5-åring som sutrer og bærer seg

[AnonymBruker]

Han har blitt så ufordragelig grinete! Synes synd på seg selv for alt mulig. Hvis noen blir servert før han, bryter han ut i «åååå, skal ikke JEG få!?», og hvis noen såvidt rører han er det hyling og grining og fryktelig vondt. Han gleder seg lite over nuet, han vil alltid ha mer. Får han smågodt, maser han etter kjeks eller potetgull i tillegg. Får han dra på Burger King, så gleder han seg helt til han feks ser kinoskiltet utenfor. Da setter han seg til å sutre over at han ikke får gå på kino i tillegg til BK. Og i stedet for å glede seg over at han har hatt det gøy på besøk, så er det et jammer uten like når han skal hjem. 

Er det noen som har råd? Vi har snakket og forklart, men oppnår ingen endring. 

Anonymkode: 2dec3...2cf

[AnonymBruker]

Det er nok en fase.

Anonymkode: b2ba6...aec

[AnonymBruker]

Du forteller at etter kino eller godt så heter det takk skal du ha, ellers kan dere godt droppe å kjøpe det om det gjør ham sur. Barn trenger å bli minnet på verdien av ting. Etter uendelig mange ganger forklart så synker det til slutt inn. Min sønn fikk godteri forrige helg som vanlig, men han var sur og nektet å si takk og det virket ikke til at han satte pris på det, så senere mens han var ute så spiste jeg det opp. Hvor er godteriet mitt sa han. Jeg har spist det sa jeg. Du ble ikke glad for det, sa ikke takk heller og var bare sur. Det gjorde det tydeligvis hvertfall ikke glad. Men det gjorde meg glad så jeg spiste det opp. Neste gang sa han takk. 

Anonymkode: 2d9af...75c

[AnonymBruker]

Det er nok en fase, men han tester helt klart grenser. Om han ikke setter pris på noe hadde jeg «fjernet» goden. Feks om han sutrer etter kjeks når han får smågodt så får ellers får han ingenting. Sutrer over kino, da blir det ikke burger king allikevel. Ville også vært «føre var». Snakk om at han skal hjem fra besøk før besøket feks. «Husker du sist, da ble det ikke noe hyggelig når vi skulle hjem. Skjønner det er kjedelig å reise hjem, men det må vi og da er det hyggelig om du ikke blir så sint». «I kveld skal du få noe godt, vil du ha kjeks eller smågodt?». Om han slår seg vrang kan du minne på at han valgte selv. Møt følelsene på forhånd slik at han kan forberede seg. Og fortell historien om «Ulv, ulv» når det gjelder sutring ved at noen er nær han. 

Anonymkode: d0c96...ebc

[AnonymBruker]

Takk for tips! Vi har faktisk gjort alt dette, vi har til og med fortalt om gutten som ropte ulv. Men da høres det i alle fall ut som vi håndterer det rett, men at det faktisk er en fase (som nevnt over her). Og så får vi bare bli enda flinkere til å huske på alt, spesielt dette med å være i forkant! 

Ts

Anonymkode: 2dec3...2cf