Menn og 40-års krise

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd(15-20 og sex) var det noen som var innom dette temaet og det er interessant. Som mann på 45 år kan jeg kjenne meg selv igjen i noe av dette. Problemet slik jeg ser det er at det er for lite snakket om, og det er heller ikke noe jeg snakker med kompiser om. Heldigvis har jeg en super kone som jeg etterhvert kunne snakke med om dette, men det har selvsagt vært noen humper på veien for å komme dit jeg er nå. Dette handler mye om at hun ikke forsto problemet først og hvorfor. I tillegg var det vanskelig å forstå det selv og det å skulle kommunisere noe man selv ikke helt forstår hva som skjer blir vanskelig for begge parter. Jeg kom meg gjennom det, men det tok meg lang tid å lande. For min del handlet det det mye om dette:

Da jeg fylte 40 gikk det opp for meg at nå er ungdomstiden definitivt forbi. Er selvsagt klar over at jeg heller ikke var ungdom siste del av 30-årene også, men nå var det ingen vei tilbake. Nå er jeg voksen eller gæmlis som mine barn vil kalle det. Jeg satt fint i det med en god familie, unger, økonomi og jobb. Likevel var det som at  noe manglet og man føler på at tiden bare flyr. Ungene som  nettopp hadde startet på skolen skulle nå på ungdomsskolen etc. Sexlivet var bra og regelmessig, og hadde ingenting å klage på der. Likevel var det liksom ikke nok det heller. Ikke ofte nok, ikke bra nok innhold, ikke spontant nok osv. Realiteten var jo noe helt annet, men klarte ikke helt å være tilfreds likevel. Dette gjorde jo det til at min kone merket at jeg var litt fraværende og at jeg ofte hadde dårlig humør. Hun var seg selv som alltid, så jeg forsto jeg etterhvert at dette falt på meg. Da vi til slutt snakket om problemet løsnet det for meg og hun fikk meg til å lande på at det er dette som er livet og at hver dag er ikke en fest. I dag setter jeg utrolig stor pris på det livet vi har skapt sammen og er takknemlig.

Noen flere som har møtt 40-års krisen og vil dele erfaringer? Kvinner som har opplevd  mannen sin slik må gjerne komme med sine erfaringer også.

Anonymkode: 4ccbc...19d

[AnonymBruker]

Ingen er udødelige

Anonymkode: 45944...f5c

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen er udødelige

Anonymkode: 45944...f5c

Helt klart og det er nok også noe som spiller inn. Man blir så klar over at man nærmer seg midt i livet og får en slags redsel og en slags tanke om at :"Jøss, er dette alt?" I mitt tilfelle var jo det bare teit. Jeg hadde tidlig staket ut kursen på at A4 liv med kone, ett par unger, et tradisjonelt familieliv var det jeg ønsket for meg selv og som jeg også oppnådde 100%. Jeg har aldri ønsket meg en annen kone eller et annet liv, jeg var der jeg ønsket å være. Likevel var det ofte ikke nok liksom. Alt skulle liksom være bedre eller det burde være bedre. Man kan nok si at jeg ble litt låst på den tanken istedet for å være takknemlig og glad for alt jeg faktisk hadde oppnådd. Som jeg skrev i hovedinnlegget var det lange og fruktbare samtaler med min kone som løste floken. Hun fikk meg til å innse hva det er vi har sammen og at det er dette som er livet. Livet består av hverdager, og en kabal som må gå opp, og så må man være flinke til å sprite opp av og til.

Poenget mitt med tråden er nok at jeg mistenker at dette gjelder mange menn, men at det blir lite snakket om. Kanskje flere par burde være observante på problemstillingen?

TS

Anonymkode: 4ccbc...19d

[AnonymBruker]

Jeg er selv blitt 40 år, har eget hus, hytte og bil. Men aldri hatt kjæreste (pga jeg har liten penis og ønsker ikke skuffe en evnt partner). Jeg kjenner veldig på dette med å bli 40, man blir som du sier ikke sett på som ung lengre, man kommer i kategorien "desperate menn i 40 årene", eller "evig ungkar stempel" som jeg har fått. For min del handler livet om å ha hobbyer jeg trives med som flere aldersgrupper kan være sammen om, som klatring, fisking, løpekompiser osv. Jeg føler jeg mangler noe i livet når jeg ikke har hatt dame eller har unger, men samtidig tror jeg det blir flere og flere av oss uansett. 

Anonymkode: ec625...065

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Da vi til slutt snakket om problemet løsnet det for meg og hun fikk meg til å lande på at det er dette som er livet og at hver dag er ikke en fest. I dag setter jeg utrolig stor pris på det livet vi har skapt sammen og er takknemlig.

Er det dette som er 40 års krisa? At man går og tror at livet bør være en fest? 

😦

Livet er jo ikke det. Det handler om å være en forelder. vise omsorg for dem man bryr seg om. Vet ikke alle det da, tilogmed gubber på 40?

Anonymkode: 6e899...16e

[AnonymBruker]

Ja Ts, man gjør opp status. For min del var den krisen så eksistensiell at jeg ble syk og var nær ved å skille meg. Jeg fant ut at jeg ikke var der jeg ønsker å være i livet. Nå er jeg over krisen, men tar meg fortsatt i å føle at livet har gått meg forbi. Så jeg jobber fortsatt med den delen i livet hvor jeg fyller på med ting som gir mening, uten at det betyr at det skal gå utover familie eller være i en form som på sikt er selvskading. 

Anonymkode: ebbe7...e6f

[AnonymBruker]

Jeg tror både jeg og mannen gjennomgikk denne krisen sammen. Som du sier man er definitivt ikke ung lenger. Men jeg tenker også at for en 60/70-åring er vi jo unge. Nå har vi ikke barn så vi har flere muligheter enn dere. Jeg fikk med mannen på crossfit og det ga ham en ny selvtillit. Han ble i bedre form og opplevde mestring i form av øvelser han ikke trodde han var i stand til. I tillegg har vi mange hobbier som vi begge setter pris på og vi har det egentlig bedre enn før. Med nedbetalt bolig, stabil økonomi, hobbier og reiser har vi det egentlig kjempebra. Og vi setter mer pris på de små tingene uten å måtte kjempe med rastløsheten fra tidligere.

Anonymkode: e7315...350

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det dette som er 40 års krisa? At man går og tror at livet bør være en fest? 

😦

Livet er jo ikke det. Det handler om å være en forelder. vise omsorg for dem man bryr seg om. Vet ikke alle det da, tilogmed gubber på 40?

Anonymkode: 6e899...16e

 

Anonymkode: e7315...350

[~ m a u d e ~]

.

Endret 28. september 2021 av ~ m a u d e ~

[Lønnesirup01]

Jeg synes dette blir mye snakket om?

Problemet er vel heller at de det gjelder føler det såpass ukomfortabelt at de vil distansere seg fra klisjeene. Midtlivskriser er noe andre menn går gjennom - de som skiller seg, kjøper en Porsche 2-seter og får en yngre kjæreste. Samtidig ser man par etter par slite i akkurat de samme aldersgruppene. Men noen innser ikke helt hva som skjer når de ikke selv er en stereotyp.

Det er vel knapt noe som er dekket mer i film og media enn 40-årskrisen, nettopp fordi det er så relaterbart. American Beauty er kanskje det beste dramaet som er laget om dette. This is 40 er en ganske god komedie. Og serien The Crown har også fokusert på Prince Philip der han gikk gjennom denne fasen (anbefaler episoden "Moondust").

Kvinner går jo gjennom det samme, men jeg tror en del av forskjellen går ut på at kvinner har hatt et realistisk forhold til egen alder, over lengre tid. Kvinner har jo liksom dette i bakhodet hele tiden. Omtrent fra man blir kjønnsmoden blir man bevisst på at fertiliteten har et vindu og at man etterhvert "går ut på dato". I media får kvinner knapt lov til å bli voksne, og jobber litt i oppoverbakke hele veien. Derfor kommer ikke årene som et slag i fleisen på samme måte, for du har tenkt på 40-årsdagen lenge før den kom.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det dette som er 40 års krisa? At man går og tror at livet bør være en fest? 

😦

Livet er jo ikke det. Det handler om å være en forelder. vise omsorg for dem man bryr seg om. Vet ikke alle det da, tilogmed gubber på 40?

Anonymkode: 6e899...16e

Selvsagt. Det med "fest" var nok en litt forenklet måte å skrive det på. Det jeg nok mener er at livet ble "kjedelig" for alt dreide seg bare om gjøremål og unger og jeg glemte å sette pris på det jeg faktisk hadde i livet. Jeg sporet innpå at det skulle være enda bedre. Romantikken skulle bli bedre, sexen skulle bli bedre. Realiteten var jo at det aldri hadde forsvunnet, men at vi hadde forandret oss i takt når vi ble eldre. Jeg hadde aldri behov for å kjøpe tøff bil eller ønske om yngre kjæreste eller den slags.

Jeg måtte i grunnen bare få hodet ut av sanden og forstå at livet nå var kommet over i en slags ny fase og sette pris på alt jeg har rundt meg. Som en annen også påpeker, det å være litt oftere med kompiser nå som ungene er blitt større var også til stor hjelp. Det var også med på å snu tankegangen til at "jo, visst fanden er livet mitt fint å leve!" 😄

TS

Anonymkode: 4ccbc...19d

[AnonymBruker]

Det var jeg som hadde innlegget i den andre tråden, som inspirerte til denne denne tråden, og jeg er enig i at dette burde diskuteres mer, for det skjer tydeligvis en endring i mange menn rundt 40, eller like over. For meg var det et sjokk at mannen jeg trodde jeg kjente ut og inn plutselig forandret seg slik at jeg følte at jeg bodde med en helt ukjent mann plutselig. 

For min del ble "redningen" i forhold til å forstå hva som foregikk godt nok til at jeg var villig til å gi ham en ny sjanse da han tryglet om det en kollega i 50 årene, som ga meg en god innsikt i hva menn går gjennom i den alderen. Hadde ikke han hatt en svært åpen og ærlig samtale med meg om hva dette går i tror jeg ikke at jeg hadde våget å gi min mann en ny sjanse, for jeg var omtrent i sjokk over hvor endret han var, og det at jeg ikke forsto hvorfor var svært skremmende for meg. Å forstå det hele ga meg det jeg trengte for å være villig til å våge å tro på at mannen min kunne "lande" igjen. Bli ok igjen. 

Min kollega hadde selv ingen stor krise i 40 årene, selv om han kjente de samme endringene som fører til panikk hos mange menn. Det at han hadde vært gjennom det selv (de fysiske endringene), samt fulgt alle sine kamerater gjennom den tiden, og som kompis også opplevd det som sjokk at mange endret seg radikalt, ble "gamle griser", svært sexfikserte, desperat opptatt av alder, kropp og utseende, med mer, hadde ført til at han hadde satt seg godt inn i hva som skjer med menn i den alderen, og tatt det opp med sine kamerater. For å forstå både seg selv og dem. Det var denne innsikten i problemstillingen han delte med meg. 

Det som rent fysisk skjer med menn i denne alderen er at testosteronnivået synker litt. Ikke så mye at det burde være krise, for de er fullfungerende fremdeles, men likevel er endringene merkbare for menn selv. Det blir noen små endringer i ting de har tatt som selvfølgelig fra de var tenåringer. At de ofte er kåte, at de mentalt reagerer temmelig umiddelbart på visuell seksuell stimuli (pen dame, glimt av pupper, og så videre) og at både evne til og lyst til sex er "bankers". De KJENNER kroppen sin, hvordan den skal reagere og selv om endringer som skjer ikke egentlig er veldig dramatiske er det likevel slik at de føler på at de ikke "virker" helt som de har ansett som bankers. De små tingene de ikke lenger reagerer like umiddelbart og kraftig på gjør at de får en slags panikk over at de ikke er like virile lenger. Det må litt mer seksuell stimuli til for å reagere slik de anser som normalt, og mange menn er ikke engang bevisst på at det gjør at de søker sterkere mental stimuli for å opprettholde en illusjon om at de ennå er akkurat like virile som de alltid har vært. 

Det at menn ikke vet godt nok at det er helt normalt å bli litt mindre "på" i alderen, det kommer som et sjokk, selv om endringer egentlig er ganske små, gjør at de går inn i en ganske ubevisst prosess ved å søke etter å opprettholde det å "være den samme" som før. En slags fornektelse av at de har endret seg selv litt, fordi det ikke er noe de klarer å akseptere. Så de søker sterkere stimuli, i større pupper, mer perfekt rumpe... egentlig alt som skriker SEX litt tydeligere, slik at de kan "skylde på" alt annet enn at de selv har endret seg bittelitt. De tenner sikkert ikke like mye på sin kone som før fordfi hun er blitt eldre og ikke så fast i fisken lenger! (Tull, før dette ville de fremdeles ha stått i klar givakt selv om hun hadde vært enda eldre og enda litt slapper i kroppen.) De tenner sikkert ikke på jevnaldrende kvinner lenger fordi de ikke er 20 år og i "sin beste alder" lenger. (Tull, før dette skjedde ville de som tenåring og frem til dette tent på kvinner på godt over 40 år. Det er ikke kvinnene som har endret seg brått, det er DE SELV.) 

Så menn som får denne krisen får den altså fordi de får panikk over helt naturlige endringer i seg selv, som de tåler så dårlig at de peker på helt andre ting. Derfor kikket min mann plutselig på jenter på 19-25 år, selv om han allerede som 30 åring anså dem som for unge, og derfor kikket han plutselig på pornolook damer han frem til endringen i HAM ikke syntes noe om. Dum og deilig- damer, som ser ut som sexdukker, han fnyste av slike TIL han opplevde små endringer som gjorde ham desperat etter kraftigere seksuell visuell stimuli, for å kunne kjenne seg like viril som før. Ved å legge "problemet" over på kvinnene kunne han opprettholde fornektelsen over at det hadde skjedd noe med hans kropp. 

Litt som om man hadde drukket alkohol hver dag, og må øke mengden litt og litt for å få ruseffekt, men istedenfor å innse at man selv har endret seg skylder på at det lages svakere og svakere vin, til man må bytte til vodka "så svak vin som de nå produserer". 

Bare det at når det gjelder testosteronnivået er det litt mer som at vin er akkurat like fantastisk fra man er tenåring til det brått skjer noe i 40 årene, og så må man på temmelig kort tid bytte til vodka for å fremdeles få samme ruseffekt som man har fått helt til da. 

"Vin" uansett årgang er helt topp, alt "virker" til droppen i testosteronnivået, og da... 

Min kollega sa at også som kamerat var det fortvilende å være vitne til endringer hos dem som virkelig ble rammet av denne panikken. Der hadde de vært kamerater i 20-30 år, hatt det superkjekt i alle år, vært på nivå mentalt og angående interesser, humor og prioriteringer, og så plutselig ble noen helt idioter. "Ikke til å forstå seg på." Nærmest over natten. Fra kompiser til ekstremt selvopptatte, ekstremt opptatt av sex, sexy og nærmest perverse i språk, kommentarer og vitsing (på ikke morsom måte, men for drøyt selv blant kamerater), og de som ikke var rammet av lik panikk over endringene, men taklet dem, kunne bare fortvilet se at de i full panikk krasjet forholdene sine. Ble blinde for alt de tidligere hadde satt pris på, og ødela enormt mye for familiene sine ved å ha blitt idioti. 

Han sa at han var ekstremt lettet da de fleste etterhvert ble normale igjen, men de mistet også en kamerat permanent. Han jakter ennå på ungdomsfølelsen, desperat, og de andre føler ikke at de har noe felles med ham lenger. To andre kamerater endte også opp med brudd mens de var i dette, ene klarte å få kona tilbake da han fikk vettet tilbake, han andre angrer dypt på at han skjøv kona bort, for å bli singel var absolutt ikke drømmen, egentlig, og kona fant en ny før han tok til vettet igjen. 

Å få innsikt i dette (stor takk til min kollega!) gjorde at jeg kunne forstå alt bedre, og taklet det bedre enn å bare føle at min mann var blitt riv ruskende gal. Jeg kunne da jobbe sammen med ham i forhold til å gjøre det enklere for ham å lande ok etter endringene som ga ham slik panikk. 

Min mann var ikke veldig bevisst på hvorfor han endret seg slik. Det var mer full fornektelse. Først ETTER at han hadde landet trygt igjen klarte han å forholde seg til at det hadde skjedd noen små endringer i ham. Nå er han ok med at sexlysten er noe mindre enn før, og skylder ikke på meg for det, eller kikker desperat på 19 år gamle jenter for å føle at det ennå bruser. Det bruser jo fremdeles. Bare uproblematisk mindre enn tidligere. Han virker absolutt godt nok. 

 

Anonymkode: fb03a...2fe

[AnonymBruker]

Dette var et veldig godt og forklarende innlegg, tusen takk for det👍 Klok mann denne kollegaen din👍

Selv om ikke alt passer til meg og min situasjon, for så "gal" var ikke jeg. Det var mer at jeg følte meg litt som en gammel gubbe som kjedet meg 😄

Men, for eksempel det med sex var det en ting jeg lærte meg og det er at sex MÅ ikke være perfekt hver eneste gang. Av og til er greit nok også ok.

Anonymkode: 4ccbc...19d

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette var et veldig godt og forklarende innlegg, tusen takk for det👍 Klok mann denne kollegaen din👍

Selv om ikke alt passer til meg og min situasjon, for så "gal" var ikke jeg. Det var mer at jeg følte meg litt som en gammel gubbe som kjedet meg 😄

Men, for eksempel det med sex var det en ting jeg lærte meg og det er at sex MÅ ikke være perfekt hver eneste gang. Av og til er greit nok også ok.

Anonymkode: 4ccbc...19d

Ja han er en klok mann, og jeg er svært takknemlig for at han tok seg bryderiet med å sette meg litt inn i hva menn går gjennom. Jeg tror det reddet vårt forhold, for jeg hadde egentlig bare idiotstemplet min mann, og var veldig såret over oppførselen han hadde denne tiden. 

Nå vektla jeg veldig det seksuelle i mitt innlegg, fordi det var der min mann endret seg mest, og mindre det at  min kollega poengterte at det var en gjennomgående livskrise for mange. Livet er blitt kjedelig, lite spennende og skuffende i forhold til alt jeg trodde det skulle bli, min kone forstår meg ikke og er blitt sur (tja... det er jammen ikke enkelt å være kone gjennom slikt, man synes gjerne det er svært vondt, og er ikke sur egentlig, men såret og fortvilet), og alt oppleves litt vanskelig og kjipt og som lite LIV, mens egentlig bortforklarer menn og fornekter at det som egentlig er blitt vanskeligere er noe i dem selv. Det at de ikke har det bra henges på alt annet enn det egentlige "problemet". Som egentlig ikke er et stort problem, men bare føles vanskelig. 

En kvinne som kanskje kan forstå det bedre enn meg er en venninne som hadde problemer med å bli gravid på grunn av blant annet ørlite høyere testosteron enn kvinner normalt skal ha. Hun fikk da hjelp med det, men følte da at alt annet i livet ble veldig dempet. Sexlyst og energi sank, og følgende følte hun at selve gnisten i seg selv, livsgleden, ble slukket. Hun var "ikke seg selv" lenger påsto hun, og ble ganske amper og deppa.

Så selv ørlite endring i testosteron virker å ha ganske stor påvirkning av veldig mye angående opplevelsen av forskjellig, og selvfølelsen ikke minst. 

Om menn kunne bli litt mer bevisst på at dette skjer, og er egentlig ufarlig, selv om det føles litt dumt der og da, og om vi kvinner kunne være litt mer bevisst på hva menn går gjennom, så er det jo mulig at krisen det blir for mange, både menn og kvinner, hadde blitt enklere å takle. Å forstå ting er ofte å kunne takle det bedre, klokere. 

Anonymkode: fb03a...2fe

[AnonymBruker]

Fin tråd og bra tema.

Jeg er den forsmådde eksen som har vært fortvilet over min eks som dro på guttetur til Thailand. Vi spøkte om det på forhånd at nå kommer han hjem med thaikone. Han lo og sa ingen fare, han skulle bare sole seg og slappe av. 

Joda jammen fikk jeg rett. Mannen 40+ traff ei thaidame. Hun falt pladask for han. Roste han opp i skyene, klenget på han som den største kleggen i verden og eeeeelsket han så høyt fra dag 1.

Mannen kommer hjem og via facebook finner jeg ut at damen trykker hjerter på bildene av han. Han dumper meg og faktisk satser på denne ukjente thaidamen. Resten vet dere og jeg satt igjen som en idiot. Så noe skjer med menn fra de bikker 35 og over 40, det er nå helt sikkert. Jeg kan ikke annet enn å lukke øynene og tenke jeg har vært sammen med en person jeg ikke kjenner. Nå bygger jeg opp livet mitt uten denne mannen, løgneren og svikeren. Jeg har sagt mitt og må bare gå videre. 

Anonymkode: 1ffb4...50c

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

...aldri hatt kjæreste (pga jeg har liten penis og ønsker ikke skuffe en evnt partner). 

Anonymkode: ec625...065

Kjæresten min har liten, penis ser ut som en stubb, nærmest. Jeg var betatt av ham og tenkte litt sånn oi, ja, den er liten men pen da. Jeg likte ham om mulig enda bedre da han sa, "den er litt liten... og funker kanskje flott for deg? ;)." Han "eier" at han er liten. Har aldri hatt så god sex som med ham, kommer lett av samleie, noe jeg ikke har opplevd før. Vi har vært sammen i 6 mnd nå. Elsker å suge ham, kan deep throate hver gang. Ville aldri gått tilbake til større penis.

Anonymkode: b9b20...436

[AnonymBruker]

Eksen min begynte å oppføre seg litt pussig. Blei så forfengelig. Tok portrettbilder av seg sjøl hos fotograf og deltok i konkurransen hos fotobutikken. Det var noe i lufta. Han trente oftere og i nye former. Gåtur med meg på fjellet var ikke nok, han måtte løpe. Og selvsagt kjøpe nye treningsklær osv. Jeg syntes han var litt frenetisk og sa det. Så anla han skjegg, uten å spørrre meg hva jeg synes. Mi mening talte ikke. Han var mye med kolleger framfor felles venner. Dermed var vi mindre sammen. Han var oftere sur. Vi hadde mindre sex og kosen etterpå var nesten fraværende. Han virka så uinteressert i alt jeg gjorde. Å påpeke det førte til boosts der han skulle bevise at han brydde seg om oss: parfoto mm. Så falt alt sammen og han ville flytte ut. Jeg skjønte ingenting. Trodde først han kom tilbake. Så ville jeg ikke ha ham tilbake. Det var for mye både fravær av det gode og direkte negative ting. Han kalte det 40-årskrise. Det er noen år sia.

Nå bor han i ny by med ny dame langt unna felles venner. Er treningsnarkoman og dokumenterer alt i sosiale medier. Hver sin lyst, antar jeg. Jeg har ny kjæreste som er opptatt av også meg og er tilstede i vårt liv. 

 

Anonymkode: b9b20...436

[Adrenalina61]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror både jeg og mannen gjennomgikk denne krisen sammen. Som du sier man er definitivt ikke ung lenger. Men jeg tenker også at for en 60/70-åring er vi jo unge. Nå har vi ikke barn så vi har flere muligheter enn dere. Jeg fikk med mannen på crossfit og det ga ham en ny selvtillit. Han ble i bedre form og opplevde mestring i form av øvelser han ikke trodde han var i stand til. I tillegg har vi mange hobbier som vi begge setter pris på og vi har det egentlig bedre enn før. Med nedbetalt bolig, stabil økonomi, hobbier og reiser har vi det egentlig kjempebra. Og vi setter mer pris på de små tingene uten å måtte kjempe med rastløsheten fra tidligere.

Anonymkode: e7315...350

Jeg nærmer meg 60,og jeg ser absolutt ikke på 40 åringer som unge. Men de er heller ikke gamle.

[Isambard]

Jeg opplevde det ikke som en krise å bli 40, men det var en slags "stoppe og tenke seg om" alder. Småbarnsalderen er slutt og man evaluerer livet. Hvis man skal gjøre endringer er tiden inne.

- Skal jeg fortsette i jobben eller gjøre noe annet?

- Skal jeg begynne å trene eller forfalle? (Det å være "født slank" funker ikke lenger)

- Vil jeg dele livet med partneren, eller burde jeg vært sammen med noen andre?

- Skal jeg realisere noen gamle drømmer? Motorsykkel? Hytte? Pusse opp en gammel Porsche?

Det blir latterliggjort som "desperat", men jeg synes det er bra. Ikke en krise, men en oppvåkning.

[AnonymBruker]

 

Kopierte inn to svar fra annen tråd som passer inn her::

 

Samme her. Den 40 årskrisa til menn bør virkelig ikke undervurderes. Jeg kjente ikke min egen mann gjennom 15 år (da krisa slo til) igjen en periode. Jeg begynte faktisk å lure på svulst på hjernen eller tidlig demens. Mannen som allerede da han var 30 år synes kvinner på 19-25 år var så "ung i hodet" at han ikke fant dem moden nok til å være attraktive (jeg er bifil, så vi har alltid vært veldig åpen om hvem vi fant attraktive) begynte plutselig å sikle etter stadig yngre damer. Damer med slikt dum og deilig pornolook også, som han i alle år hadde fnyst av. Han kledde seg også som en idioti for alderen. Altfor ungdommelig og trange klær som skulle vise frem kroppen han trente med desperasjon, ikke lenger treningsglede. Det så helt teit ut, og han oppførte seg like teit. Jeg kjente ham rett og slett ikke igjen, og vi var på nippet til skilsmisse. 

Nå er vi over krisen, og han har alliert seg med det noe lavere testosteronnivået, som antagelig utløste krisen. Landet i at det er en del av livet, og søker ikke desperat etter å føle seg yngre og viril. 

Før krisen hadde han svært høy sexlyst, og vi hadde sex 4-6 ganger i uken. Nå er 2 ganger uken mer normalt når vi jobber. Ferier er det energi til mer. 

Vi har fremdeles veldig god og leken sex. Veldig variert også. 

Vi bruker alt fra fantasier vi deler til leketøy for å holde sexlivet spennende og godt. Ingen av oss har blitt lei nytelsen ved sex. Han tenner veldig på at jeg nyter, så jeg får så mange gode opplevelser ved sex at jeg ikke har kjent noe mindre lyst siden barna var små. Da var det en dupp i min lyst som jeg måtte jobbe litt med. 

Anonymkode: fb161...a58

Kan skrive under på dette; opplevde ca samme.. Han ble fryktelig forfengelig, trente masse, bygde muskler, gikk i trange og ungdommelige klær, begynte å være veldig sosial og festet mye. Oppførte seg litt som en tenåring. I tillegg sur og avvisende mot meg som ikke tåler endring så bra og ble engstelig. Jeg mistenkte også svulst på hjernen for han var helt forandret. Mistenkte også utroskap, noe han hardnakket benektet.. Men jeg kjente på hele meg at her er det noe galt! Viste seg to år etter at den verste krisen sto på at joda, han hadde vært forelsket... Og jeg fikk vite det ad omveier, at han hadde hatt en flørt, med en dame han trente med, og at han revurderte hele forholdet vårt. Det sved noe jævlig og jeg var helt knekt av hele oppførselen hans. I tillegg hadde han bare tatt meg for gitt og dumpet alt av ansvar hjemme på meg...

Dette er nå et par år siden jeg fant ut av flørten og vi har vært i terapi og what not, men forholdet vårt blir aldri som før igjen. SOm en kosnekvens av ta han hadde trykket meg så ettertrykkelig ned og ødelagt selvtilliten min, fått meg til å føle meg ensom, forlatt, gammel og kjedelig (enda jeg egt vet jeg ikke er noen av delene), så endte jeg opp med å forelske meg jeg og.. Hadde aldri trodd det kunne skje meg. Vi jobber oss ut av det, men du skal jammen ikke undervurdere 40-årskrisa... 😕 Forholdet vårt ble transfomert og vi er ikke så nære lenger.. Men jeg er blitt sterkere da.. det er da noe.

sexen har vi klart å beholde, men mest pga meg i den krisen hans.. >Nå er det vel jeg som er litt mer avstandstagende enn før, men det handler om emosjonell avvisning over tid, ikke lyst. 

 

Anonymkode: 81287...25c

Anonymkode: 39528...d2a