Kan jeg ta med barna og flytte langt vekk hvis far er voldelig?

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som har vært mye psykisk/emosjonelt voldelig samt dyttet meg noen få ganger foran barna etter at vi fikk barn. Barna er under 5 år.

Mitt Støttenettverk er på andre siden av landet, en time flytur og en time med bil unna her vi bor nå. Her vi bor nå er det veldig dyrt å vanskelig å bo Som enslig. Kan jeg flytte med barna til familie og rimelig sted eller vil jeg risikere at han får full omsorg for dem da? Grunnen til at jeg vurderer å dra er pga disse voldsepisodene og skadene jeg frykter det har for barna å se dette. Ingen har blitt fysisk skadet og dyttingen har skjedd noen få ganger.

Min mann nekter meg å flytte barna og han sier da blir det rettssak hvis jeg ikke gir han 50% omsorg ved evt skilsmisse. Jeg vil så klart at de skal ha mye kontakt Med barna, og tror det vil gå bra selv med avstand men det vil medføre reising for han. men rent økonomisk og praktisk for barna i hverdagen mtp hjelp er det best for oss å bo nær min familie. Barna elsker også det stedet jeg ønsker å flytte til. De har ikke begynt på skole enda. Familien har også hus der vi kan leie rimelig.

 Har foreslått at min mann kan pendle Enten vi fortsetter sammen eller skilles, og at han kan bo i huset vi har der hvis han får 50% samvær og da kan jeg bo annet sted. Han har fleksibel jobb og kan jobbe mye i perioder og ta fri når han vil. Han nekter å diskutere det. Men samtidig fortsetter han å lage konflikter skjelle meg ut og oppføre seg truende. Han nekter å ta tak i det og skyter bare tilbake på meg at alt er min feil når jeg prøver å Snakke om det.

Her vi bor nå har han sitt sikkerhetsnett med en skikkelig løvemamma og familie ellers som beskytter han i alle saker med nebb og klør. Jeg Står alene mot dem, og min mann snakker meg ned til dem så de er ikke alltid så hyggelige mot meg, selv om de stort sett tar seg sammen foran barna. Vil likevel ikke føles trygt å basere meg på støtte kun fra dem i hverdagen dersom vi skilles, selv om de er veldig opptatt av barnebarna.

Jeg skulle ønske løsningen ville være at han tok tak i og fikk hjelp for sine problemer slik at vi kan bo sammen fortsatt men nå begynner det å gå for langt og jeg ser ikke framgangen jeg ønsket. Barnevernet vil kanskje ikke anbefale at vi bor sammen heller? Men vil de gi han foreldrerett under slike forhold? Jeg har uansett bare mitt ord mot hans.

Anonymkode: b7497...e47

[AnonymBruker]

Først og fremst får du begynne og anmelde han til politiet når han er sånn. Da har du dokumentert en rekke hendelser med vold etc for fremtiden. Samle opp en del slike anmeldelser, og så bare flytter du. Er det noen som sier noe på det, henvis til politianmeldelsene og tilføy at det er årevis med mishandel før dette igjen som du ikke våget og anmelde. Si at du er redd for både barnas og ditt eget liv.

Anonymkode: 13bb2...c22

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som har vært mye psykisk/emosjonelt voldelig samt dyttet meg noen få ganger foran barna etter at vi fikk barn. Barna er under 5 år.

Mitt Støttenettverk er på andre siden av landet, en time flytur og en time med bil unna her vi bor nå. Her vi bor nå er det veldig dyrt å vanskelig å bo Som enslig. Kan jeg flytte med barna til familie og rimelig sted eller vil jeg risikere at han får full omsorg for dem da? Grunnen til at jeg vurderer å dra er pga disse voldsepisodene og skadene jeg frykter det har for barna å se dette. Ingen har blitt fysisk skadet og dyttingen har skjedd noen få ganger.

Min mann nekter meg å flytte barna og han sier da blir det rettssak hvis jeg ikke gir han 50% omsorg ved evt skilsmisse. Jeg vil så klart at de skal ha mye kontakt Med barna, og tror det vil gå bra selv med avstand men det vil medføre reising for han. men rent økonomisk og praktisk for barna i hverdagen mtp hjelp er det best for oss å bo nær min familie. Barna elsker også det stedet jeg ønsker å flytte til. De har ikke begynt på skole enda. Familien har også hus der vi kan leie rimelig.

 Har foreslått at min mann kan pendle Enten vi fortsetter sammen eller skilles, og at han kan bo i huset vi har der hvis han får 50% samvær og da kan jeg bo annet sted. Han har fleksibel jobb og kan jobbe mye i perioder og ta fri når han vil. Han nekter å diskutere det. Men samtidig fortsetter han å lage konflikter skjelle meg ut og oppføre seg truende. Han nekter å ta tak i det og skyter bare tilbake på meg at alt er min feil når jeg prøver å Snakke om det.

Her vi bor nå har han sitt sikkerhetsnett med en skikkelig løvemamma og familie ellers som beskytter han i alle saker med nebb og klør. Jeg Står alene mot dem, og min mann snakker meg ned til dem så de er ikke alltid så hyggelige mot meg, selv om de stort sett tar seg sammen foran barna. Vil likevel ikke føles trygt å basere meg på støtte kun fra dem i hverdagen dersom vi skilles, selv om de er veldig opptatt av barnebarna.

Jeg skulle ønske løsningen ville være at han tok tak i og fikk hjelp for sine problemer slik at vi kan bo sammen fortsatt men nå begynner det å gå for langt og jeg ser ikke framgangen jeg ønsket. Barnevernet vil kanskje ikke anbefale at vi bor sammen heller? Men vil de gi han foreldrerett under slike forhold? Jeg har uansett bare mitt ord mot hans.

Anonymkode: b7497...e47

Han vil så klart ikke innrømme noe av dette selv om jeg har nevnt at det har skjedd dytting på familievernkontoret, uten at han benektet det da. Det han pleier å gjøre når vi diskuterer disse problemene er å si at jeg er den som er skadelig for barna og at han ikke tør å la meg ha barna alene. Dette har han begynt å si etter at jeg har sagt at jeg ikke tør å gi han ansvar for barna. Han sier altså bare det samme jeg sier om han, og han lyver uten å blunke. Han vil ikke at barnevern skal involveres og sier det er derfor han lyver om at vi krangler foran barna. 

Anonymkode: b7497...e47

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Først og fremst får du begynne og anmelde han til politiet når han er sånn. Da har du dokumentert en rekke hendelser med vold etc for fremtiden. Samle opp en del slike anmeldelser, og så bare flytter du. Er det noen som sier noe på det, henvis til politianmeldelsene og tilføy at det er årevis med mishandel før dette igjen som du ikke våget og anmelde. Si at du er redd for både barnas og ditt eget liv.

Anonymkode: 13bb2...c22

Men disse tingene er vel ikke noe man normalt anmelder? Noen få dytt og stygge ord?

Anonymkode: b7497...e47

[Hr. Aktiv]

Det finnes jo de som gjør dette mere i affekt. Karma har en tendens til å slå hardt tilbake. 

Nå er jeg også veldig interessert i den andre siden av saken. 

Jeg ble også beskylt for en rekke stygge ting i min sak. Der var det stort sett seksuelle overgrep som ikke ble nevnt i mor prosess mot meg. Uten noe slags form for bevis så fikk mor medhold i alt selv om jeg hadde bevis for mye motsatt vei. De bevisene ble blankt avfeid av dommer og sakkyndig. Utfallet her var gitt lenge før vi var i retten. Så mors selvtekt, bortføring av barna, samværssabotasje, løgner og dokumentfalsk gikk rett igjennom til full premie. 

Men har jo hørt om saker der dommer har vært mere oppegående og følger det regelverket som ligger til grunn. Der kommer ei mor veldig dårlig ut hvis de bare tar seg til rette. Noe som også er helt riktig i slike saker. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men disse tingene er vel ikke noe man normalt anmelder? Noen få dytt og stygge ord?

Anonymkode: b7497...e47

De aller fleste kvinner som lever i voldelige forhold, sier at det faktisk er den psykiske volden som er verst, som du kaller noen "stygge ord".... Det er nok langt mer enn et par stygge ord, når det går så langt at kvinnen vil bryte ut og skille seg.

Anonymkode: 13bb2...c22

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Men disse tingene er vel ikke noe man normalt anmelder? Noen få dytt og stygge ord?

Anonymkode: b7497...e47

Du må nesten bestemme deg. Er det noen få dytt og stygge ord, eller er det faktisk snakk om vold?

Hvis du skal kunne flytte bort med barna, må du enten få tillatelse fra ham, eller fra myndighetene. Skal du gjøre det, må du nesten bevise at han er uskikket som forelder.

Anonymkode: 398e2...fd0

[AnonymBruker]

Det er nok ikke så enkelt. Hvem som helst kan jo si at far er voldelig og deretter ta med barn og flytte hvis det var nok. Du må ha beviser, eller en fellende dom osv.
Det bør være strengt å ta i fra en forelder samværsrett. 

Slik det er nå vil jeg tro det bare er ord mot ord. Han kan jo også hevde at du er voldelig osv.

Anonymkode: 6bfff...142

[Gjest Warrior]

Du må først og fremst ha BEVIS for at han er voldelig. 

[Gjest Warrior]

Er der sant at han er voldelig eller er du som mange andre bare sur på han og vil hevne deg for noe? I så fall nei du kan ikke ta med barna og flytte langt vekk. Det kan du bare glemme.

Endret 10. februar 2020 av Warrior

[AnonymBruker]

Ta ungene med deg og flytt fra denne psykopatiske mannen din.

Anonymkode: 06c80...f96

[Gjest Warrior]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta ungene med deg og flytt fra denne psykopatiske mannen din.

Anonymkode: 06c80...f96

Det har hun ikke lov til før det er bevist at han faktisk er voldelig. Hvis han er det da. Tviler..

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Warrior said:

Det har hun ikke lov til før det er bevist at han faktisk er voldelig. Hvis han er det da. Tviler..

Får håpe hun ikke blir drept mens hun samler beviser da. De som blir det også. 

Anonymkode: 59427...91d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er gift med en mann som har vært mye psykisk/emosjonelt voldelig samt dyttet meg noen få ganger foran barna etter at vi fikk barn. Barna er under 5 år.

Mitt Støttenettverk er på andre siden av landet, en time flytur og en time med bil unna her vi bor nå. Her vi bor nå er det veldig dyrt å vanskelig å bo Som enslig. Kan jeg flytte med barna til familie og rimelig sted eller vil jeg risikere at han får full omsorg for dem da? Grunnen til at jeg vurderer å dra er pga disse voldsepisodene og skadene jeg frykter det har for barna å se dette. Ingen har blitt fysisk skadet og dyttingen har skjedd noen få ganger.

Min mann nekter meg å flytte barna og han sier da blir det rettssak hvis jeg ikke gir han 50% omsorg ved evt skilsmisse. Jeg vil så klart at de skal ha mye kontakt Med barna, og tror det vil gå bra selv med avstand men det vil medføre reising for han. men rent økonomisk og praktisk for barna i hverdagen mtp hjelp er det best for oss å bo nær min familie. Barna elsker også det stedet jeg ønsker å flytte til. De har ikke begynt på skole enda. Familien har også hus der vi kan leie rimelig.

 Har foreslått at min mann kan pendle Enten vi fortsetter sammen eller skilles, og at han kan bo i huset vi har der hvis han får 50% samvær og da kan jeg bo annet sted. Han har fleksibel jobb og kan jobbe mye i perioder og ta fri når han vil. Han nekter å diskutere det. Men samtidig fortsetter han å lage konflikter skjelle meg ut og oppføre seg truende. Han nekter å ta tak i det og skyter bare tilbake på meg at alt er min feil når jeg prøver å Snakke om det.

Her vi bor nå har han sitt sikkerhetsnett med en skikkelig løvemamma og familie ellers som beskytter han i alle saker med nebb og klør. Jeg Står alene mot dem, og min mann snakker meg ned til dem så de er ikke alltid så hyggelige mot meg, selv om de stort sett tar seg sammen foran barna. Vil likevel ikke føles trygt å basere meg på støtte kun fra dem i hverdagen dersom vi skilles, selv om de er veldig opptatt av barnebarna.

Jeg skulle ønske løsningen ville være at han tok tak i og fikk hjelp for sine problemer slik at vi kan bo sammen fortsatt men nå begynner det å gå for langt og jeg ser ikke framgangen jeg ønsket. Barnevernet vil kanskje ikke anbefale at vi bor sammen heller? Men vil de gi han foreldrerett under slike forhold? Jeg har uansett bare mitt ord mot hans.

Anonymkode: b7497...e47

Ja, flytt med en eneste gang. Hva er det du lurer på egentlig? Om det er best og skjermes fra vold? Ja, det er bedre enn å leve et liv i frykt. Har selv flyttet til andre siden av landet av samme grunn. Klarer meg utmerket. Nå må du flytte med en eneste gang, hvis du vil at deg og dine barn skal lykkes.

Anonymkode: 198b1...490

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, flytt med en eneste gang. Hva er det du lurer på egentlig? Om det er best og skjermes fra vold? Ja, det er bedre enn å leve et liv i frykt. Har selv flyttet til andre siden av landet av samme grunn. Klarer meg utmerket. Nå må du flytte med en eneste gang, hvis du vil at deg og dine barn skal lykkes.

Anonymkode: 198b1...490

Men vi lever ikke i frykt og ingen er skadet, men en sjelden gang har han blitt fysisk dvs dyttet i opphetet krangel i stresset situasjon. Er det ikke for drøyt å ta ungene å reise for disse tilfellene? Hva kan barnevernet gjøre hvis jeg kontakter dem? Kan de tvinge han til å søke hjelp eller kommer de til å tvinge meg til å flytte/anmelde han for dette?

Anonymkode: b7497...e47

[Gjest Warrior]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Får håpe hun ikke blir drept mens hun samler beviser da. De som blir det også. 

Anonymkode: 59427...91d

Hva med å flytte ut? Ikke langt bort men trenger ikke bo sammen hvis han er så fæl.

[AnonymBruker]

Er han voldelig og du er redd for din egen og barnas trygghet så reiser du til nærmeste krisesenter og etter det flytter du langt unna han. Er det uholdbare tilstander så kan du ikke bo nær. 

Anonymkode: dadc1...ff7

[AnonymBruker]

Tror mannen din trenger et sinnemestrings kurs. Det kan familievernkontoret tilby. 
Når det kommer til den psykiske volden så er jeg mer bekymret. Jeg har selv levd sammen med en mann som har tråkket meg så langt ned at jeg trodde jeg ikke var verdt dritten under skoen for å si det mildt. Brukt lang tid på å bygge meg selv opp igjen, har fortsatt en lang vei å gå. 
 

Det jeg gjorde var å pakke sakene hans, skrev melding til han at tingene lå utenfor. Heldigvis var leiligheten min. Jeg tok den daglige omsorgen for barnet vårt uansett hva han måtte mene. Han har ordinært samvær nå og vi møtes svært sjeldent. Får ukentlige meldinger fortsatt med trakassering og han prøver å spille offeret her. Det er jeg som har skyld i at forholdet gikk til grunne og jeg tok barnet fra han. Han ruinerte meg økonomisk, stjal kredittkortet mitt og forfalsket signaturen min flere ganger. Det har vært et sant helvete. Sitter med gjeld fortsatt, men er heldigvis ferdig med det til sommeren. Endelig funnet lyset i tunnelen. 
Jeg spurte meg selv et godt spørsmål «Du har vært i dette forholdet i 4 år, ønsker du 4 år til med det samme?» svaret var selvsagt NEI. 
 

Han fortalte meg daglig at jeg var psykisk ustabil, jeg spilte på følelser hele tiden, jeg var feit, jeg var stygg, jeg var en dårlig mor, jeg var en dårlig kokk, jeg gjorde ikke det han forlangte i husholdningen (når det var motsatt), jeg hadde skyld i alt, han baksnakket meg til familien sin, isolerte meg fra familie og vennene mine, baksnakket de også til meg. Det var min skyld at han mistet jobben, jeg brukte pengene hans (brukte de på ungen og utgifter/regninger etc). Listen er lang. Men dette er psykisk vold. Når man føler seg lite verdsatt uansett hvor mye man prøver, får dritt tilbake når man prøver å konfrontere motparten. Man føler seg ikke elsket, men fanget ! 
Føler du deg fanget så bryt ut. Kom deg bort. Vil du leve slik resten av livet? Vil du at barnet ditt skal vokse opp med en ulykkelig mamma? 
Hvis du føler at forholdet er uutholdelig så gjør det du kan for å bryte ut. 
 

Når barna er så unge som de er nå så har de ikke bygget opp et nettverk med venner på skole etc. Da er det enklere for deg å flytte med barna. Skaff deg en god advokat. Kall inn til mekling på familievernkontoret, det må du gjøre hvis du ønsker å flytte med barna. Du har varslingsplikt før flytting. Det er 12 uker før man lovlig kan flytte med barn slik at far kan reise sak mot deg før evnt en flytting. Blir det rettsak så veier det mye for og mot. Hvem er det som er mest tilknyttet barna? Hvem har den daglige omsorgen for barna? Hvem er mest egnet som omsorgsperson? Mange slike spørsmål blir dratt opp. Du bør skaffe bevis for den fysiske og psykiske volden slik at du kan vise til dette, det kan ramme han og sette han i dårlig lys som omsorgsperson. Viktig med bevis slik at det ikke blir ord mot ord. Da ser retten på det som drittslenging. Har du snakket med familien din om dette? De kan evnt vitne på hvor vanskelig du har hatt det og vise til hvilken omsorgsperson du er for barna. 

Vær forberedt på en storm fra familien hans. Da må du være sterk. 
 

Det er tøft. Det vet jeg alt om. Håper du finner ut hva du ønsker. Snakk med mannen din i første omgang, bruk familievernkontoret og går det ikke så kontakter du en advokat. 
 

Ble litt langt dette, men jeg snakker litt ut av erfaring. God klem til deg. 

Anonymkode: 2c4eb...7c3

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men vi lever ikke i frykt og ingen er skadet, men en sjelden gang har han blitt fysisk dvs dyttet i opphetet krangel i stresset situasjon. Er det ikke for drøyt å ta ungene å reise for disse tilfellene? Hva kan barnevernet gjøre hvis jeg kontakter dem? Kan de tvinge han til å søke hjelp eller kommer de til å tvinge meg til å flytte/anmelde han for dette?

Anonymkode: b7497...e47

psykisk vold er mye verre for barna, selv om den psykiske volden kun er mot deg. Bare ha det i tankene. Jeg vokste opp med det og det har gjort meg sårbar som voksen. Ingen fysisk vold, men jeg så en pappa som ikke behandlet mamma bra. Og husk at ungene dine vet ikke om andre forbilder, de tror det skal være slik...

Anonymkode: e7e13...697

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, flytt med en eneste gang. Hva er det du lurer på egentlig? Om det er best og skjermes fra vold? Ja, det er bedre enn å leve et liv i frykt. Har selv flyttet til andre siden av landet av samme grunn. Klarer meg utmerket. Nå må du flytte med en eneste gang, hvis du vil at deg og dine barn skal lykkes.

Anonymkode: 198b1...490

Dette er et dårlig råd. Far må signere på barnas flyttemelding, og gjør han ikke det blir de boende hos ham. Daglig omsorg må avklares først, så kan du flytte.

Anonymkode: 9bc9c...6f5