Er jeg den eneste som ikke har en bestevenn?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt bestevenner hele tiden gjennom barne, ungdomsskole og videregående. men noen har selvfølgelig sklidd bort siden de har flyttet pga jobb/skole. nå er jeg 25 år og i full jobb. har veldig få venner rundt meg og ingen bestevenn. noe jeg savner å ha. 

bare lurer på hvordan man går fram? kan jeg nevne det til en av de få vennene jeg har? eller vil det bli å trenge de opp i et hjørnet, for å bli min bestevenn..?

hvor finner jeg nye venner? har en ganske liten arbeidsplass så der finner jeg ikke flere. bor også ikke i en stor by.. hvordan skaffer man seg nye venner/bestevenner? 

Anonymkode: fcca2...095

[AnonymBruker]

Voksne folk har som regel ikke bestevenner. Det går greit gjennom grunnskolen og kanskje videregående, men etter det er det vanlige å drive fra hverandre.

Anonymkode: 69a74...5c7

[AnonymBruker]

Jeg er 33 år og har ikke hatt noen bestevenn siden vgs. Jeg har noen venner jeg har hatt siden den gang, noen nye, noen som har forsvunnet osv.. Har samboer som jo funker som en slags bestevenn på noen måter. Har i perioder hatt en venn jeg har vært nærere og hengt mer med enn med andre men aldri en slik gjensidig bestevenn der vi begge er hverandres beste venn og det har vart i årevis liksom.. Hadde det gjennom deler av barneskolen,ungdomsskolen og vgs - en person som jeg alltid hang med og vi var sammen hver dag liksom, men så flyttet vi litt hver til oss etter vgs (men har fremdeles kontakt og anser hverandre som venner men er absolutt ikke min nærmeste venn). Tenker kanskje det er mer vanlig å ha flere nære venner og en del bekjente når man er voksen, enn å ha 1 bestevenn...? Personlig har jeg ikke det overskuddet til å legge så mye innstats i ett vennskap i tillegg til kjæresten og det andre sosiale livet mitt. I blant har jeg følt at det er sårt å ikke ha den ene venninnen som det er en selvfølge at skal være der alltid, være forlover osv, og at jeg ikke er noens aller viktigste/næreste venn. Men så trøster jeg meg med at det er dumt å være lei seg over og at jeg tross alt har flere venner som jeg er glad i

Anonymkode: fa869...2df

[AnonymBruker]

Hvis man fortsatt har en bestevenn når man er 25 så er man heldig, men det forholdet ville nok skrantet etter hvert som en av dere får barn. Folk blir busy, lever livet og jobber - sånn er det bare. 

Anonymkode: 60492...9b2

[AnonymBruker]

Jeg har en bestevenn, vi har vært det siden barneskolen, men hun bor i et annet land 12 timers flytur unna. Så vi sees veldig sjeldent. I hverdagen er jeg sammen med mann/barn, øvrig familie, kollegaer og «livssituasjonsvenner» (feks de med barn på samme alder). Det er nok ikke så vanlig å ha en skikkelig bestevenn lengre når man er voksen. 

Anonymkode: 8aad7...840

[AnonymBruker]

Jeg har ikke hatt noen venner i det hele tatt siden jeg var 12. Familien min flyttet da, og jeg klarte aldri å få nye venner. Ikke som voksen heller.

Anonymkode: 49e31...04a

[AnonymBruker]

Jeg for min del har aldri hatt venner, kun bekjente, kollegaer etc.

Anonymkode: 1f7cc...23a

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man fortsatt har en bestevenn når man er 25 så er man heldig, men det forholdet ville nok skrantet etter hvert som en av dere får barn. Folk blir busy, lever livet og jobber - sånn er det bare. 

Anonymkode: 60492...9b2

Vel, forholdet trenger jo ikke skrante bare fordi man får barn vel? Jeg og de jeg ser på som mine beste venner, har alle barn (noen av oss har 3 barn til og med), men det betyr jo bare at vennskapet arter seg annerledes. Vi senker forventningene til hverandre og er overlykkelig hver gang det klaffer og vi får til et treff! Så er det som i går vi så hverandre sist 😊

Anonymkode: 2c12c...bd6

[AnonymBruker]

Jeg er 25 og har ikke hatt noen bestevenn siden vgs. Ingen av mine venninner har noen spesiell bestevenn heller. Vi er bare en gjeng

Anonymkode: 8d1ee...3c3

[Ymra]

Jeg har en sånn halvveis bestevenninne (regner henne som nærmest siden jeg har kjent henne lenger enn andre nære venner, men tenker nesten aldri over henne som viktigere eller nærere enn andre nære venninner). 
 

Blant mine nære venninner har det med bestevenninner aldri vært tema etter fylte 25 i alle fall. Så det er noe jeg er usikker på om folk har og opplever at det ikke er vanlig.

Jeg blir også nysgjerrig på hva du egentlig savner? En venninne du kan fortelle alt til, som du vet du kan ringe midt på natten, dra på ferie med, sladre med, få ærlige råd fra, bli invitert til? I så fall kan du finne det hos masse venninner som ikke er en bestevenninne. Eller er det med tittelen viktig?

Jeg ville ikke fokusert på det med en bestevenninne og for all del ikke spurt noen om det(slik kommer av seg selv, og har veldig veldig lite å si).

Når det gjelder det å få nye venner er det masse ting du kan gjøre - ta initiativ og heng med vennene du allerede har, så blir du kanskje invitert med på nye greier og så baller det på seg... Bli med på en aktivitet du liker - kor, korps, DNT, bokklubb, dykkeklubb eller kanskje en organisasjon innenfor bransjen du jobber i. Ikke vær redd for å be noen du får kjemi med ut på en kaffe eller øl - det værste som kan skje er jo at du får nei. Mange av oss møter en masse folk gjennom livet som vi kunne blitt venner med, og ofte er den første kaffen forskjellen på et vennskap og et hyggelig møte!

 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hatt bestevenner hele tiden gjennom barne, ungdomsskole og videregående. men noen har selvfølgelig sklidd bort siden de har flyttet pga jobb/skole. nå er jeg 25 år og i full jobb. har veldig få venner rundt meg og ingen bestevenn. noe jeg savner å ha. 

bare lurer på hvordan man går fram? kan jeg nevne det til en av de få vennene jeg har? eller vil det bli å trenge de opp i et hjørnet, for å bli min bestevenn..?

hvor finner jeg nye venner? har en ganske liten arbeidsplass så der finner jeg ikke flere. bor også ikke i en stor by.. hvordan skaffer man seg nye venner/bestevenner? 

Anonymkode: fcca2...095

Jeg har flere venner og en del bekjente/«venner», men heller ingen bestevenn. Tror ikke det er såå vanlig når man er 25+. 

Anonymkode: fbd02...448

[Cornelia]

Jeg har ingen venner og heller ingen bestevenner. Trist men jeg er aldri bra nok.

[Gjest Familytree]

Nei, jeg hadde en bestevenn men...Hvis jeg hadde hatt det, jeg ville helt sikkert ikke være her nå hahaha
 

[AnonymBruker]

Har verken noen bestevenn eller venner. Sist jeg hadde det jeg gikk på skolen. 

Hva med å melde deg på en hobby av noe slag? Kanskje treffer du en veldig likesinnet der?

Anonymkode: 41f90...5b5

[Maestro]

Jeg har ei venninne som er mer nær meg enn andre. Ellers har jeg få men nære venner og flere bekjentskaper. 

[AnonymBruker]

Jeg har mange bekjente, noen nære venner og to bestevenninner. En fra barndommen, vi snakker daglig, men bor i forskjellige byer.

Hun andre traff jeg på appen hey!vina som jeg syns er helt genial  Vi treffer minst en gang i uken for vinkvelder, en matbit, cafétur eller byturer.

hilsen dame 34

Anonymkode: bc961...138

[AnonymBruker]

Det er ikke like vanlig eller nødvendig med bestevenner når man er voksen. Har du venner så kan du si deg fornøyd med det, for det er ikke alle som har det heller (og det er nødvendig). Bestevenner er ikke noe man avtaler i voksen alder heller, men noe man eventuelt bare oppdager at man har blitt. Jeg nærmer meg 40 og har en bestevenn nå, det har bare blitt sånn de siste årene. Jeg hadde funnet det veldig merkelig om en av mine andre venninner hadde spurt meg rett ut om vi kunne være bestevenninner. Jeg har ikke lenger behov for å sette den tittelen på et vennskap, men skjer det naturlig at man er veldig mye sammen og deler veldig mye med ei spesielt venninne så kan man jo etterhvert erkjenne at man har blitt bestevenner. 

Anonymkode: 595fe...754

[AnonymBruker]

Jeg hadde en bestevenninne i mange, mange år, som også fortsatte inn i voksenalder. Det var liksom oss to. Vi ble venninner som 14-15 åringer, og i dag er vi i 50-årene. Dessverre skled vi litt fra hverandre for 3-4 år siden, og møtes ikke like ofte som før. Hun skylder på at hun er så opptatt med mye, men det virker som det er noe annet, uten at jeg vet helt hva. Uansett, vi treffes da i blant (annenhver mnd ca), men ikke like ofte som før, og jeg føler ikke lenger at jeg har en "bestevenninne".

Et par andre venninner har jeg også, og begge har jeg kjent lenge. Den ene fra også da jeg var 14-15 år, og den andre fra 1995 (da var vi voksne og møttes som kollegaer på jobb, ble venner med en gang også privat).

Jeg har faktisk ingen NYE venninner. Det sliter jeg med å få i voksen alder - sånne gode omgangsvenninner. Jeg har flere bekjente, men jeg vil ikke kalle de venninner.

Anonymkode: 4e784...ea1

[AnonymBruker]

On 2/11/2020 at 12:30 AM, Cornelia said:

Jeg har ingen venner og heller ingen bestevenner. Trist men jeg er aldri bra nok.

Du er bra nok, og håper virkelig at du en dag finner en god venn som vil sette pris på å ha deg som bestevenn.

Jeg forstår at det kan være vanskeligere å opprettholde kontakt med venner når man har familie og barn enn når man går på skolen eller er student, men selv om man er voksen er det ingenting i veien for å ha en nær bestevenn som man kan dele det meste med.

Venninnen min ble jeg for øvrig kjent med da jeg delte ut  kreative oppmuntringslapper for å spre litt livsglede i Oslos triste gater  - postboksen på Blindern er for lengst borte, men husker at jeg fikk en del brev fra mennesker som satte stor pris på det jeg gjorde.

Anonymkode: 5f2fb...13c

[Gjest AthenaRavenLuna]

Har ikke hatt en bestevenn siden vidergående . Nå har jeg bare bekjente.