1,5 åring som nesten ikke vil spise

[AnonymBruker]

Frem til han var 1 år spiste han godt til alle måltider. Etter det ble mat litt mer utfordrende, og nå vil han nesten ikke spise. Middag spiser han sjeldent, da det er veldig lite han «liker» og han ofte ikke engang vil smake. Grøt og brød er han også veldig opp og ned på, noe som gjør at han stort sett bare spiser yoghurt med havregryn og frukt/bær. Hvertfall de siste ukene. 

Prøver med variert pålegg, varierte middager, servere på forskjellige måter, lage smoothier osv. Men lite går ned. Redd han får i seg altfor lite og blir underenært. Samtidig går det ikke an å tvinge i han mat heller, så vet ikke hva jeg skal gjøre. Håper det bare er en periode som går over..

Noen med samme erfaring og som har noen gode tips?

Hilsen litt bekymret mamma.

Anonymkode: b11f6...ac0

[AnonymBruker]

Dette er helt normalt! De er i faser. Etterhvert vil det gå over. Ikke tving og lag oppstyr. Lag mat, tilby og hvis han ikke vil spise så ta det bort. Ikke stress og herje. De spiser når de blir sultne nok

Anonymkode: 58cde...56e

[AnonymBruker]

Hvis han vokser i lengden og ellers virker frisk får han sannsynligvis nok. Husk at han er liten og mat ofte inneholder mer energi enn man tror. Se på matinntaket over flere dager, det kan redusere stressnivået. 

Anonymkode: 09bb6...b9d

[AnonymBruker]

Og la han spise sammen med andre barn...de ser på hverandre, hermer etter hverandre og får bedre apeitit. Mat er sosialt.  Min spiste ofte mye bedre når besteforeldre ga maten,og i barnehagen...

Anonymkode: e2e68...7d4

[Lacy]

Pass på å opprettholde positivitet rundt mat. La han heller gi seg enn å presse for mye. Ellers er det ingen grunn til bekymring så lenge han følger sin egen vektkruve og dere har et generelt godt kosthold 😊 et tips kan være å tilby maten dere har planlagt å spise, og når han har føler seg ferdig med den, tilby f.eks yoghurt for å supplere 😊

[AnonymBruker]

Ok, betryggende å høre. Lager veldig lite mas og pes rundt maten, men prøver å være konsekvent på å ikke tilby noe annet så lenge han ikke spiser noe av for eksempel middagen sin. Da vil han vel bare tenke at så lenge han ikke spiser, får han noe annet som han liker bedre..

Han får én yoghurt per dag. Mer blir kanskje for mye - eller er det innafor i disse perioder hvor han spiser lite?

ts

Anonymkode: b11f6...ac0

[Lacy]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, betryggende å høre. Lager veldig lite mas og pes rundt maten, men prøver å være konsekvent på å ikke tilby noe annet så lenge han ikke spiser noe av for eksempel middagen sin. Da vil han vel bare tenke at så lenge han ikke spiser, får han noe annet som han liker bedre..

Han får én yoghurt per dag. Mer blir kanskje for mye - eller er det innafor i disse perioder hvor han spiser lite?

ts

Anonymkode: b11f6...ac0

Nei, i grunn ikke, om han faktisk spiser for lite er det innafor å gi litt ekstra, særlig når du beriker slik du gjør 😊 du kan f.eks også ha en teskje eller to med rapsolje i yoghurten 😊

[AnonymBruker]

Visst du ikke allerede gjør det; La han leke med maten, del opp ting og legg foran han, la han kaste på gulvet, tørke seg i håret, trykke ting flatt osv. Ikke lag for strengt opplegg rundt maten, han lærer tidsnok å spise "ordentlig". Kanskje han heller vil spise mat fra lastekarmen på lekelastebilen sin? 😅 Ellers går det over, mennesker tåler fint å gå uten mat, han spiser når han blir sulten nok.

Anonymkode: 90d84...a3e

[Heisenberg]

Jeg har mange barn. To av dem var som du beskriver. Spiste alt opp til en viss alder men så plukket de vekk mer og mer og ble etter hvert ganske så finspiste. Tvang fungerte overhodet ikke. 
Vi gjorde ikke middager til en kamp. De fikk tilbud om å spise den samme middagen som oss men i 8 av 10 tilfeller ville de heller ha brødskiver. Så da fikk de det. Middager skal være en hyggelig samlingsstund ikke en kamparena. 
Du vil nok møte mange som mener at det er bare å ikke gi dem noe annet alternativ så spiser de til slutt men sånn vil ikke vi ha det. Ungene skal ikke spise fordi alternativet er å sulte i hjel. 
Til opplysning så spiste de ikke noe annet enn brødmat i barnehagen heller neste uansett hva de hadde å tilby av varmmat. Men så ble de eldre og ville prøve mer. Ting løser seg fint uten tvang. Vi roste når de ville smake men lagde ikke noe nummer ut av det når de ikke ville. 
Så lenge barnet ditt vokser og utvikler seg som normalt syns jeg du skal gjøre måltider til en samlingsstund og ikke en tid for mas og stress. 

[Gjest Sille4]

Mine har også vært sånn, men det var i perioder. Frustrerende når det står på

[AnonymBruker]

Helsesykepleiere er der for en grunn og kan gi deg bedre råd enn på et forum. Generelt er det dog noe man må stå i som forelder. Man kan ikke gi seg. Man må servere barnet vanlig mat og ikke sitte ved matbordet og kommenterr f.eks "nå må du spise!" og andre kommentarer som bare fører til at barnet føler at matsituasjon er ubehagelig. 

Anonymkode: 099bf...1aa

[AnonymBruker]

Får han tenner? Min på 20 mnd har vært av og på med hjørnetenner lenge og appetitten går deretter. Spiste «alt» frem til ett år. Det er også fra 18 mndsalder de lærer seg nei så det er mye testing av grenser. Helsesøster sa at ingen barn i Norge sulter ihjel så han får nok i seg det han trenger  Fortsett å tilby og snakk positivt om mat. Når han spiser fortell han det er hyggelig at han liker maten (ikke at han er flink etc). Podcasten «barnets beste» har en fin episode om hvordan man snakker med barna om og rundt mat. 

Anonymkode: 3c05b...d32

[AnonymBruker]

Hadde en som spiste utrolig dårlig hjemme. Men hos besteforeldre og oldeforeldre gikk det mye bedre. Også i barnehagen. Om matinntaket er godt i barnehagen ville jeg stresset ned i matsituasjonen hjemme og tatt det opp på helsestasjonen neste gang du skal dit. Gjør matsituasjonen så koselig som mulig på hjemmebane slik at matopplevelsen blir bra.

Anonymkode: 6b88d...8c3

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Og la han spise sammen med andre barn...de ser på hverandre, hermer etter hverandre og får bedre apeitit. Mat er sosialt.  Min spiste ofte mye bedre når besteforeldre ga maten,og i barnehagen...

Anonymkode: e2e68...7d4

Dette er min erfaring også! Alle barna mine har hatt perioder det har virket som om de nesten ikke får i seg noe.. Og så kommer det perioder hvor de spiser masse igjen. Har en som er kronisk kresen og en som våger å smake på det meste og en som er midt i mellom der. Vi maser ikke på at de skal spise, men oppfordrer til å smake. Hvis de ikke vil, så er ikke det noe vi fokuserer videre på.

For noen barn hjelper det å få være med på matlaging, tenker det kan barnet ditt også. I alle fall få «følelsen» av at de hjelper 😊 Det har variert litt her hjemme hvor godt det egentlig funker, men noen ganger tar nysgjerrigheten overhånd og vips så smaker de på noe 😊 Til den eldste, har vi forsøkt å forklare at noen ganger må vi smake på noe mange ganger før man liker smaken. Ellers forsøker vi å ha mest fokus på at måltidene er en hyggelig stund vi er sammen, snakker om dagen eller lignende, og har mindre fokus på selve maten.

Anonymkode: dec90...ac7

[AnonymBruker]

Sikker på at han ikke kan ha cøliaki? Jeg fikk det når jeg var rundt ett år gammel, og led visstnok av ekstrem spisevegring når det kom til gluteninnholdige matvarer som brød (husker jo ingenting av det, men foreldrene mine sier jeg var skremmende undervektig i den fasen fordi jeg nektet det meste av mat). Kanskje en grunn til å gå til legen og ta noen blodprøver (på den tiden jeg vokste opp måtte man "svelge slangen", men har hørt at nå til dags kan blodprøver gi en indikasjon). Bare en tanke, trenger absolutt ikke være tilfelle.

Anonymkode: eb50a...37f