Hjelpe meg å forstå

[AnonymBruker]

Svigerinnen min og mannen hennes er fryktelig lei seg for at de ikke har fått et barn, men de vil likevel ikke prøve mer med kunstig hjelp. De har prøvd det i en runde (3 forsøk?). 

Hvorfor blir det sånn? Hvis det er den eneste måte, vil mann ikke da prøve alt mann kan? 

Anonymkode: 74e79...3d7

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Svigerinnen min og mannen hennes er fryktelig lei seg for at de ikke har fått et barn, men de vil likevel ikke prøve mer med kunstig hjelp. De har prøvd det i en runde (3 forsøk?). 

Hvorfor blir det sånn? Hvis det er den eneste måte, vil mann ikke da prøve alt mann kan? 

Anonymkode: 74e79...3d7

Fordi det koster en den penger. Selv offentlig. Og det er hardt for psyken.

Anonymkode: cf861...b76

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi det koster en den penger. Selv offentlig. Og det er hardt for psyken.

Anonymkode: cf861...b76

Jeg forstår at det går ut over psyken, men det er vanskelig å forstå at mann likevel ikke vil når det er den eneste måte og mann vil sterkt ha barn. Kanskje det er verd å ha «dårlig tid» før god tid. 

Anonymkode: 74e79...3d7

[Deseo]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg forstår at det går ut over psyken, men det er vanskelig å forstå at mann likevel ikke vil når det er den eneste måte og mann vil sterkt ha barn. Kanskje det er verd å ha «dårlig tid» før god tid. 

Anonymkode: 74e79...3d7

Du kan aldri sette deg i deres situasjon eller uttale deg om deres avgjørelser uten at du faktisk har vært der selv. 

Ivf en er utrolig hardt prosess både fysisk og psykisk. Sinnsykt mye man må gå gjennom. 

Hvis de velger å ikke prøve mer så er det rett og slett fordi de ikke orker mer. 

Ivf er ikke en garanti for barn og noen setter seg en grense for hvor mye de orker å gå gjennom. Noen takler kun en runde (ett uttak+antall innsett) og mange klarer mange fler. 

Til slutt er det kun de som vet hva som er best for de og valget deres må respekteres. 

 

[Krok1]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår at det går ut over psyken, men det er vanskelig å forstå at mann likevel ikke vil når det er den eneste måte og mann vil sterkt ha barn. Kanskje det er verd å ha «dårlig tid» før god tid. 

Anonymkode: 74e79...3d7

*man

Det er helt umulig å forstå for de som ikke har opplevd det. 

Var prøver selv og følelsen hver gang mensen kom er uutholdelig. Og jeg kom ikke igang med icsi en gang, sto i kø og prøvde og prøvde. 

Det er mange måter å få barn på, dog. Mange av dem tar innmari lang tid, og har en aldersgrense, så nei, det er ikke noen fordel å ha dårlig tid 

Tenk. Et ivf forsøk gir omtrent ikke noe bedre sjanse enn et samleie for en frisk person, altså veldig liten. Og det koster. Det opptar alt av tid og tanker. 

Jeg skjønner godt at folk gir opp, og samtidig ikke. Men jeg vet ikke hvordan det er fullt ut, så jeg støtter de venninnene jeg har som er i den situasjonen uansett hva de velger. 

Endret 8. februar 2020 av Krok1

[AnonymBruker]

20 timer siden, Deseo skrev:

Du kan aldri sette deg i deres situasjon eller uttale deg om deres avgjørelser uten at du faktisk har vært der selv. 

Ivf en er utrolig hardt prosess både fysisk og psykisk. Sinnsykt mye man må gå gjennom. 

Hvis de velger å ikke prøve mer så er det rett og slett fordi de ikke orker mer. 

Ivf er ikke en garanti for barn og noen setter seg en grense for hvor mye de orker å gå gjennom. Noen takler kun en runde (ett uttak+antall innsett) og mange klarer mange fler. 

Til slutt er det kun de som vet hva som er best for de og valget deres må respekteres. 

 

Selvfølgelig. Men vi synes det er vanskelig å respektere valget når de snakker veldig mye om at de er trist av dette. Å prøvde ikke så mange ganger med kunstig IVF, mange har prøvd mange ganger før barnene kom. Til dem vi respekterer valget, men inne i meg jeg spør hvorfor gi opp så fort når spørsmålet er så viktig. 

Anonymkode: 74e79...3d7

[AnonymBruker]

21 timer siden, Krok1 skrev:

*man

Takk!
Jeg lurte på hvem denne mannen var

Anonymkode: 06538...b0a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Takk!
Jeg lurte på hvem denne mannen var

Anonymkode: 06538...b0a

Norsk er ikke mitt første språk, jeg tror likevel jeg klarer meg greit. 

Anonymkode: 74e79...3d7

[AnonymBruker]

Det kan like gjerne være at de tenker at avgjørelsen på ett eller annet nivå er en lettelse. De slipper å leve med behandlingen og usikkerheten. Kanskje er det lettere å gå videre nå.

Det virker som du dømmer dem og det bør du holde deg for god til. Dette er virkelig ikke din sak, TS.

Anonymkode: 22329...7e0

[Daria]

At man ønsker seg noe veldig sterkt behøver ikke bety at man vil gjøre absolutt alt for å oppnå det, eller at man synes  det er verdt ethvert offer og anstrengelse. Kanskje synes de det tærer for mye på psyken eller økonomien, kanskje er det for tøft fysisk, kanskje vet de at sannsynligheten for å lykkes er så liten at det er enklere å prøve å akseptere at det ikke blir, heller enn å sette alt inn på å klare det umulige. Jeg har venner med mange ivf-forsøk bak seg og andre som valgte å la være å prøve - det betyr ikke at barneønsket i utgangspunktet var større hos det første paret.

[AnonymBruker]

Det kan være så mange grunner til at man ikke orker flere runder med IVF, og det er individuelt. Det varierer også veldig hvor store sjanser man har ved flere forsøk. Det kan f.eks. handle om at man ikke orker mer av den psykiske belastningen, som oppleves ulikt, har hatt kraftige bivirkninger, at det blir vanskelig økonomisk eller at man har fått beskjed om at sjansene er lave for å lykkes. 

Vi hadde bestemt oss for å prøve videre etter at de tre første forsøkene var oppbrukt fordi legene trodde vi fortsatt hadde en grei sjanse for å lykkes. Vi fikk få egg på hvert forsøk, men de var av ok kvalitet. Det var også mulighet for at det kunne hjelpe å prøve litt andre medisiner. Hvis legene hadde vært pessimistiske hadde vi nok gitt oss. 

Anonymkode: 8d771...a2f

[Deseo]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig. Men vi synes det er vanskelig å respektere valget når de snakker veldig mye om at de er trist av dette. Å prøvde ikke så mange ganger med kunstig IVF, mange har prøvd mange ganger før barnene kom. Til dem vi respekterer valget, men inne i meg jeg spør hvorfor gi opp så fort når spørsmålet er så viktig. 

Anonymkode: 74e79...3d7

Da virker det ikke som at dere respekterer valget deres. Fordi de ikke velger å fortsette med det? Bare fordi de ikke har gjort det "så lenge" eller "mange ganger" 

Igjen, du vet ikke hva de går gjennom i det hele tatt. Der er en HARD prosess. I tillegg til å ha et stort barneønske vet de at det ikke er garantert at de får barn med ivf. Det gjør det enda vanskeligere. 

Det gjør det ikke bedre at du som er familie ikke skal klare å støtte og respekteres deres valg! 

Dersom du ikke klarer å støtte eller respektere de burde du bare holde dine meninger for deg selv. For meg virker det ikke som at du vil forstå selv om du ber om hjelp til å forstå. 

Jeg kan si at som går gjennom dette selv at dette er utrolig hardt. Og hadde jeg hatt en i familien som deg som ikke hadde respektert valget mitt eller støttet meg hadde jeg valgt å trekke meg unna. 

For tro meg. Det hjelper ikke.. 

Til syvende og sist er det jeg og mannen min som velger hvor grensen går og hvor mye vi orker av dette.. 

Endret 9. februar 2020 av Deseo

[AnonymBruker]

OK. Takk for alle som har tatt seg tid til å svare. 

Anonymkode: 74e79...3d7

[tussi84]

Vi har aldri kommet i gang med prøverør, men vi har mistet alle ganger. Hver gang vi har mistet har tanken på å gi opp hvert innom, til tross for at vi ønsker barn.

Grunnen til det er fordi det er vondt å ikke få det til. Det tærer på psyken og ikke bli gravid/miste. Hvor mange tap skal man gå igjennom før man må sette en grense psykisk for seg selv?

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg takler feks å miste igjen.. før jeg sier nå er det nok. Hos oss har jo alder noe å si også. Jeg er snart 36 år.. så orker ikke prøve så mange år til.