Stevnemøte i et hjemsøkt spøkelseshus

[AnonymBruker]

Har et spørsmål til kvinner som synes at ordet "date" gir assosiasjoner til en dårlig amerikansk TV-serie, og at det egentlig er temmelig meningsløst å lære et annet menneske å kjenne over et cafébord der begge spiller kunstige roller, i tillegg til at det er mildt sagt klisjéaktig og kjedelig - hvordan ville dere reagere dersom noen dere kjente inviterte dere til et gammeldags stevnemøte ved midnatt i et hjemsøkt spøkelseshus ...?

Da forutsetter jeg at dere stolte så mye på vedkommende at dere ville føle dere trygge på at dere ikke endte opp i mindre biter i et kjøleskap eller som middagsmat; altså et helt trygt møte på et noe uvanlig sted.

Andre steder der dere kunne møtes er på en nedlagt, overgrodd kirkegård der man føler at tiden har stått stille de siste 200 årene, men jeg foretrekker ærlig talt å løpe naken langs byens hovedgate enn å tro at det er mulig å bli kjent med et annet menneske ved å se på et tilgjort bilde på en skjerm og utveksle banale ord. Mennesker er langt mer spennende enn den overfladiske rollen man kan få øye på i den grå hverdagen, så hvorfor ikke betrakte andre mennesker som levende kunstverk; et mysterium man aldri kan komme til bunns i.

Tenk på en normal kvinne som skriver her i forumet; hun er ikke lenger så ung som hun engang var, og hun er ikke så pen at folk snur seg etter henne, og her sitter hun og klager på hvordan kjæresten hennes behandler henne; hvem er hun - er hun det kjedelige mennesket andre tror at hun er, eller er hun et unikt menneske som lever på en liten planet omgitt av et enormt univers; et unikt menneske med en kropp der hvert minste atom består av stjernestøv? Er hun en grå mus man kan snu seg bort fra fordi det er noe mer spennende på TV, eller er hun et menneske man kan bruke som inspirasjonskilde til å skape tidløs kunst ...?

Hadde man møtt henne på en alminnelig, kjedelig "date", ville man aldri kunne få øye på henne som den hun faktisk er; man hadde gått glipp av noe vesentlig - uten å engang vite hvor mye man har mistet; det er ikke utseendet eller vekten hennes som betyr noe, heller ikke alderen eller yrket hennes; det er hvem hun faktisk er, denne engelen som da hun var barn drømte om å erobre verden, men som et sted på veien mistet både vingene og drømmene sine.

Men det er aldri for sent å gi drømmer og håp nytt liv, og er man i et gammelt, knirkete spøkelseshus omgitt av levende lys og tenker på alle som har levd sine liv her, på alle tanker og følelser som i tidens fylde har slumret i menneskehjertenes varme slør, kan man se ting i et annet og nytt perspektiv - til forskjell fra en typisk "date".

- B.

Anonymkode: f0a43...33a

[AnonymBruker]

Du virker litt ensom og isolert. Tro meg, det spennende og interessante ved mennesker kan du få fram over et bord på McDonalds om så er! 

Anonymkode: 99c20...0ef

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Du virker litt ensom og isolert. Tro meg, det spennende og interessante ved mennesker kan du få fram over et bord på McDonalds om så er! 

Anonymkode: 99c20...0ef

Helt enig. Jeg foretrekker en date hvor man snakker sammen, fullstendig uavhengig av hvor det er - jo mindre spennende sted, jo dypere samtale kan man få. Når kjemien er tilstede, har det absolutt ingenting å si.

Anonymkode: a3e8b...c6e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du virker litt ensom og isolert. Tro meg, det spennende og interessante ved mennesker kan du få fram over et bord på McDonalds om så er! 

Anonymkode: 99c20...0ef

Enig. En date over et middagsbord trenger aboslutt ikke være overfladisk! Faktisk er det der jeg er mest meg selv, borti en krok på Egon hvor vi kan slappe av, ha god tid, se hverandre i øynene og snakke om hvem vi er, hvordan vi er, hva vi liker, ikke liker, hva vi søker,  hvordan vi er som partner, planer for fremtiden og hvordan man vil nå målene sine, hvilke holdninger man har, hvordan livssyn man har, hvilke verdier vi har, politiske spørsmål, personlige spørsmål, la praten flyte mellom alle bokstaver i alfabetet og dra hjem igjen og føle man har blitt kjent med hvordan den andre er og ser på ting og om man har grunnleggende verdier, holdninger og mål til felles for at det kan fungere og være givende i det lange løp

En date på urban exploring i et spøkelseshus hadde i bestefall vært en smule underholdende, men man blir jo ikke kjent på et dypere nivå. Med mindre man hadde vært kjærester eller gode venner minst et år allerede og med felles interesse for urban exploring og overnaturlige ting, hadde det bare blitt døds kleint og snålt i mine øyne. Og jeg liker overnaturlige ting! Dessuten hadde jeg aldri følt meg fysisk trygg med noen jeg ikke hadde kjent i mange år, i et avsideliggende spøkelseshus. Jeg hadde ikke hatt nubbsjans om han ville voldta meg, som det er 10% sjanse for (ganske høy) og mange menn blir kåte av spenning og tanken på å bortføre en kvinne og tenner på en kvinner frykt. Ikke at det var det jeg hadde tenkt aller mest på, men klart det er noe man som jente har i bakhodet. 

Jeg hadde takket nei til den daten med mindre vi hadde datet lenge, for det hadde ikke gitt meg noe rett og slett, sånne ting kan jeg gjøre med venner og hensikten med å date er å konversere og bli ordentlig kjent, og ikke bare gjøre ting sammen for å slippe å konversere og bli ordentlig kjent.  

 

Anonymkode: 26ad0...8fd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg foretrekker en date hvor man snakker sammen, fullstendig uavhengig av hvor det er - jo mindre spennende sted, jo dypere samtale kan man få.

Nettopp Og jo bedre vet man om man faktisk er en match på dypere nivå eller ikke, for et forhold kan ikke bare basere seg på å komme overens og ha det hyggelig sammen 

Anonymkode: 26ad0...8fd

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde ikke hatt nubbsjans om han ville voldta meg, som det er 10% sjanse for (ganske høy)

Hver tiende date ender i voldtekt? 😮

Anonymkode: 44cf0...4be

[AnonymBruker]

Helt ærlig tror jeg at jeg hadde tenkt at en fyr var rimelig spesiell (og skummel) hvis han foreslo at vi skulle ha vår første date i et spøkelseshus eller på en forlatt kirkegård. Høres jo ut som noe tatt rett ut av en skrekkfilm. «Hva slags interesser har har denne fyren», ville jeg tenkt da. Personlig har jeg ikke for vane å henge i spøkelseshus eller på kirkegårder uansett, så det er nok ikke min stil.

Når jeg ikke kjenner folk, ville jeg alltid valgt å møtes i offentligheten det det er andre folk. I tilfelle mannen skulle vise seg å ikke være en bra fyr. 

Jeg tenker også at slike «forlatte spøkelseshus» tross alt eies av noen - jeg ønsker da ikke å gjøre innbrudd hos noen på date (eller ellers). En del slike bygg er for øvrig også nokså falleferdige, og det kan være farlig å gå inn der. 

Hvis man må putte inn alt mulig annet for å få en interessant date, da tenker jeg at man har noen kommunikasjonsutfordringer. Klart mange første dater er kleine, det ligger jo i sakens natur - noen ganger har man dårlig kjemi, man føler seg litt fram osv. Det må man faktisk tåle hvis man skal bli kjent med nye mennesker. Man må ikke møtes på cafe, man kan godt gå en tur eller gå på museum eller hva som helst sammen. Men hvis du mener at du trenger å være i et «spøkelseshus» for å se en kvinne for hvem hun virkelig er - ja, da har du noen problemer. 

Anonymkode: 46b07...e3e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hver tiende date ender i voldtekt? 😮

Anonymkode: 44cf0...4be

Ca 10% menn voldtar (9 komma et eller annet) 

Anonymkode: 26ad0...8fd

[AnonymBruker]

Vakkert, mystisk og spennende TS. 🤩 

Anonymkode: 3bb58...ef9

[Guidet Kvinne]

Jeg tror ikke på spøkelser eller at hus kan bli hjemsøkt, og kirkegårder oppsøker jeg jeg jevnlig for å stelle familiegravstedet. Det er ikke noe mystisk ved det. 

Noe sier meg at Ts er veldig ung. 

[Guidet Kvinne]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vakkert, mystisk og spennende TS. 🤩 

Anonymkode: 3bb58...ef9

Eventuelt har han sett for mye på Meat Loaf-videoer.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Helt ærlig tror jeg at jeg hadde tenkt at en fyr var rimelig spesiell (og skummel) hvis han foreslo at vi skulle ha vår første date i et spøkelseshus eller på en forlatt kirkegård. Høres jo ut som noe tatt rett ut av en skrekkfilm. «Hva slags interesser har har denne fyren», ville jeg tenkt da.

Enig i denne. Det hadde blinket i alle mine "hold deg unna" klokker. Jeg har ikke noe spesielt mot kirkegårder. De kan være vakre på en sollys ettermiddag eller på julaften med lys på gravene, men et stevnemøte på en forlatt kirkegård høres bare sært ut. 

Anonymkode: e056c...600

[Daria]

En mann som foreslo noe sånt som første date hadde det ikke blitt noen date på. Hvis forslaget kom en stykke inn i datingprosessen hadde han fått en alvorsprat - han har åpenbart ikke skjønt så mye av hvem jeg er, og ting kan tyde på at vi ikke passer så bra sammen.

Hadde han formulert seg som TS gjør i de siste avsnittene hadde han forsåvidt ikke ligget så godt an uansett hvor daten forgikk...

[Guidet Kvinne]

Jeg lurer også på hvor man finner disse forlatte spøkelseshusene. I beste fall finner man vel en eternittplatekledd  rønne ved siden av motorveien et sted i Trøndelag. Overgrodde kirkegårder er det heller ikke mange av siden staten betaler for at de holdes i orden. 

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Tenk på en normal kvinne som skriver her i forumet; hun er ikke lenger så ung som hun engang var, og hun er ikke så pen at folk snur seg etter henne, og her sitter hun og klager på hvordan kjæresten hennes behandler henne; hvem er hun - er hun det kjedelige mennesket andre tror at hun er, eller er hun et unikt menneske som lever på en liten planet omgitt av et enormt univers; et unikt menneske med en kropp der hvert minste atom består av stjernestøv? Er hun en grå mus man kan snu seg bort fra fordi det er noe mer spennende på TV, eller er hun et menneske man kan bruke som inspirasjonskilde til å skape tidløs kunst ...?

Hadde man møtt henne på en alminnelig, kjedelig "date", ville man aldri kunne få øye på henne som den hun faktisk er; man hadde gått glipp av noe vesentlig - uten å engang vite hvor mye man har mistet; det er ikke utseendet eller vekten hennes som betyr noe, heller ikke alderen eller yrket hennes; det er hvem hun faktisk er, denne engelen som da hun var barn drømte om å erobre verden, men som et sted på veien mistet både vingene og drømmene sine.

 

Sær skildring og synsing syns jeg. Hva vet du om andre syns hun er kjedelig? Hvem er du til å dømme folk som gråmus? Hva vet du om hun mistet drømmene sine og vingene sine? Hvordan kan du vite hvem hun egentlig er når du ikke vil prate over et bord men gå rundt i et gammelt hus? Jeg ser du prøver å lage poesi men det funker ikke.  

Anonymkode: 26ad0...8fd

[utakulanini]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Sær skildring og synsing syns jeg. Hva vet du om andre syns hun er kjedelig? Hvem er du til å dømme folk som gråmus? Hva vet du om hun mistet drømmene sine og vingene sine? Hvordan kan du vite hvem hun egentlig er når du ikke vil prate over et bord men gå rundt i et gammelt hus? Jeg ser du prøver å lage poesi men det funker ikke.  

Anonymkode: 26ad0...8fd

Enig.

[Gjest MadameDeRosa]

Mistenker sterkt at TS ikke er mer enn 16 år.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Enig i denne. Det hadde blinket i alle mine "hold deg unna" klokker. Jeg har ikke noe spesielt mot kirkegårder. De kan være vakre på en sollys ettermiddag eller på julaften med lys på gravene, men et stevnemøte på en forlatt kirkegård høres bare sært ut. 

Anonymkode: e056c...600

Godt poeng. Jeg har heller ingenting imot kirkegårder - jeg er også der jevnlig. Men ville ikke hatt et stevnemøte der. Hvis man velger å ha date på kirkegården bare fordi det er så "spennende" å være der, så føles det... Ja, en smule respektløst på et vis. Og mest av alt - sært.   

1 time siden, Guidet Kvinne skrev:

Jeg lurer også på hvor man finner disse forlatte spøkelseshusene. I beste fall finner man vel en eternittplatekledd  rønne ved siden av motorveien et sted i Trøndelag. Overgrodde kirkegårder er det heller ikke mange av siden staten betaler for at de holdes i orden. 

Her jeg bor er det nok ikke kjempevanskelig å finne ei forlatt rønne som man sikkert kunne få overbevist noen om at det spøkte i. Men altså, det er faktisk ikke lov å bryte seg inn i bygg, selv om de er gamle og det ikke bor noen der. Det kan også være farlig å gå inn i slike bygg (ikke på grunn av spøkelser altså)

Anonymkode: 46b07...e3e

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Enig. En date over et middagsbord trenger aboslutt ikke være overfladisk! Faktisk er det der jeg er mest meg selv, borti en krok på Egon hvor vi kan slappe av, ha god tid, se hverandre i øynene og snakke om hvem vi er, hvordan vi er, hva vi liker, ikke liker, hva vi søker,  hvordan vi er som partner, planer for fremtiden og hvordan man vil nå målene sine, hvilke holdninger man har, hvordan livssyn man har, hvilke verdier vi har, politiske spørsmål, personlige spørsmål, la praten flyte mellom alle bokstaver i alfabetet og dra hjem igjen og føle man har blitt kjent med hvordan den andre er og ser på ting og om man har grunnleggende verdier, holdninger og mål til felles for at det kan fungere og være givende i det lange løp

En date på urban exploring i et spøkelseshus hadde i bestefall vært en smule underholdende, men man blir jo ikke kjent på et dypere nivå. Med mindre man hadde vært kjærester eller gode venner minst et år allerede og med felles interesse for urban exploring og overnaturlige ting, hadde det bare blitt døds kleint og snålt i mine øyne. Og jeg liker overnaturlige ting! Dessuten hadde jeg aldri følt meg fysisk trygg med noen jeg ikke hadde kjent i mange år, i et avsideliggende spøkelseshus. Jeg hadde ikke hatt nubbsjans om han ville voldta meg, som det er 10% sjanse for (ganske høy) og mange menn blir kåte av spenning og tanken på å bortføre en kvinne og tenner på en kvinner frykt. Ikke at det var det jeg hadde tenkt aller mest på, men klart det er noe man som jente har i bakhodet. 

Jeg hadde takket nei til den daten med mindre vi hadde datet lenge, for det hadde ikke gitt meg noe rett og slett, sånne ting kan jeg gjøre med venner og hensikten med å date er å konversere og bli ordentlig kjent, og ikke bare gjøre ting sammen for å slippe å konversere og bli ordentlig kjent.  

 

Anonymkode: 26ad0...8fd

Takk for svar, og fint å høre at du er en av dem har sans for urban exploring.

Men da jeg skrev innlegget mitt på tampen av en natt uten søvn, ordla jeg meg kanskje litt feil, for det jeg først og fremst hadde i tankene, var et sted der tiden på sett og vis ikke lenger er til og der man kan se ting i et nytt perspektiv; folk flest har en tendens til å oppføre seg i tråd med omgivelsene, og det er ikke så mye rom for fantasi og magi over et konvensjonelt middagsbord - forlatte steder har derimot en helt annen atmosfære når man i en krok ser noe som ingen har rørt på flere tiår, og noe tilsvarende har gamle, mosegrodde graver eller ruiner i en skog i tåke; følelsen av tid viskes simpelthen ut.

Bevares - man kan jo prate om alt mellom himmel og jord også på mer normale steder enn øde spøkelseshus med hvite damer som kommer svevende, men spørsmålet er hvor spennende disse samtalene til syvende og sist blir blant folk flest; når man ufrivillig overhører kvinner prate med venninnene sine, er det omtrent som å flytte sladderdelen av Kvinneguiden ut i friluft.

Du nevner det at man ikke blir kjent på et dypere nivå dersom man har et stevnemøte på steder utenom det vanlige; spørsmålet er da hvorvidt man stoler på hverandre eller ei - hvis man tror at den andre egentlig er en vandrende zombie med hensikter som ikke lar seg sette på trykk, er det forståelig at stemningen kan bli en smule trykket. Men for å ta et eksempel: Diskuter filosofiske spørsmål som tar for seg liv etter døden med en venn du kjenner i et vanlig, opplyst rom i byen, og ta opp det samme emnet i lyset av et enslig, flammende peisbål i en hytte midt i skauen en mørk høstnatt der vinden uler utenfor døren; hvilken av disse to diskusjonene kommer til å bli mest interessant?

Dessuten er det ingenting i veien for å kjenne hverandre fra før av når det er snakk om eksemplet med spøkelseshuset jeg hadde i tankene; det er kanskje ikke så mange som ville tatt sjansen på å møte noen man ikke stoler fullt ut på på et slikt sted - hvilket jo er forståelig, men litt ironisk når man tenker på hva folk uten videre utsetter seg for ved å ha tilfeldig sex i fylla med noen man har blitt kjent med et kvarter tidligere.

Til slutt skriver du om det å bli ordentlig kjent på en "date". Vel - når jeg leser tråder her i forumet der folk som har vært samboere i flere år, likevel ikke kan snakke om elementære problemer i samlivet med partneren, for ikke å nevne dem som har oppdaget at partneren har vært utro lenge, lurer jeg virkelig på hvor godt disse menneskene i sin tid lærte hverandre å kjenne i løpet av en halvtimes prat.

Uansett - takk for svar, og lykke til videre med urban exploring; Norge er muligens ikke det ultimate stedet for dette, men man kan snuble over enkelte kuriositeter også her.

- B.

Anonymkode: f0a43...33a

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Godt poeng. Jeg har heller ingenting imot kirkegårder - jeg er også der jevnlig. Men ville ikke hatt et stevnemøte der. Hvis man velger å ha date på kirkegården bare fordi det er så "spennende" å være der, så føles det... Ja, en smule respektløst på et vis. Og mest av alt - sært.   

Her jeg bor er det nok ikke kjempevanskelig å finne ei forlatt rønne som man sikkert kunne få overbevist noen om at det spøkte i. Men altså, det er faktisk ikke lov å bryte seg inn i bygg, selv om de er gamle og det ikke bor noen der. Det kan også være farlig å gå inn i slike bygg (ikke på grunn av spøkelser altså)

Anonymkode: 46b07...e3e

Et stevnemøte er ikke synonymt med å gjøre om stedet man befinner seg på til fornøyelsespark, og jeg er i aller høyeste grad enig i at man skal ha respekt for kirkegårder, enten de er forlatte eller ei, da de som er begravd der i sin tid var levende mennesker av kjøtt og blod, akkurat som vi selv - bare i en annen tid.

Det er likevel ikke til hinder for at man kan diskutere og filosofere over interessante emner på en eldre kirkegård mens man er der; emner man antagelig ikke ville ha tenkt på over et varmt måltid på Burger King. Så ikke misforstå - jeg ser ingenting "spennende" i kirkegårder slik en 14-åring ville ha gjort det - men derimot er kirkegårder steder fylt av ro og ettertanke midt i samfunnets kaotiske hverdag; et sted der tiden har opphørt for menneskene som er gravlagt der. Et sted med verdighet. Slik at det å ha en filosofisk diskusjon som en del av et stevnemøte er ikke verre enn å bruke kirkegården som solarium eller et sted for lufting av hunden, slik enkelte gjør.

For øvrig kan man finne en bok om kirkegårdene i Oslo i PDF-format der man kan se hvor kjente personer ligger begravd; mye interessant å finne her.

Når det gjelder eldre, forlatte bygg har man mye mer av dette i utlandet, der ikke alle nødvendigvis er like falleferdige, og selv om det å komme seg inn på slike steder muligens ikke er helt politisk korrekt, burde det ikke være noe i veien for å ta fotografier der, og et stevnemøte der man respekterer stedet uten å ødelegge noe burde også kunne gå an.

Mange takk for svar også til deg.

Kan ikke garantere at det spøker i dette forlatte huset i Belgia, men har ikke slike gamle steder litt mer sjarm enn stevnemøter på McDonalds ...?

- B.

Anonymkode: f0a43...33a