Bonusbarn og eget barn

[AnonymBruker]

Hei, sitter i en vanskelig situasjon. Blitt samboer med en fantastisk mann! Han har 2 egne barn 2 og 4 år. Og jeg har et eget barn 3 år. Vi bor alle sammen, og har hans barn 50/50 og mitt eget barn er bare annen hver helg hos sin far. 
jeg er like glad i alle barna og deltar mye i dems hverdag og stiller opp. Alle blir behandlet lit hos oss! 

problemet er at den eldste ungen er et stor fyrverkeri (ikke på den gode måte). H*n hører aldri etter på beskjeder, søker konflikter og er rett og slett umulig. Plager mye de minste og det blir mye uønsket dårlig stemning i hjemmet. Samboer og jeg krangler mye og er i dårlig humør den uken det er 3 barn. Jeg går å gruer meg rett og slett til den uken. Og synes den uken blir kjempe lang. Fordi det er så dårlig stemning i hjemmet da. 
jeg har snakket med samboer kanskje å utrede for ADHD på eldste fordi h*n har veldig mye trekk mot det. (Har ADHD selv og hatt det siden jeg var liten). Jeg har vokst det litt av meg og lært å kontrollere det. Samboer sin måte å håndtere h*n eldste er i mine øyne kanskje litt feil. Fordi han roper til ungen og er mye sint på ungen. Vi to har vidt forskjellig foreldre stil. Jeg er mye mer varsom med barnet mitt og kjefter sjeldent, forklarer og prater med barnet. Prøvd det med hans barn også. Men den eldste hører ikke på meg, bare ignorer meg nåe jeg gir beskjeder, kaller med dum og enkelte ord som ikke er greit for en 4 åring å si. Sier aldri takk eller kan jeg få. Mens de andre gjør det. Alt er vanskelig med den eldste, vi kan ikke finne på ting i helgene med h*n fordi det blir virkelig et stor h*lvette uten like og alle blir sure. Eldste ødelegger leker/bøker som er min unge sitt. Bruker vold mot oss voksene og barn. Samme problem i bhg, er slem mot alle barn og bruker vold, ødelegger ting. Samme problem hos barnemor også, men der får ungene gjøre som de ønsker, ingen rutiner blir holdt, legger seg når barna ønsker og får oppføre seg som de vil. Der er det fritt frem. 
 

men ihvertfall, hvordan løser vi dette. De ungene går virkelig ikke sammen, det er bare krangling og dårlig stemning. Forholdet vårt er virkelig usmakelig den uka. Og jeg vet ikke om jeg orker dette forholdet pga bonusbarna. Men jeg virkelig elsker han og hvordan han er når barna ikke er her fordi han er en helt annen person da. Jeg sitter virkelig i en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 92187...d41

[Nymerïa]

Når du har et lite barn håper jeg hensynet til det kommer først. La det være ledesnoren din. Hva er dette barnet tjent med.

Da følger det naturlig at dine egne følelser for mannen kommer på en sterk andreplass helt til barnet ditt er blitt stort.

Endret 9. februar 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

Kanskje eldstemann synes det er litt vanskelig å finne seg til rette i den nye familien? Kanskje han synes det er litt trist at foreldrene hans ikke bor sammen? Har dere snakket med han om sånne ting?

Anonymkode: 235d8...06e

[AnonymBruker]

Vi har snakket om det. Men utifra begge de foreldrene, så har problemene vært lenge før jeg kom inn i bildet.De har slitt med barnet lenge, og eskalert jo eldre barnet ble. Vi setter også av tid til at de to barna kan være alene med pappa i helgene sånn at de føler at de har han litt for seg selv og får full oppmerksomhet. Så vi prøver mange ting.  

Anonymkode: 92187...d41

[AnonymBruker]

Reagerer ikke barnehagen? 4 år er ungt for adhd-utredning, men skulle tro at de hadde tatt opp problemene på Foreldresamtalene og gjerne fått PPT inn i bildet. Måten dere håndterer dette på (og ut i fra dine ord) virker det jo mer som at faren har ADHD enn du. Kjempeflott at du er tålmodig med ungene. Barnet ditt har IKKE godt av oppførselen til hverken stebror eller stefar. Hvis det ikke blir oppsøkt hjelp til begge, så bør du sterkt vurdere å flytte for dere selv, du og barnet ditt!

Anonymkode: eaef7...fba

[AnonymBruker]

Barnehagen virker ikke som de bryr seg om situasjonen heller. De håndterer det veldig feil, jeg selv ble utredet når jeg var 4 år. 

Anonymkode: 92187...d41

[AnonymBruker]

Har nettopp vært på helsestasjonen for å snakke om vår viltre femåring. Har selv lurt på om han har adhd, men det kunne både bhg og hs avkrefte umiddelbart. Han er en ganske normal femåring med mye energi og lav impulskontroll. 

Han merker veldig tydelig at han får oppmerksomhet når han er "slem", mens lillesøsken får oppmerksomhet når han er søt. Så da gjør han gærne ting for å få oppmerksomhet. Og det ble nei, ikke, gå bort, fy, rommet, hele tia. 

Da vi en periode bestemte oss for å velge våre kamper og fokusere på det positive fikk vi et helt annet barn. 

Man skal fremdeles være tydelig på grensene. Gi tydelige beskjeder, sørge for å ha barnets oppmerksomhet og forberede dem på at ting skal skje. 

Kanskje det er noe mer, og det bør dere i så fall få hjelp til. Vi fikk kurs om oppmerksomhetssirkelen på helsestasjonen. Det hjalp oss mye. 

Anonymkode: eb561...dc1

[Mt3]

Her er det foreldrene til barnet som trenger hjelp til å bli bedre på å sette grenser på en god måte, de kan høre med barnehage eller helsestasjon om råd til hvem de kan kontakte.

Å få barnet utredet for ADHD er nytteløst før foreldrene har lært seg hvordan de skal oppdra barn.

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Mt3 skrev:

Her er det foreldrene til barnet som trenger hjelp til å bli bedre på å sette grenser på en god måte, de kan høre med barnehage eller helsestasjon om råd til hvem de kan kontakte.

Å få barnet utredet for ADHD er nytteløst før foreldrene har lært seg hvordan de skal oppdra barn.

Enig med deg. Veiledning for foreldrene først! Liten vits med utredning av problemer som åpenbart kommer av dårlig foreldreskap! Når hjemmesituasjonene blir bedre, kan en heller tenke på om det er noe mer.

Anonymkode: eaef7...fba