Så å si umulig å få EKTE venner idag!

[AnonymBruker]

Hei,

Slik jeg ser oss mennesker som bor i Norge, og samfunnet ellers, så er det nærmest umulig å få seg ekte venner. Ikke missforstå... vi har alle venner. Noen er vanlige venner, andre er gode venner, noen er bestevvener. og så har du de som faller under "bekjente". Vi har venner som vi gjerne bruker noe tid sammen med. Det kan være hobbyer, trening, det sosiale, kanskje en ferie sammen, tja.. mye rart? Alt dette er fint.

Det jeg mener er EKTE venner og da mener jeg de som stiller opp uansett hva det måtte være. Denne type venner er nærmest utryddet. La oss si at en venn av deg kom i veldig uheldig situasjon, og trengte 50 -100 000kr. Han kan betale tilbake først om en måned eller 1/2 år. dersom du hadde disse pengene, hadde du lånt han/hun? Jeg hadde gjort det uten å tenke meg om, men jeg har ikke venner av denne typen. Eller la oss si at boligen til din venn som har en familie på 4 brenner ned. Hvor mange hadde tatt dem inn til seg i la oss si 1-2 mnd til de finner seg egen bolig? Her må vi holde familie utenfor, jeg menner kun venner.

Jeg skulle ønske vi var mer sånn, og skulle mer en gjerne hatt slike venner som er lojale og til å stole på. Folk som jeg kan betro meg til 100%.

Jeg føler så å si alle har veldig stor fokus på selvrealisering og enkelingivid, at fellesskapet faller mer og mer bort.

Hva mener dere? Er jeg den eneste som sitter med dette uttrykket?

Vi hadde ett slikt vennepar tidligere i livet, men de er desverre døde nå. Disse vennene var som en familie! Eller nei, de var viktigere enn de fleste familiemedlemene. Vi kunne ringe hverandre kl 03 om natta oom det skulle være noe eller en krisesituasjon...

Jeg vet ikke.. føler bare det er trist at samfunnet blir mer og mer sånn.

Anonymkode: 8241c...af0

[AnonymBruker]

Ja merker det du mener. Ikke alle har 150.000 å låne bort men det burde ikke være umulig å holde på en hemmelighet og ikke spre det til halve byen.. 

Anonymkode: 3511d...eaa

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja merker det du mener. Ikke alle har 150.000 å låne bort men det burde ikke være umulig å holde på en hemmelighet og ikke spre det til halve byen.. 

Anonymkode: 3511d...eaa

Det var bare ett eksempel.. altså det handler ikke om pengene...

Anonymkode: 8241c...af0

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lånt bort sånne summer. Jeg har gjort det før, og aldri fått tilbake. Folk forsvinner og endrer oppførsel så fort penger er i bildet. Så den har jeg lært. Hadde jeg hatt plass, kunne jeg fint tatt inn et vennepar med barn for en periode hvis de trengte tak over hodet. Uten problem. Jeg er heller ikke den som går og slarver om andre, det gir meg veldig lite. 

Anonymkode: 7d4d9...41e

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Slik jeg ser oss mennesker som bor i Norge, og samfunnet ellers, så er det nærmest umulig å få seg ekte venner. Ikke missforstå... vi har alle venner. Noen er vanlige venner, andre er gode venner, noen er bestevvener. og så har du de som faller under "bekjente". Vi har venner som vi gjerne bruker noe tid sammen med. Det kan være hobbyer, trening, det sosiale, kanskje en ferie sammen, tja.. mye rart? Alt dette er fint.

Det jeg mener er EKTE venner og da mener jeg de som stiller opp uansett hva det måtte være. Denne type venner er nærmest utryddet. La oss si at en venn av deg kom i veldig uheldig situasjon, og trengte 50 -100 000kr. Han kan betale tilbake først om en måned eller 1/2 år. dersom du hadde disse pengene, hadde du lånt han/hun? Jeg hadde gjort det uten å tenke meg om, men jeg har ikke venner av denne typen. Eller la oss si at boligen til din venn som har en familie på 4 brenner ned. Hvor mange hadde tatt dem inn til seg i la oss si 1-2 mnd til de finner seg egen bolig? Her må vi holde familie utenfor, jeg menner kun venner.

Jeg skulle ønske vi var mer sånn, og skulle mer en gjerne hatt slike venner som er lojale og til å stole på. Folk som jeg kan betro meg til 100%.

Jeg føler så å si alle har veldig stor fokus på selvrealisering og enkelingivid, at fellesskapet faller mer og mer bort.

Hva mener dere? Er jeg den eneste som sitter med dette uttrykket?

Vi hadde ett slikt vennepar tidligere i livet, men de er desverre døde nå. Disse vennene var som en familie! Eller nei, de var viktigere enn de fleste familiemedlemene. Vi kunne ringe hverandre kl 03 om natta oom det skulle være noe eller en krisesituasjon...

Jeg vet ikke.. føler bare det er trist at samfunnet blir mer og mer sånn.

Anonymkode: 8241c...af0

Jeg har tilbudt 2 venner det siste halve året å låne penger til husleie. Uansett når jeg måtte få tilbake pengene.

Jeg har tilbudt disse to og en venninne til å bo hos meg over en periode det siste året.

Føler jeg har slike venner og har blitt tilbudt penger av en av de en gang jeg selv var skral.

Men jeg føler likevel ikke at jeg har en inderlig toveis vennskapsrelasjon slik du beskriver. Jeg føler meg utenfor alle og føler meg ensom likevel.

Psykologen sier jeg ikke slipper folk inn. Kan det vøre noe sånt for deg også? Men at du er enda mer avskåret enn meg?

Anonymkode: 418d6...564

[abc123detvardet]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eller la oss si at boligen til din venn som har en familie på 4 brenner ned. Hvor mange hadde tatt dem inn til seg i la oss si 1-2 mnd til de finner seg egen bolig?

For all del, hvis jeg hadde hatt plass. Men hvor mange har faktisk plass til 4 stykker i 1-2 måneder?

Er egentlig ganske uenig med deg.

Endret 11. februar 2020 av abc123detvardet

[334]

"Ekte vennskap" er noe man utvikler over år og tiår, gjerne fra barndommen.

Jo eldre vi blir jo mer skeptiske blir vi til nye, og relasjonene blir gjerne mere overfladiske. Etter fylte 25 har alle liksom sine egne vennegjenger og nykommere blir gjerne sett på som forbipasserende statister. Og folk er gjerne alt for opptatt med jobb, barn og familie til å prioritere random bekjente/venner generelt.

[AnonymBruker]

Jeg er ikke ekte venn. Hadde jeg vært det, hadde jeg kjøpt dobbelt så stort hus som jeg trenger, i tilfelle andres hus brenner. Hadde også hatt en buffer å låne bort.

Til gjenngjeld, stablet vi inn en familie på 6 med dyr da de kom flyttende. Dette var natt til julaften. Skulle kun være her den natta og inn i huset senere på dagen. Dette orket de ikke pga kulden. Ble også surhet da vi sa vi skulle bort på middag. Planen var at disse skulle kun være her og sove ut, så skulle de videre og vi skulle bort. Har lånt bort 150.000 privat og skrevet kontrakt på nedbetalingsplan av disse. Kontrakten ble brutt 2.mnd. Det siste ble et tapprosjekt for min del.

Mange ting sier jeg aldri mer til.

Anonymkode: 32a7a...2d2

[Gjest Anonym Bruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

Slik jeg ser oss mennesker som bor i Norge, og samfunnet ellers, så er det nærmest umulig å få seg ekte venner. Ikke missforstå... vi har alle venner. Noen er vanlige venner, andre er gode venner, noen er bestevvener. og så har du de som faller under "bekjente". Vi har venner som vi gjerne bruker noe tid sammen med. Det kan være hobbyer, trening, det sosiale, kanskje en ferie sammen, tja.. mye rart? Alt dette er fint.

Det jeg mener er EKTE venner og da mener jeg de som stiller opp uansett hva det måtte være. Denne type venner er nærmest utryddet. La oss si at en venn av deg kom i veldig uheldig situasjon, og trengte 50 -100 000kr. Han kan betale tilbake først om en måned eller 1/2 år. dersom du hadde disse pengene, hadde du lånt han/hun? Jeg hadde gjort det uten å tenke meg om, men jeg har ikke venner av denne typen. Eller la oss si at boligen til din venn som har en familie på 4 brenner ned. Hvor mange hadde tatt dem inn til seg i la oss si 1-2 mnd til de finner seg egen bolig? Her må vi holde familie utenfor, jeg menner kun venner.

Jeg skulle ønske vi var mer sånn, og skulle mer en gjerne hatt slike venner som er lojale og til å stole på. Folk som jeg kan betro meg til 100%.

Jeg føler så å si alle har veldig stor fokus på selvrealisering og enkelingivid, at fellesskapet faller mer og mer bort.

Hva mener dere? Er jeg den eneste som sitter med dette uttrykket?

Vi hadde ett slikt vennepar tidligere i livet, men de er desverre døde nå. Disse vennene var som en familie! Eller nei, de var viktigere enn de fleste familiemedlemene. Vi kunne ringe hverandre kl 03 om natta oom det skulle være noe eller en krisesituasjon...

Jeg vet ikke.. føler bare det er trist at samfunnet blir mer og mer sånn.

Anonymkode: 8241c...af0

Helt enig i mye av det du skriver her .    Nå har eg levd en stund, og ingen tvil om  de mellommenneskelige forhold  har endret seg betrakteleg siste 30-40 årene.    Selv var eg oppvokst på ein mindre plass der de hadde omsorg for hverandre igjennom flere genrasjoner.       Etterhvert  blei eg flyktning og måtte flytte fra hjemstedet for å få jobb, og det medførte ein omstilling.  

Toget er nok utvilsamt gått til at vi kan endre på noe av dette nå, og at ein kan få til ein holdningsendring.    Vi har høye tall for selvmord i Norge, og en høy andel m/ unge som ender som uføre gr psykiske åsraker , og desse høye tallene vitner om at noe utvilsamt er galt  i samfunnet.              

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Anonym Bruker skrev:

Helt enig i mye av det du skriver her .    Nå har eg levd en stund, og ingen tvil om  de mellommenneskelige forhold  har endret seg betrakteleg siste 30-40 årene.    Selv var eg oppvokst på ein mindre plass der de hadde omsorg for hverandre igjennom flere genrasjoner.       Etterhvert  blei eg flyktning og måtte flytte fra hjemstedet for å få jobb, og det medførte ein omstilling.  

Toget er nok utvilsamt gått til at vi kan endre på noe av dette nå, og at ein kan få til ein holdningsendring.    Vi har høye tall for selvmord i Norge, og en høy andel m/ unge som ender som uføre gr psykiske åsraker , og desse høye tallene vitner om at noe utvilsamt er galt  i samfunnet.              

Er det noe ''galt i samfunnet'' eller er det noe galt med NORDMENN?

Anonymkode: 64696...9e2

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe ''galt i samfunnet'' eller er det noe galt med NORDMENN?

Anonymkode: 64696...9e2

Ikke meg du siterer, men jeg vil si både og... vi som mennesker har blitt kalde og tilbaketrukne. Samtidig er samfunnett bygd opp slik at man lever ett liv med høy fard og mye stress. Dermed mister man forkuset fra medmenneskelighet og mer over til selvrealisering. Egoisme sniker seg sakte innover enhver av oss. mer og mer..

Anonymkode: 8241c...af0

[Gjest Anonym Bruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det noe ''galt i samfunnet'' eller er det noe galt med NORDMENN?

Anonymkode: 64696...9e2

Er du selv ikkje eindel av samfunnet.  ?

[Gjest Anonym Bruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ikke meg du siterer, men jeg vil si både og... vi som mennesker har blitt kalde og tilbaketrukne. Samtidig er samfunnett bygd opp slik at man lever ett liv med høy fard og mye stress. Dermed mister man forkuset fra medmenneskelighet og mer over til selvrealisering. Egoisme sniker seg sakte innover enhver av oss. mer og mer..

Anonymkode: 8241c...af0

Nå er det  "bare " 80 år sidan  landet  lå mer eller mindre i runiner etter 5 lange krigsår.   Nå er ikkje eg så gammel at eg opplevde krigsårene,  men  har fått sett konsekvensene av 5 lange år med okkupasjon, og en revlusjonerende tid    

Min første bilferietur på begynnelsen av 70 -tallet gjekk m.a. til Sverige, og fekk med selvsyn sjå skildnaden i  den matrielle standard . Det var på den tiden Volvo fortsatt var svenskeid , og de fleste  svensker kjørte dyre Volvoer medan nordmenn kjørte Skoda og WV boble,eller ein gammel ford.     Det var  før oljerikdomen begynte å skylle innover landet, og NAV m/ en rekke velferdstilbud blei opprettet.

Oljerikdomen har vert til  en velsignelse  og bidratt økning i vår matrielle standard ,  men  den har samtidig også  endret på noen holdninger hos folk flest.    Noen holdninger som  mange ikkje har empati og  kan identifisere seg med utan å ha opplevd fortida.    Det er idag mye fokus på klimaendringene , og det er ingen tvil om at det idag er  ein samanheng mellom økt forbruk  /forurensning.    Mange klager over ein stresset hverdag, men  det bør da samtidg  reises spørsmål om hva er det som skaper stress ?.  

Ordet effektivitet  er blitt eit  slags særnorsk utrykk som går igjenn i  mange  samanhenger idag,  Effektivitet handler  ofte ikkje om å springe forterte , og rekke over mer i løpet av en dag,   " det handler om å forsøke å jobbe smartere, og enklere" 

Tidligere så hadde ikkje  folk 30 kanaler og velge mellom på TV-en.    De hadde ikkje en mobil som dei kunne "klunke på døgnet rundt" og sende sms- meldinger til naboen, og venner.     De hadde ikkje en data-maskin.    De ferreste eide ikkje en bil  som de kunne farte rundt i.      De ferreste reiste ikkje til syden flere ganger i året.     

Før all denne teknologien  vart tilgjengeleg så var det åpne dører  hos dei fleste,  Det  var fulle hus på forsamlingslokalene, og dugnadsånden gjorde av folk flest blei mer knytta, flinkere til å samarbeide.     Tidligere  dro damene i nabolaget til nabokona med "sengamat" etter at hun kom heim fra fødestua.      Når  folk blei råka av sykdom, så hadde dei tid å  besøke hverandre.          

https://snl.no/Norge_i_etterkrigstiden

   

Endret 11. februar 2020 av Anonym Bruker

[Thie]

For min egen del er jeg ihvertfall uenig.

Jeg har få "venner og bekjente" som jeg omgås til vanlig. Dette syntes jeg var litt trist da jeg var yngre siden jeg ikke ble invitert til like mye som andre. Jeg er ikke så utadvendt.

Men til gjengjeld har jeg to "ekte" venner som du kaller det. Vi har stilt opp for hverandre og delt alt. Jeg var alvorlig syk for et par år siden og ble helt rørt over hvor mye de gjorde for meg. 

Så de finnes absolutt og jeg er evig takknemlig.

 

[Gjest Anonym Bruker]

7 minutter siden, Thie skrev:

For min egen del er jeg ihvertfall uenig.

Jeg har få "venner og bekjente" som jeg omgås til vanlig. Dette syntes jeg var litt trist da jeg var yngre siden jeg ikke ble invitert til like mye som andre. Jeg er ikke så utadvendt.

Men til gjengjeld har jeg to "ekte" venner som du kaller det. Vi har stilt opp for hverandre og delt alt. Jeg var alvorlig syk for et par år siden og ble helt rørt over hvor mye de gjorde for meg. 

Så de finnes absolutt og jeg er evig takknemlig.

 

Det kan ofte vera bedre å ha noen "få gode venner " eller flere overfladiske venner.   Det er i motgang ein ofte ser hvem som er "ekte" venner.   

Endret 11. februar 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Tror du kanskje har et litt urealistisk syn på hva venner er for noe. Noen kommer, noen går, noen finner man tilbake til og andre tenker man aldri på igjen. Slapp av litt og go with the flow, ikke overtenk, jeg blir iallefall stressa av sånne mennesker og holder meg unna. Kan nærmest se det koke over i topplokket uff haha!

Anonymkode: 08ad8...137

[LeneXCII]

På 11.2.2020 den 17.10, AnonymBruker skrev:

Det var bare ett eksempel.. altså det handler ikke om pengene...

Anonymkode: 8241c...af0

Dårlig eksempel, å låne bort penger er beste måten å ødelegge vennskap  

[AnonymBruker]

Jeg har blitt klok av skade. Hadde ei bestevenninne jeg gjorde ALT for, om det så var å kjøre halve natten i snøstorm for å være sammen med henne i et par timer, fordi hun ba om det. Jeg dro lange avstander for å møte henne da hun studerte utenbys, selv om det kostet meg mine siste kroner. Jeg stilte opp for henne uansett; jeg kom hver gang hun trengte meg. Jeg ga mye av min tid, energi og kjærlighet til henne. 

Så en dag fortalte hun meg at hun ikke ville prioritere vennskapet vårt mer. Hun hadde nye venner i den nye byen, og jeg var ikke like spennende som dem. Jeg har aldri vært lenger nede enn da hun sa det. Jeg hadde gitt og gitt over en årrekke, og så fikk jeg noe slikt tilbake. Jeg var ikke verdt en dritt. Så jeg sa til mannen min, at om jeg dør, så må han be henne forlate kirkegården dersom hun kommer i begravelsen min. Ei som ikke ville ha meg som levende, får ikke lov til å sørge over min død. Så såret er jeg. Og det lærte meg en viktig lekse: man kan gi og gi, uten å få noe som helst tilbake. Så i andre vennskap er jeg mer forsiktig, og gir kun det jeg har råd til å tape.

Anonymkode: 16c03...e19

[AnonymBruker]

Folk har ikke tid. Når de er ferdige på jobb vil de være sammen med familie. 

Anonymkode: b1399...9fc

[Gjest Lasox]

Jeg har lånt bort så altfor store summer til et familiemedlem, og aldri igjen. Problemet med det er at de ofte ser det som "et krav" når det var et lån i utgangspunktet (man må jo kunne stille opp for familien), men det var jo lån? Huh trodde du ja! Pass på den fella!, men hadde det vært i andre enden. Så måtte dem ha fått tilbake pengene med en gang som avtalt. Kommer til å kutte ut vedkommende om personen ikke betaler snart tilbake deler av beløpet tilbake. Orker ikke folk som utnytter èn. Så pass på å ikke lån bort til familie og venner om du ikke har råd til det, og som det blir skrevet her kontrakt hjelper så altfor lite.

Så nå skal jeg være "egoistisk" fremover, men klager overhodet ikke økonomisk. Har så jeg klarer meg!  Siden familien vår har flere hytter og jeg skal ta over ei av hyttene (skal gjøre den om til enebolig) så hadde jeg selvfølgelig vært villig til å la noen være i den andre hytta og hos meg uten noen problemer til de jeg vet ville ha stilt opp for meg om jeg hadde vært i en slik situasjon, men ja! Fryktelig vanskelig å få noen "ekte" venner. Har bare rett og slett gitt opp folk egentlig. Føler jeg kommer mindre og mindre overens med folk. Så hva er vitsen med å kaste bort tiden min på andre når jeg vet at dem kommer til å kutte meg ut før eller siden til noen andre?

Endret 18. februar 2020 av Lasox