Ingen barnehage?

[AnonymBruker]

Hei! 
 

Jeg lurer på om det er flere som ikke har barna sine i barnehagen, evnt sen start (kun svar fra de med start fra 4år+)? Har selv to meget tette hjemme på fulltid da vi har ressursene til det. Vi å barna er veldig fornøyde å trives med tilværelsen. Får og tommel opp av vår helsesykepleier for at alle ikke tar samme valgene. 

Anonymkode: 56d55...82b

[AnonymBruker]

Jeg gikk ikke i barnehage da jeg var liten. Mamma er og var ufør. Jeg led nok ingen nød, men jeg hadde såååååå lyst til å være i barnehagen å leke med de andre barna. 

Anonymkode: 7241e...212

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk ikke i barnehage da jeg var liten. Mamma er og var ufør. Jeg led nok ingen nød, men jeg hadde såååååå lyst til å være i barnehagen å leke med de andre barna. 

Anonymkode: 7241e...212

Samme her. Jeg var hjemme med mamma og lillebror. Var såååå misunnelig på de andre ungene i gata som var sammen i barnehagen hver dag. 

Anonymkode: 83cf4...589

[Gjest Areca]

Eldste begynte rett før hun ble 2 år, det samme skal hun minste. Jeg har mulighet til å ha de hjemme (og ville helst bare hatt de hjemme), men eldste synes det er utrolig moro med barnehagen og har mange venner der hun gleder seg til å leke med hver dag. Vi har det gøy hjemme og, og hun er veldig fornøyd med det, men det blir noe helt annet å leke med barn på sin egen alder. 

[AnonymBruker]

Her var jenta utrolig lysten på å leke med barna i bhg, så vi endte opp med bhg start da hun var 18 mnd. 

Uansett hva jeg finner på hjemme, er det ikke like moro som å være en del av flokken I bhg. 

Anonymkode: 89af2...7a7

[AnonymBruker]

Jeg er av den oppfatning at alle barn bør begynne i barnehagen senest ved 3 års alder. Barna får erfaringer knyttet til sosial kompetanse som de ikke har muligheten til hjemme, selv om de har søsken. De går rett og slett glipp av læring som er viktig for dem når de etterhvert skal over i skolen.

Gikk selv aldri i barnehage, og det var et stort savn. Ser i ettertid hvor mye det har direkte hemmet meg i

Anonymkode: 3975a...9b2

[AnonymBruker]

Hva med å gå redusert i bhg? De fleste barn stortrives jo der! Pluss at det nyttig på mange områder, både sosialt og lærerikt!

Anonymkode: 65338...548

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å gå redusert i bhg? De fleste barn stortrives jo der! Pluss at det nyttig på mange områder, både sosialt og lærerikt!

Anonymkode: 65338...548

Ikke ett alternativ for oss.

Anonymkode: 56d55...82b

[AnonymBruker]

Ts her!😄

Vi er i åpen barnehage 1-2 dager per uke, vi drar til lekeland med andre grupper barn 1-4 ganger månedlig, vi er på barneklubb å ellers sosialiserer vi oss mye med familie og venner. Her vi bor er det litt både og om barn er i bhg eller hjemme😊

Anonymkode: 56d55...82b

[Krok1]

Jeg tenker at alle får gjøre det de vurderer som best for sin familie iht ressurser, helse, behov og ønsker. 

Jeg kunne ikke hatt mine barn hjemme nå, men vi var delt hjemme til de var 15 og 18 mnd, da var de begge klare for bhg og nå vil de ikke være hjemme heller

😛

Synes argumentet "vi gikk ikke i bhg" ikke er så veldig holdbart, for vi var mange i samme situasjon, og kunne gå ut og finne jevnaldrende i gata. De aller fleste barn er i bhg nå, så det er der man finner lekekamerater. Men selvfølgelig, finnes det mange hjemmeværende barn i gata eller man har en gruppe så er jo det toppers 😄

Endret 8. februar 2020 av Krok1

[CabinCruiser]

Jeg personlig mener at barn bør gå i barnehage. Det har med sosial utvikling og omgang med andre mennesker foruten foreldre. NÅR de skal begynne i barnehage er vi vel mange uenige om. Jeg ser ingen problemer med å ha barn under 1 år i barnehage. Andre gjør det. Helt fair, man bør respektere hverandres valg.

[AnonymBruker]

Har du anledning så er det det beste du kan gjøre. Få tid med barna dine når du kan , du vil aldri angre på det valget At jeg valgte å være hjemme med ungene til de var 4 år er noe jeg er glad for at jeg gjorde. Det var så fin ei tid, og jeg fikk kost meg skikkelig med ungene. Hadde god tid til det jeg ville. 

Anonymkode: cbe9f...dd2

[AnonymBruker]

Jeg gikk ikke i barnehage, var svært ensom som barn og gledet meg til å begynne på skolen. Da jeg begynte der kjente de andre hverandre fra barnahagen og jeg hadde ikke begreper om sosiale koder og jeg ble ensom på skolen også.

Samme hva foreldrene mine sier var det ikke til mitt beste å holde meg hjemme.

Anonymkode: ec36f...d0e

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Krok1 said:

Jeg tenker at alle får gjøre det de vurderer som best for sin familie iht ressurser, helse, behov og ønsker. 

Jeg kunne ikke hatt mine barn hjemme nå, men vi var delt hjemme til de var 15 og 18 mnd, da var de begge klare for bhg og nå vil de ikke være hjemme heller

😛

Synes argumentet "vi gikk ikke i bhg" ikke er så veldig holdbart, for vi var mange i samme situasjon, og kunne gå ut og finne jevnaldrende i gata. De aller fleste barn er i bhg nå, så det er der man finner lekekamerater. Men selvfølgelig, finnes det mange hjemmeværende barn i gata eller man har en gruppe så er jo det toppers 😄

Hva mener du her?  Vi er to stk i tråden som sier vi ikke gikk i barnehage. Men begge hadde jo veldig lyst. For min del tror jeg ikke jeg har gått glipp av noe eller er underutviklet for at jeg ikke vsr i bhg. Men jeg var missunnelig på de andre barna som var der og tegnet og lekte med andre barn hele dagen. 

Anonymkode: 7241e...212

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1979. 

Jeg gikk kun i barnehage det siste året før jeg begynte på skolen. Jeg var hjemme med mamma før det. Nå har jeg flere fysiske sykdommer som gjorde det vanskelig for meg å være hjemmenfra. Vel, mer vanskelig for mamma å la andre ta ansvar for mine sykdommer...Jeg hadde en assistent som kun var på meg.I

Var det bra for meg å være i barnehage? Abselutt! 

Anonymkode: 4bda8...f69

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk ikke i barnehage, var svært ensom som barn og gledet meg til å begynne på skolen. Da jeg begynte der kjente de andre hverandre fra barnahagen og jeg hadde ikke begreper om sosiale koder og jeg ble ensom på skolen også.

Samme hva foreldrene mine sier var det ikke til mitt beste å holde meg hjemme.

Anonymkode: ec36f...d0e

Ingen i nabolaget eller bygda her ikke noen barn i barnehagen, så her er ett stort miljø og nettverk med barn som man kan leke med daglig😀

Anonymkode: 56d55...82b

[Krok1]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva mener du her?  Vi er to stk i tråden som sier vi ikke gikk i barnehage. Men begge hadde jo veldig lyst. For min del tror jeg ikke jeg har gått glipp av noe eller er underutviklet for at jeg ikke vsr i bhg. Men jeg var missunnelig på de andre barna som var der og tegnet og lekte med andre barn hele dagen. 

Anonymkode: 7241e...212

Ja, nettopp det. Skjønner at det ble utydelig, men hører stadig folk i 40 åra og høyere si at det er synd på dagens barn som er i bhg, og de gikk ikke i bhg og det var så fint. 

Men forskjellen er jo at nå går "alle" i bhg, så det er der man møter lekekamerater sine. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gikk ikke i barnehage da jeg var liten. Mamma er og var ufør. Jeg led nok ingen nød, men jeg hadde såååååå lyst til å være i barnehagen å leke med de andre barna. 

Anonymkode: 7241e...212

Samme her. Var hjemme med en ufør mor og storebror. Husker jeg var så misunnelig på nabobarna som gikk i bhg. Det varte også videre da jeg startet på skolen. Alle gikk på sfo mens jeg måtte gå 2 km alene til og fra skolen hver dag. Synes det var så dårlig gjort. Kanskje jeg ville følt det annerledes om moren min var frisk og fant på ting med oss. Vi var stort sett bare hjemme ellers så måtte vi gå ut å leke alene. 

Anonymkode: 1fd32...eba

[AnonymBruker]

Jeg er heldig nok til å kunne være hjemme med barn. Men tenker å la barnet begynne i barnehage siste året før skolestart, for den sosiale treningen.

Her er det flere som er hjemme, og har en aktiv Åpen Barnehage i nærheten. Er også ute i skog og mark hver dag været tillater.

Det å kunne være hjemme og delta aktivt i de første årene til barnet er en lykke jeg ikke ville være foruten.

Selv gikk jeg ikke i barnehage. Og er takknemlig for min barndom. 

Men så hadde jeg en aktiv mor som tok oss med ut på tur i skog og mark, vi hadde mye lek med barn på samme alder. Vi dro på muséum, bibliotek, dro på byvandring og på stranden. Og dette viderefører jeg nå til mine barn.

Det hadde nok vært kjekkere å gå i barnehagen om valget var det, eller sitte  hjemme alene med en ufør mor.

Anonymkode: 05189...76a

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke lyst til å sette barnet mitt i barnehage. Jeg trodde det kom til å gå bra, for vi er nabo med noen som også har barnet på samme alder hjemme. Samtidig er jeg hjemmeværende, så hvorfor skulle jeg sette henne bort hver dag liksom? 

Men.... I denne byen kjenner vi ingen, og det er langt til de få aktivitetene som er Tilgjengelige. Barnet som bor ved siden av ligger langt bak i utviklingen og foreldrene har en helt annen oppdragerstil. Barnet mitt tok etter dem, og gadd ikke leke med det andre barnet,, alt var feil .hun begynte å kjede seg hjemme, og nærmeste venner bodde over en time unna. 

Så søkte jeg barnehage da.. Hun stortrives og har fått venner, blitt litt mer sosial og usjenert, lært ting som vi lærer bort hjemme også (men tydeligvis mer effektivt i bhg). Hun er glad og i supert humør når hun kommer hjem. Ds vil hun bare være hjemme med meg

Godt for meg og, jeg har gjort ferdig alt av husarbeid og matlaging til hun kommer hjem, og jeg får gi min fulle oppmerksomhet. Vi tar ofte fri om vi skal noe, besøk eller andre ting, men vanligvis har hun kortere dager i bhg. Jeg ser at hun har det mye bedre når hverdagene blir fylt med litt mer enn trynet mitt. 

Liksom vi har hatt rutiner hele tiden, men det er ikke alltid lett å finne på ting her. 

 

Anonymkode: 717c1...072