Aldri noen som vil bli vennen min. Hvordan endre personlighet?

[AnonymBruker]

Jeg er 31 år og har vært venneløs nesten hele mitt voksne liv.

For noen år siden hadde jeg noen venninner, men jeg vet aldri helt hva jeg skal snakke med folk om og det blir bare pinlig stillhet.

Har ofte invitert bekjente på lunsj, invitert foreldre som er venner av barna på besøk. Noen ganger kommer de, men det blir aldri gjensidig at jeg blir invitert tilbake.

Noen ganger sier jeg noe rart som man kanskje ikke skal si offentlig (en spøk f.eks. ) og tenker over det etterpå at jeg ikke burde være slik offentlig. Vet jeg sliter med å være sosial pga grov omsorgssvikt i barndommen, men føler jeg har lært mye om sosial kompetanse i voksen alder. Men det er tydeligvis ikke godt nok. Noen som har tips til hvordan man kan endre seg og videreutvikle seg til det bedre? Jeg har ikke kontakt med familie heller, og er redd jeg begynner å bli deprimert av å være ensom hele tiden. Hadde jeg bare hatt en venn tror jeg alt hadde vært bedre.

Anonymkode: 32b1a...2e0

[Snabeltann]

En klem til deg Jeg tror at med alt annet, så må man bare forsette å prøve. Fortsette å øve deg på å snakke "lett". Alt fra kassamannen i butikken, til naboen... Småsnakk. Så er det faktisk (kanskje ikke helt innafor) slik at et par glass vin kan løsne på snakketøyet, og få deg til å by litt mer på deg selv. Jeg tror ikke du skal tenke så mye på rare ting du kan ha sagt, det gjør alle man kan ikke forandre det man har gjort, og da er det ingen vits i å bruke energi på å overtenke det etterpå. Bare fortsett Lykke til! PS, hva med å prøve å finne venner her? Eller andre steder på nett? 

Endret 8. februar 2020 av Snabeltann

[AnonymBruker]

Det er mange som sliter med det samme.

Er du i jobb? Har du en hobby eller er engasjert i noe? Veldig mange finner venner gjennom jobb og fritidsinteresser. Frivillig arbeid kunne kanskje vært noe?

Anonymkode: d7626...155

[lillevill]

Jeg kan være din venn opplever litt det samme selv. Send meg en beskjed.

[AnonymBruker]

Jeg har både jobb, utdannelse, hus, bil, barn og mann (som dessverre er litt som meg - hadde kanskje vært litt lettere hvis han hadde hatt stor omgangskrets). Alt det "vanlige" utenom et sosialt liv. Føler jeg har prøvd alt. Blir aldri invitert på noe, og det er sjeldent noen viser interesse til å få i gang en samtale. 

Anonymkode: 32b1a...2e0

[AnonymBruker]

Jeg er mye yngre enn deg, men jeg kjenner meg litt igjen i det du sier. Syntes det er vanskelig å skaffe venner etter jeg var ferdig på vgs. for noen år siden, mest siden jeg er «ute av trening». 
 

Jeg er enig med at du bare må fortsette å prøve! Og ikke overtenke. Slapp av i «klein» stillhet - da smitter det ofte over på de du er sammen med også. Etterhvert blir det nok færre av slike stunder. Hvis du sier noe upassende kan du jo selv si at det kom ut litt teit - «det var ikke meningen». Folk blir ofte tiltrukket til andre folk som oppfattes som ekte (selv syntes jeg det er utrolig deilig og sjarmerende med personer som kan oppfattes som litt klumsete. Sikkert siden jeg er det selv). 
 

Lykke til og stor klem. 

Anonymkode: 61aff...9ee

[AnonymBruker]

Jeg har hatt litt av det samme, og en psykolog foreslo jeg skulle fokusere på aktiviteter. Jeg begynte med idrett, frivillig arbeid osv. Fordelen er at i begynnelsen kan man være med uten å si så mye, etterhvert blir man kjent likevel. Jeg ble mer avslappet i sosiale situasjoner.

Anonymkode: d4317...1ed

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt litt av det samme, og en psykolog foreslo jeg skulle fokusere på aktiviteter. Jeg begynte med idrett, frivillig arbeid osv. Fordelen er at i begynnelsen kan man være med uten å si så mye, etterhvert blir man kjent likevel. Jeg ble mer avslappet i sosiale situasjoner.

Anonymkode: d4317...1ed

Hvilken type frivillig arbeid gjorde du? Hvis mann f.eks blir besøksvenn eller sånne ting, møter man ikke så mange andre enn de gamle man besøker?

Anonymkode: da2dd...3c4

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har både jobb, utdannelse, hus, bil, barn og mann (som dessverre er litt som meg - hadde kanskje vært litt lettere hvis han hadde hatt stor omgangskrets). Alt det "vanlige" utenom et sosialt liv. Føler jeg har prøvd alt. Blir aldri invitert på noe, og det er sjeldent noen viser interesse til å få i gang en samtale. 

Anonymkode: 32b1a...2e0

Dette bør dere jobbe med. Om både du og mannen er sosialt mistilpasset kan dere overføre dette til barna deres. Greit å bryte sirkelen nå 

Anonymkode: 2b4bc...13d

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken type frivillig arbeid gjorde du? Hvis mann f.eks blir besøksvenn eller sånne ting, møter man ikke så mange andre enn de gamle man besøker?

Anonymkode: da2dd...3c4

Dyrevernsarbeid, ble kjent med mange

Anonymkode: d4317...1ed

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken type frivillig arbeid gjorde du? Hvis mann f.eks blir besøksvenn eller sånne ting, møter man ikke så mange andre enn de gamle man besøker?

Anonymkode: da2dd...3c4

Veldig mange steder kan du være frivillig i grupper f.eks hjelpe med lekser, lage mat, lære bort å strikke, gå på tur og sånn, og man besøker heller ikke bare gamle folk. Og uansett er det fin øvelse sosialt selv om du ikke skulle bli venn med akkurat den du besøker. Sjekk frivillig.no og søk på stedet der du bor.

Ellers synes jeg du gjør veldig mye riktig. Det er en stor jobb å få nye venner i denne delen av livet, når folk flest har nok med å få hverdagen til å gå rundt. Det trenger ikke være noe du gjør feil når folk ikke inviterer tilbake, det kan også være latskap og at man inviterer «de man alltid har kjent.» Fortsett å øve deg, utfordre deg selv og mannen, ikke gi opp. 

Anonymkode: 5bb4a...a8b

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig mange steder kan du være frivillig i grupper f.eks hjelpe med lekser, lage mat, lære bort å strikke, gå på tur og sånn, og man besøker heller ikke bare gamle folk. Og uansett er det fin øvelse sosialt selv om du ikke skulle bli venn med akkurat den du besøker. Sjekk frivillig.no og søk på stedet der du bor.

Ellers synes jeg du gjør veldig mye riktig. Det er en stor jobb å få nye venner i denne delen av livet, når folk flest har nok med å få hverdagen til å gå rundt. Det trenger ikke være noe du gjør feil når folk ikke inviterer tilbake, det kan også være latskap og at man inviterer «de man alltid har kjent.» Fortsett å øve deg, utfordre deg selv og mannen, ikke gi opp. 

Anonymkode: 5bb4a...a8b

Jeg er ikke TS, men har litt av de samme utfordringene. Har inntrykk av at det er mest ungdommer som er med i dyrebeskyttelsen på hjelpesenter, som er med og steller dyrene, gir de mat osv. Er så redd for å komme dit, og så er "alle" 18-20 år, og jeg 33 år. Dum tankegang men.

Anonymkode: da2dd...3c4

[exictence]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

men jeg vet aldri helt hva jeg skal snakke med folk om og det blir bare pinlig stillhet.

Det gjør ingenting med stillhet. Du må prøve å tenke på at det er bare hyggelig med stillhet. 

Men uansett, det er like mye de folkene du snakker med som er "ansvarlig" for den pinlige stillheten, som du sier.

Jeg setter pris på stillhet, og blir noen ganger helt matt av folk som skal si noe hele tiden. Enda verre med folk som avbryter, og bare er opptatt av hva en skal si, i stedet for å lytte til hva de andre sier.

Liker ikke du selv at andre lytter til deg. Vær en god venn, og lytt til den andre. Vær der for andre, vis interesse, og vis at du bryr deg. Ikke vær så opptatt av deg selv, og om hvordan du selv fremstår. Vær obs på å fremme andre.

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen ganger sier jeg noe rart som man kanskje ikke skal si offentlig (en spøk f.eks. ) og tenker over det etterpå at jeg ikke burde være slik offentlig. 

Anonymkode: 32b1a...2e0

Det gjør ingenting om du sier noe "rart". Men vær mer oppmerksom på andre og gi bekreftelse til andre.

Alle føler at de sier noe upassende eller noe rart av og til. Det føler de mest på selv. Andre bryr seg ikke. Ha selvironi, og smil 0og ha øyekontakt.

Husk at alle folk liker å føle seg vel. Vær en god venn selv, så skal du se.

Fint at du har invitert venner til deg. Noen, jeg tror mange, er ikke så gode på å ta initiativ. Det kan være mange grunner til. Mange har sine problemer.

Dersom du er hyggelig og grei mot andre, fremmer andre, og ikke maser altfor mye og avbryter, men er en god lytter, så kan jeg love at mange vil ha deg til venn.

[Gjest Anonym Bruker]

Noen trivest  best alene, Noen trivest best blant  mange.     Noen er veldi sosiale, og må hele tiden ha noen å skravle med.

 

Nå er  eg ein sosial person, men synes også det er greitt og vera alene i perioder.    Nå har eg  / vi eindel venner og bekjente som ikkje er så veldi sosiale, og trivest best hjemme i stua og se på TV, og styre rundt hjemmet.     Kjekke og hyggelige folk, men de er alltid tilsynelatende lite oppdatert, og kan føles no kjedeleg å bare snakke om ver og vind.

Det å kunna vera litt oppdatert politisk, og ha noen meninger om eit eller annet er selvsagt en forutsetning for å kunne innlede en samtale.     Nå er eg ikkje den som oftast tar ordet i en forsamling ettersom eg har angst for  å holde en tale, men selv dette er no som er muleg å meistre

[AnonymBruker]

Hva med disse venne-appene? Heyvina eller hva det heter? Eller lignende Facebook - grupper ? Fordelen der må jo være at du møter folk som faktisk ønsker det samme som deg - å få venner :) når folk har samme innstilling og mål blir det ofte lettere å være seg selv og ting går smoothere

Anonymkode: 897c9...725

[AnonymBruker]

Her jeg bor er HeyVina en stor bløff. Mange medlemmer, men sjelden noen svarer når noen skriver. Har vært på noen treff, men det har bare vært drikking og festing.

Anonymkode: da2dd...3c4

[Cornelia]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Jeg har heller ingen venner fordi jeg føler jeg dummer meg ut. Er redd for å si noe galt eller feil og bekymrer meg for hva andre da tenker om meg. Tenker også etterpå at det burde jeg ikke ha sagt og det burde jeg heller ikke si. Men samtidig så føler jeg det blir bare pinlig og klient om jeg ikke sier noe også. Sliter også med det sosiale og de sosiale kodene.

Jeg er også deprimert fordi jeg er så ensom hele tiden og blir litt smårar av det. 

[AnonymBruker]

Jeg har, som noen nevner, erfaring med at organiserte aktiviteter gir deg tid til å bli kjent - det kan være ulike typer kurs, f. eks. Hvis det er et praktisk kurs står man sammen og jobber, uten at det er så krevende. Det er jo gjerne dette samspillet som ikke fungerer helt, hvis du ikke har trening eller så gode evner innen akkurat det. Man er jo litt "redd" for å komme inn i noe forpliktende som man ikke kan komme seg ut av. Da er det å lære å sette pris på noen over tid i en organisert aktivitet. 

Anonymkode: 89b1a...826

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har, som noen nevner, erfaring med at organiserte aktiviteter gir deg tid til å bli kjent - det kan være ulike typer kurs, f. eks. Hvis det er et praktisk kurs står man sammen og jobber, uten at det er så krevende. Det er jo gjerne dette samspillet som ikke fungerer helt, hvis du ikke har trening eller så gode evner innen akkurat det. Man er jo litt "redd" for å komme inn i noe forpliktende som man ikke kan komme seg ut av. Da er det å lære å sette pris på noen over tid i en organisert aktivitet. 

Anonymkode: 89b1a...826

Hvilken idrett og hvilket kurs har du erfaring fra? Leter rundt omkring etter tilbud, men det eneste jeg har prøvd er dansing. Ble ikke kjent med noen der.

Anonymkode: da2dd...3c4