Barna har skreket sånn at jeg er redd...

[AnonymBruker]

I dag ville ikke barna legge seg og hadde skikkelig skrikeanfall. Umulig og roe de ned og til slutt ble jeg rasende. 
Det er så lytt her vi bor og nå sitter jeg her og har kjempedårlig samvittighet fordi jeg ble sint. Kjenner jeg begynner og få angst for at noen har hørt de skrike for det var så høyt! 

Anonymkode: 7527a...e95

[Giin]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dag ville ikke barna legge seg og hadde skikkelig skrikeanfall. Umulig og roe de ned og til slutt ble jeg rasende. 
Det er så lytt her vi bor og nå sitter jeg her og har kjempedårlig samvittighet fordi jeg ble sint. Kjenner jeg begynner og få angst for at noen har hørt de skrike for det var så høyt! 

Anonymkode: 7527a...e95

Jeg har også sittet og ventet på at barnevernet skal komme på døra😅 tror mange kan kjenne seg igjen❤️

[AnonymBruker]

Du ble rasende? Altså at du ropte og bannet og kjeftet? Eller klarte du å beherske deg? 

Anonymkode: f3682...5b3

[AnonymBruker]

Nei da, ikke så ille. Bare barna som skreik. Selv om det kan friste og legge seg på gulvet og skrike sammen med de. 🤣 Men jeg mistet tålmodigheten til å møte de på en støttende måte og derfor skriker de nok mer. 

Anonymkode: 7527a...e95

[Belima]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I dag ville ikke barna legge seg og hadde skikkelig skrikeanfall. Umulig og roe de ned og til slutt ble jeg rasende. 
Det er så lytt her vi bor og nå sitter jeg her og har kjempedårlig samvittighet fordi jeg ble sint. Kjenner jeg begynner og få angst for at noen har hørt de skrike for det var så høyt! 

Anonymkode: 7527a...e95

Du høres jo bare ut som en normal mamma som har fått nok av skrik og bråk. Det er jo normalt at vi som er voksne får nok og sprekker. Hadde ikke tenkt over det hvis jeg var din nabo.

[Gjest WhisperingWind]

At ungen skriker er normalt. Jeg har aldri skreket til ungen min, men kan forstå at det kan skje i noen tilfeller når begeret renner over. Så lenge det ikke skjer med jevne mellomrom, men var unntaket og ikke regelen så er det ikke noe å bekymre seg over. Du vet det var feil, du har dårlig samvittighet og du gjør det ikke igjen. Neste gang ungen skriker så hold hodet kaldt og fokuser på at ungen skriker fordi det er frustrert og ikke vet hvordan det skal regulere følelsene sine. Da er det du som skal være et forbilde og hjelpe barnet igjennom denne utfordrende fasen.

Hadde jeg hørt en mor skrike på ungen én gang hadde jeg ikke reagert. Hadd jeg hørt det ofte hadde jeg handlet. Ikke nødvendigvis for at jeg tror moren mishandler ungen eller bør bli fratatt ungen, men at det en kunne hatt godt av et COS kurs f.eks.

Endret 7. februar 2020 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei da, ikke så ille. Bare barna som skreik. Selv om det kan friste og legge seg på gulvet og skrike sammen med de. 🤣 Men jeg mistet tålmodigheten til å møte de på en støttende måte og derfor skriker de nok mer. 

Anonymkode: 7527a...e95

Veit du, av og til er lunta for kort, å det er fullstendig menneskelig å ikke hele tiden møte barna på deres nivå og være pedagogisk riktig. Noen ganger kjefter man, å det går fint. 

Anonymkode: b27c6...6fe

[AnonymBruker]

Barna trenger å se når nok er nok. Den pedagogiske greia som har blitt så inn de siste årene er virkelig noe jeg ikke liker. Jeg skjønner at barn som har litt problemer har behov for litt pedagogisk opplæring. Jeg vil si at barna som vokser opp i dag er som små fjær, de tåler ingenting og flyr når det kommer et lite vindkast. Noen må virkelig se at dette går i feil retning? Jeg hadde hvertfall ikke noe skade av at foreldrene mine kjeftet og truet meg med juling, jeg fikk jo aldri det men trusselen var nok. 

Jeg opplever at barn forteller bhg og skole at foreldrene er slemme. I dagens samfunn så er kjefting og irettesetting det å være en slem forelder. Det er faktisk helt sykt. Å hvordan lærere ikke en gang kan legge ei hånd på barna uten at de bli beskyldt på å slå og dytte.. Det er litt som å rope ulvulv for de barna som faktisk opplever forferdelige ting... 

Du gjorde rett i å vise barna dine hvor grensa di går, det er ingen som ringer barnevernet for det. 

Anonymkode: ca7c0...b16

[AnonymBruker]

Foreslår at du reparerer i dag. Forteller at du angrer på at du ikke klarte å holde deg rolig i går, og sier unnskyld for at du ble sint. Si at du skjønner at de nok ble lei seg eller til og med redd. Og så stopper du der. Ikke si "men det var bare fordi..." 

Ingen foreldre er perfekte, og det skal man heller ikke være. Tenk så kjipt for ungen å skulle prøve å leve opp til en perfekt forelder? Det viktigste er kommunikasjon. Og hvis man har gjort noe man angrer på, fortelle at man angrer. Si unnskyld, og ikke forsøke å legge skylden over på barnet. 

Snakk om vanskelige ting når det er rolig. Det er kun da det går inn hos barn. 

Ikke vær redd for barnevernet. Privatpersoner er dårlige på å melde uansett. Hvis det mot formodning skulle komme en melding til bv, vil de ringe eller sende et brev, hvor de kaller inn til samtale. Så vil du kunne fortelle at du til vanlig er en god mamma, men at du en sjelden gang ikke klarer å møte dem på følelsene hvis de er svært høylytte. At du aldri har lagt hånd på dem og at du aldri ville kunne finne på å gjøre det heller. 

De vil sannsynligvis be om å få snakke med barna, da sier du at det er selvsagt, men at du gjerne vil at det skal være noen som kjenner dem godt tilstede. Foreslå en tante eller hvis du har tillit til noe personale som er rundt dem. De vil si ja til dette.

Vær åpen og positiv til barnevernet, og hvis de mener du trenger veiledning, spør om de vet om det er noen steder som tilbyr COS-kurs i nærheten som du kan melde deg på. Så vil de passe på at du melder deg på dette, og henlegge saken. 

Anonymkode: 775df...4f5