeg er sunn og frisk, noe jeg tidligere "alltid" var.  Jeg var normalvektig og drev med idrett på høyt nivå. Helt til en ekstremhendelse  i livet mitt gjorde at jeg spiste bort alle følelser. Nå går jeg sakte ned i vekt, samtidig som jeg finner igjen følelsene mine. For meg har vekta gått i takt med følelsene, så ting går gradvis. Jeg tror ikke jeg orker å få en "fin" kropp før hodet og følelsene er på plass. Da vil jeg virke friskere enn jeg er, på en måte. Kanskje en rar tanke. Men for meg henger vekta sammen med hvordan det kjennes ut å være inni. Polstret kommer på når livet er vanskelig.

Anonymkode: b45d7...2cb

Takk for godt svar. For min del har jeg Strengt tatt vært overvektig nesten hele livet, med unntak av korte perioder hvor jeg nesten har vært normal pga sykdom (inklusive barndom). Jeg har levd med fatshaming fra 1 klasse på barneskolen rett og slett, både fra klassevenner og familie.
 

Har reflektert en del over dette, ofte da på trening. Fordi jeg alltid har vært i godt hold var det nok lettere å blåse i at jeg ble så enorm som jeg til slutt ble. Og enda lettere å akseptere «min plass» rent automatisk. Ga meg selv null kreditt for alt det andre jeg mestret godt i livet, som arbeidsliv og studier. At det liksom var en mindre bragd enn å være tynn. Jeg har derfor alltid latt folk kjøre over meg, inklusive sjefer- tatt på meg mer arbeid enn nødvendig osv. Det er en enorm øyeåpner og også se hvor annerledes jeg blir behandlet. 
 

håper at andre med overvekt også stiller spørsmål ved slike følelser, og legger mer vekt på andre kvaliteter ved dem enn kroppen.

Anonymkode: 01569...ffb

[AnonymBruker]

Er nok heldig. Fikk økt sultfølelse grunnet medisiner og dermed 30 kg mer vekt. Men fikk det jo godt pga medisiner og dermed følte jeg heller ikke noe ang den vektøkningen. Jobbet av de 30 kgene igjen ved å lære meg å bli glad i sultfølelsen og lære at den trenger ikke fores. Har lifesum slik jeg ser hva jeg får i meg. Da er det enklere å ikke overspise.

Anonymkode: 1794d...39c