Sønnen min vil ikke snakke med meg og er rasende

[AnonymBruker]

Sønnen min er i begynnelsen av tyveårene. Han har nettopp fått en feil på bilen sin har den på verksted, han bor ca 10-15 min fra meg i gangavstand. Jeg jobber og har et yngre datter i tillegg til han. Her er konflikten. I går ettermiddag ringte han meg og lurte på om jeg kunne kjøre han på jobb kl. 03.00 om natta. Selv skulle jeg på jobb i dag og måtte da opp kl. 7 senest. Det var søndag og jeg er skikkelig vrangsøvd. Jeg har lenge slitt med et slags søvnproblem, noe sønnen min såklart vet om, det er at jeg kan sove over alt av alarmer om jeg har fått for lite søvn. Da han spurte meg om jeg kunne kjøre han klokken 3 om natta, en tur som ville ta ca. 40 minutter, tur-retur, konkluderte jeg raskt med at det var stor sannsynlighet for at jeg ikke ville sovne før etter kl. 02.00. Hvilket ville si at jeg nok knapt hadde sovnet når vi da skulle kjøre avgårde. Søvnproblemet mitt utarter seg sånn at jeg lett blir så redd for å forsove meg om jeg sover mindre enn 3 timer, når jeg vet at jeg skal noe viktig kan jeg bli nervøs og det blir enda vanskeligere å få sove, så etter jeg da hadde kjørt han hadde jeg nok ikke turt å sove mer før jeg skulle opp igjen for å vekke datra mi å komme meg på jobb. Det har hendt flere ganger at jeg våker en hel natt fordi jeg er redd for å forsove meg. Dette vet han og, for det var enda verre enn det er i dag når han bodde hjemme.

Jeg sier da til han at jeg kan kjøre han, men at jeg er redd for at jeg ikke skal våkne av klokken eller telefon, forklarer at han må legge inn 10 minutter ekstra for å eventueltgå ned til meg om han ikke får svar, jeg kan bare hoppe opp av sengen å kjøre. Det ville jo være helt katastrofalt om han kom forsent på jobb på grunn av meg og alt kaoset og forargelse som ville oppstå. Han mener da at det er utrolig dårlig gjort av meg, fordi han har hjulpet meg å reparere bilen, at dette skylder jeg han (det skal sies at jeg alltid stiller opp for han og på alle måter jeg kan). Han mener at han har behov for de 10 minuttene med ekstra søvn og at han ikke har noe lyst å gå ned til meg. Det hele ender opp med en krangel der jeg ikke kan fatte å begripe hvorfor han er så aggresiv og jeg blir fryktelig skuffet og forbannet, han snakker om at jeg ikke har gjort noe for han den siste tiden. Det virket ikke som om det betydde noe om jeg ikke hadde kunnet sove hele natta, for å være sikker på at jeg ikke forsover meg til å kjøre han og da etterpå komme meg på jobb. Alt som betydde noe var at han skulle slippe å gå, og få de ekstra minuttene med søvn. Jeg forsøker å argumentere med at jeg og trenger søvn, han selv skulle legge seg tidlig og hadde timesvis han kunne sove før han skulle opp, at det kan da ikke være så urimelig om han skulle gå til meg, jeg argumenterer videre med at at om i det hele tatt fikk sove noe før kl. 03.00 så hadde det vært greit med den lille søvnen jeg da fikk den natten, og at det kunne da ikke være noe problem for han å legge inn at han står opp 10 minutter tidligere enn han skulle. Jeg forklarer og at jeg mest sannsynlig kommer meg opp, men bare for sikkerhetsskyld må han legge inn de ekstra minuttene. For meg er en 10 minutters gåtur ingenting, jeg forstår ikke sinnet hans.

Dette var i går på morsdagen. Han er så sint på telefonen at han sier at han ikke vil snakke med meg på en måned, at jeg bare kunne sitte der på morsdagen uten nå oppmerksomhet fra han. Og mere er det ikke sagt. Kjæresten hans og svigerfamilien blir og dratt inn i det her, for det ender opp med at den snille nye svigermoren hans kjører han. Jeg lurer bare på hva de tenker om meg, hvordan dette blir fremstilt. Ikke at det er så viktig, men det er ubehagelig. Jeg sender han en melding i dag der jeg forsøker å forklare igjen hvorfor jeg ba han legge inn de minuttene (selv om det var opplagt i går) at jeg synes dette er fryktelig urimelig av han og at jeg blir både skuffet og lei meg. Ikke noe svar. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette engang. Jeg er bare lei meg, sint og fortvilet. Vi har vanligvis et godt forhold, tro det eller ikke. Han kan bare være veldig sta og urimelig noen ganger, og jeg tror ikke han ser det selv i det hele tatt. Det er ikke lenge siden han flyttet etter å være ferdig på skole tvers over landet, jeg kjørte ned, hjalp han å vaske ut, hjalp han å kjøre flyttelass å tømme hele leiligheten. Jeg ville gjort hva som helst for han, men dette synes jeg er så urimelig og jeg kjenner at jeg er skikkelig skuffet, såret og sint, for jeg synes ikke dette er greit. Det var ikke engang uvilje fra min side, jeg var bare redd for å ikke komme meg opp.

Jeg har lyst å si til han at han skylder meg en unnskyldning og at jeg ikke finner meg i å bli behandlet sånn her, jeg er egentlig sjokkert. Håper kanskje på noen gode innspill, jeg er bare så overrasket og lei meg at jeg har ikke klart å snakke med noen om dette, det virker så banalt., hele situasjonen virker bare så forferdelig dum at jeg nesten blir flau. Jeg vet ikke om jeg overreagerer heller, men jeg synes dette er skikkelig drøyt. 

Anonymkode: 053e3...437

[AnonymBruker]

Øh, jeg hadde aldri stått opp på natten for å kjøre mine sønner på jobb dersom bilen deres var ødelagt! Ærlig talt ham er voksen og får sørge for seg selv. Kunne han ikke ta buss? Eller gå?? Ikke ha dårlig samvittighet. Han er kravstor og urimelig.

Anonymkode: 20fc3...295

[AnonymBruker]

Jeg ville ventet noen dager, uten å gjøre noe. Han vil ikle snakke med deg på en måned, han har demonstrer grundig hvor sint han blir når det ikke blir som han sier, så da får du la ham være i en måned. 
Han er bortskjemt og urimelig og får forhåpentligvis et annet perspektiv. 
Om du ikke hører fra ham på en mnd kan du da sende ham den 9/3 en melding og spørre om han vil snakke nå.

Anonymkode: ca86e...640

[Hr. Aktiv]

Det å skjemme bort ungene i oppveksten får sin pris til slutt. Ikke rart verden er full av drittunger.

[Lacy]

Han er veldig urimelig mot deg ❤️ er enig i innlegget over! Han må også lære å rydde opp i problemene sine selv... 

[Doge]

Om noen skal være flau så er er han. Han er en voksen mann som må klare seg selv. At han i det hele tatt spør deg, som har søvnvansker, om å kjøre han midt på natta er helt vanvittig. 

[Lauv]

Bilen din kan vel stå hos ham slik at han kan kjøre ned til deg. Så få alle sove. Hvor vanskelig kan det være?

[AnonymBruker]

Veldig bra du som sliter med søvn, ikke setter deg bak rattet midt på natta...du gjorde det rette! 

Anonymkode: 22fde...f3e

[Chiyo]

Han burde være sykt takknemlig for at du i det hele tatt sa ja til å kjøre han på jobb midt på natten. Han har ingen grunn til å være sint. Bare la det være. Hvis han skal være en umoden drittunge, så er det hans problem. Jeg skjønner det er vondt når sønnen din oppfører seg sånn, men han er en voksen mann og du kan ikke la han behandle deg sånn. Si at han får klare seg selv i fremtiden. Jeg hadde heller fått noen andre til å fikse bilen min hvis alternativet var å godta drittbehandling fra en slektning fordi han mente jeg skylte han noe. 

[AnonymBruker]

Jeg er en bortskjemt drittunge men ikke engang jeg hadde spurt foreldrene mine om noe slikt. Han er da søren meg voksen og skal klare å komme seg på jobb selv. 

Familie skal hjelpe hverandre ja, men ikke når det går over stokk og stein som dette! Og når gjorde han sist noe for deg? 

La han være muggen og sur, du har absolutt ingenting å beklage for. Hva han evt sier til svigers skal ikke du bry deg det minste om. 

Anonymkode: a0ae1...ada

[AnonymBruker]

Du skal ikke bruke tid på å forklare en voksen mann at du trenger søvn før du skal på jobb. Skjønner han ikke det, så hjelper det ikke å forklare det en gang til.

At han er utakknemlig for det du har gjort, og kun ser at han har hjulpet deg med bilen er ikke greit. Det er ikke vits å forklare og liste opp alt du har gjort for han. Han er ikke glemsom, han er utakknemlig kombinert med at han var stresset for hvordan han skulle komme seg på jobb. Du vet at du ikke står i takknemlighetsgjeld til han. Da skal du heller ikke ha dårlig samvittighet for noe. Hva han sier til svigerfamilien kan du ikke styre. Du vet hva som er sant, og det er det du skal forholde deg til. Han kommer løpende når han ikke gidder å være sur lenger. Han er trossalt glad i deg. Da kan dere heller snakke ut om dette. Akkurat nå er han ikke snakkendes til, og du kommer til å slite deg ut med å forsvare deg til døve ører, og du kommer evt til kun å få guilttripping tilbake om han overhodet gidder å svare.

Svigerfamilien er sikkert helt normale, og tror sikkert ingenting dumt om deg.

Anonymkode: 94475...f51

[AnonymBruker]

Hans ti minutter søvn er viktigere enn din natts søvn? 

Du har oppdratt en egoist. Hadde ikke ofret saken flere kalorier!!

Anonymkode: 04d01...0eb

[Gjest Lama_Drama]

Jeg hadde ikke snakket med han på en måned. 

[AnonymBruker]

Er det mulig. 

Om jeg eller mannen trenger å komme oss et sted midt på natten tar vi som regel taxi. Man bryr seg da nok om egen familie til å forstå at det er brutalt å måtte få avbrutt en natts søvn før en arbeidsdag.

Og om bilen er på verksted tar vi ut leiebil. For det er dårlig gjort å bruke andres tid på å være privattaxi. 

Anonymkode: cc85a...552

[Million]

Hvorfor kunne ikke kjæresten hans kjøre ham? Låne bilen til sine foreldre, og så kjøre sønnen din på jobb?

[Gjest Proximus]

Manipulator. Som er sur fordi han ikke fikk viljen sin. 
(Sånn sett burde kjæresten hans se på hvordan han behandler Ts fordi sjansen for at han vil behandle henne likedan er svært stor, tenker jeg). 

[Gjest CamillaCollett]

Ærlig talt.

Han er voksen og jobber og må klare å komme seg på jobb selv. Tiden for at en mor skal holde på med nattevåk for sønnen sin er for lengst over.

Men det verste å lese her er jo din enorme usikkerhet. Du lurer i fullt alvor på om du er streng og dum. Hvorfor gjør du det? Du må jo ha stått på pinne for ham hele oppveksten!

Neste gang sier du bare "Nei" og forklarer hvorfor. Du trenger ikke argumentere noe som helst om hvorfor du ikke vil spolere nattesøvnen din. Når man har bil på verksted må man skaffe seg leiebil eller bruke offentlig transport, ikke belage seg på at familiemedlemmer skal slutte å sove.

[LatersBaby]

Det hadde ikke engang falt meg inn å spørre mine foreldre om å kjøre meg noensteder midt på natten. 

Han er den som er urimelig og du må slutte å sy puter under armene på han! 

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sønnen min er i begynnelsen av tyveårene. Han har nettopp fått en feil på bilen sin har den på verksted, han bor ca 10-15 min fra meg i gangavstand. Jeg jobber og har et yngre datter i tillegg til han. Her er konflikten. I går ettermiddag ringte han meg og lurte på om jeg kunne kjøre han på jobb kl. 03.00 om natta. Selv skulle jeg på jobb i dag og måtte da opp kl. 7 senest. Det var søndag og jeg er skikkelig vrangsøvd. Jeg har lenge slitt med et slags søvnproblem, noe sønnen min såklart vet om, det er at jeg kan sove over alt av alarmer om jeg har fått for lite søvn. Da han spurte meg om jeg kunne kjøre han klokken 3 om natta, en tur som ville ta ca. 40 minutter, tur-retur, konkluderte jeg raskt med at det var stor sannsynlighet for at jeg ikke ville sovne før etter kl. 02.00. Hvilket ville si at jeg nok knapt hadde sovnet når vi da skulle kjøre avgårde. Søvnproblemet mitt utarter seg sånn at jeg lett blir så redd for å forsove meg om jeg sover mindre enn 3 timer, når jeg vet at jeg skal noe viktig kan jeg bli nervøs og det blir enda vanskeligere å få sove, så etter jeg da hadde kjørt han hadde jeg nok ikke turt å sove mer før jeg skulle opp igjen for å vekke datra mi å komme meg på jobb. Det har hendt flere ganger at jeg våker en hel natt fordi jeg er redd for å forsove meg. Dette vet han og, for det var enda verre enn det er i dag når han bodde hjemme.

Jeg sier da til han at jeg kan kjøre han, men at jeg er redd for at jeg ikke skal våkne av klokken eller telefon, forklarer at han må legge inn 10 minutter ekstra for å eventueltgå ned til meg om han ikke får svar, jeg kan bare hoppe opp av sengen å kjøre. Det ville jo være helt katastrofalt om han kom forsent på jobb på grunn av meg og alt kaoset og forargelse som ville oppstå. Han mener da at det er utrolig dårlig gjort av meg, fordi han har hjulpet meg å reparere bilen, at dette skylder jeg han (det skal sies at jeg alltid stiller opp for han og på alle måter jeg kan). Han mener at han har behov for de 10 minuttene med ekstra søvn og at han ikke har noe lyst å gå ned til meg. Det hele ender opp med en krangel der jeg ikke kan fatte å begripe hvorfor han er så aggresiv og jeg blir fryktelig skuffet og forbannet, han snakker om at jeg ikke har gjort noe for han den siste tiden. Det virket ikke som om det betydde noe om jeg ikke hadde kunnet sove hele natta, for å være sikker på at jeg ikke forsover meg til å kjøre han og da etterpå komme meg på jobb. Alt som betydde noe var at han skulle slippe å gå, og få de ekstra minuttene med søvn. Jeg forsøker å argumentere med at jeg og trenger søvn, han selv skulle legge seg tidlig og hadde timesvis han kunne sove før han skulle opp, at det kan da ikke være så urimelig om han skulle gå til meg, jeg argumenterer videre med at at om i det hele tatt fikk sove noe før kl. 03.00 så hadde det vært greit med den lille søvnen jeg da fikk den natten, og at det kunne da ikke være noe problem for han å legge inn at han står opp 10 minutter tidligere enn han skulle. Jeg forklarer og at jeg mest sannsynlig kommer meg opp, men bare for sikkerhetsskyld må han legge inn de ekstra minuttene. For meg er en 10 minutters gåtur ingenting, jeg forstår ikke sinnet hans.

Dette var i går på morsdagen. Han er så sint på telefonen at han sier at han ikke vil snakke med meg på en måned, at jeg bare kunne sitte der på morsdagen uten nå oppmerksomhet fra han. Og mere er det ikke sagt. Kjæresten hans og svigerfamilien blir og dratt inn i det her, for det ender opp med at den snille nye svigermoren hans kjører han. Jeg lurer bare på hva de tenker om meg, hvordan dette blir fremstilt. Ikke at det er så viktig, men det er ubehagelig. Jeg sender han en melding i dag der jeg forsøker å forklare igjen hvorfor jeg ba han legge inn de minuttene (selv om det var opplagt i går) at jeg synes dette er fryktelig urimelig av han og at jeg blir både skuffet og lei meg. Ikke noe svar. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette engang. Jeg er bare lei meg, sint og fortvilet. Vi har vanligvis et godt forhold, tro det eller ikke. Han kan bare være veldig sta og urimelig noen ganger, og jeg tror ikke han ser det selv i det hele tatt. Det er ikke lenge siden han flyttet etter å være ferdig på skole tvers over landet, jeg kjørte ned, hjalp han å vaske ut, hjalp han å kjøre flyttelass å tømme hele leiligheten. Jeg ville gjort hva som helst for han, men dette synes jeg er så urimelig og jeg kjenner at jeg er skikkelig skuffet, såret og sint, for jeg synes ikke dette er greit. Det var ikke engang uvilje fra min side, jeg var bare redd for å ikke komme meg opp.

Jeg har lyst å si til han at han skylder meg en unnskyldning og at jeg ikke finner meg i å bli behandlet sånn her, jeg er egentlig sjokkert. Håper kanskje på noen gode innspill, jeg er bare så overrasket og lei meg at jeg har ikke klart å snakke med noen om dette, det virker så banalt., hele situasjonen virker bare så forferdelig dum at jeg nesten blir flau. Jeg vet ikke om jeg overreagerer heller, men jeg synes dette er skikkelig drøyt. 

Anonymkode: 053e3...437

Han burde selv planlagt dette bedre. Han er tross alt voksen. La han trasse seg ferdig og overse han frem til det. 

Anonymkode: a71cb...ba2

[Ulrikke]

Du har ikke gjort noe galt, tvert i mot!

La ham trasse ferdig. Neste gang han spør sier du nei.