Sosial angst

[AnonymBruker]

Er det vanlig å virke litt unnvikende innimellom i nye relasjoner om man har sosial angst? 

Anonymkode: 166cb...6ec

[AnonymBruker]

Det er vel nærmest definisjonen på sosial angst, i den grad man i det hele tatt er i stand til å bygge nye relasjoner..

Anonymkode: 7e88e...d98

[AnonymBruker]

Yep, hilsen en med sosial angs😊 har dager hvor jeg ikke ser folk i øya også, er bare innesluttet. ( blir misforstått  og omfattet som arrogant) 

Anonymkode: 08c62...d7d

[AnonymBruker]

Men den unnvikelsen, er det et tegn på at man ikke ønsker kontakt eller det det bare angsten som styrer selv om man ønsker kontakt? 
 

ts

Anonymkode: 166cb...6ec

[Cornelia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men den unnvikelsen, er det et tegn på at man ikke ønsker kontakt eller det det bare angsten som styrer selv om man ønsker kontakt? 
 

ts

Anonymkode: 166cb...6ec

Hos meg er det bare angsten som styrer selv om jeg ønsker kontakt. Har unnvikende og sosial angst selv.

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Er det vanlig å virke litt unnvikende innimellom i nye relasjoner om man har sosial angst? 

Anonymkode: 166cb...6ec

Helt vanlig for meg i alle fall. Om jeg blir kjent med noen nye, så er jeg litt redd for å ha for mye kontakt, for da kan de "avsløre" meg. (Finne ut at jeg egentlig er dum og kjedelig, ikke verdt å bruke tid på osv.) Dessuten tar det mye energi selv om jeg gjerne vil, pga angsten, så jeg må prioritere litt. Er jeg f.eks. på foreldremøte en dag så takler jeg ikke noe mer sosialt samme dag eller dagen etter.

Anonymkode: bce01...91d

[AnonymBruker]

Så det at den nye vennen min ikke tar så mye kontakt og den kontakten personen tar er litt safe. Ofte ting vi har snakket om fra før. 
 

Men virker veldig glad når jeg tar kontakt. 
 

Er det angsten som gjør det? 

Anonymkode: 166cb...6ec

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Så det at den nye vennen min ikke tar så mye kontakt og den kontakten personen tar er litt safe. Ofte ting vi har snakket om fra før. 
 

Men virker veldig glad når jeg tar kontakt. 
 

Er det angsten som gjør det? 

Anonymkode: 166cb...6ec

Veldig sannsynlig ja. Jeg tar lite kontakt fordi jeg er redd for å bli avvist, også tenker jeg tanker som "hun er sikkert opptatt", "hun har sikkert nok av andre å være sammen med", "hvorfor skal noen gidde å bruke tid på meg" osv...

Men jeg blir veldig glad når andre tar kontakt. Og etter hvert kan det føre til at jeg tar mer kontakt selv fordi jeg blir tryggere på at vedkommende faktisk vil ha kontakt med meg.

Anonymkode: bce01...91d

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig sannsynlig ja. Jeg tar lite kontakt fordi jeg er redd for å bli avvist, også tenker jeg tanker som "hun er sikkert opptatt", "hun har sikkert nok av andre å være sammen med", "hvorfor skal noen gidde å bruke tid på meg" osv...

Men jeg blir veldig glad når andre tar kontakt. Og etter hvert kan det føre til at jeg tar mer kontakt selv fordi jeg blir tryggere på at vedkommende faktisk vil ha kontakt med meg.

Anonymkode: bce01...91d

Hvordan ville du ønsket at mulig venn forholdt seg da? 

Selv føler jeg at jeg blir litt usikker av å alltid ta initiativ. 
 

ts

Anonymkode: 166cb...6ec

[AnonymBruker]

Noen andre som har formening om hvordan nærme seg en person med sosial angst uten å være for mye?

 

ts

Anonymkode: 166cb...6ec

[AnonymBruker]

Jepp det er vanlig. Vet ikke om å være på KG vil kurere din sosial angst, for her leser man mye negativt

Anonymkode: e30a6...fc1

[AnonymBruker]

Ja, unnvikende og arrogant er mellomnavnet til oss med sosial angst. Alle tror vi står der sure og selvgode, mens i realiteten holder vi på å dø inne i oss og fokuserer på hvordan man skal håndhilse på personen eller hvordan man skal si sitt eget navn. 

Anonymkode: a087b...0a4

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Hvordan ville du ønsket at mulig venn forholdt seg da? 

Selv føler jeg at jeg blir litt usikker av å alltid ta initiativ. 
 

ts

Anonymkode: 166cb...6ec

Det skjønner jeg godt, og det er flott av deg at du ikke bare gir opp slik mange gjør.

De jeg har klart å opprettholde et vennskap til er de som har vært tydelige på at de ønsker å tilbringe tid med meg. Ikke nødvendigvis ved å ta direkte initiativ hver gang, men om de snakker om ting som hadde vært hyggelig å gjøre sammen, eller mer direkte som f.eks. "Si fra hvis du skal xxx, for da vil jeg gjerne være med." Da blir det lettere for meg å ta opp tråden, og jeg kan ta en type initiativ som jeg vet blir godt mottatt.

Om jeg har gjort det noen ganger og det har gått bra, og det ikke virker som vedkommende har blitt lei av meg ennå, så klarer jeg gjerne etter hvert å ta egne initiativ også. Men mitt automatiske utgangspunkt er at jeg er kjedelig og verdiløs og ingen gidder å kaste bort tid på meg. Så jeg må liksom overbevises litt om det motsatte før jeg tør å "plage" folk med min tilstedeværelse.

Anonymkode: bce01...91d