Skjule at man har barn, for å få jobben?

[AnonymBruker]

Jeg er i 30-årene og sliter utrolig mye med å få meg jobb. Har ikke jobbet fulltid siden jeg var 19 år og fikk barn når jeg var 22. Etter det har jeg jobbet deltid her og der, og fått penger fra Nav ved siden av, samtidig som jeg har hatt barnet 50/50, 60/40 og nå er barnet kun hos far annenhver helg.

Har ikke klart å få meg en utdannelse heller, fordi jeg har ingen rettigheter pga type stønad jeg får fra Nav. Hvis jeg skal leve av Lånekassa, er jeg avhengig av å få en helgejobb, i det minste.

Jeg søker på alt som er av jobber, som ikke krever noe fagbrev el, men kommer ingen vei. For litt siden ble jeg innkalt til ett intervju for en fulltidsstilling, men så fort det kom frem at jeg hadde barn, var jeg ikke aktuell. Arbeidsgiver var helt ærlig og sa at han hadde dårlig erfaring med dette, og at han kunne ikke sjanse på at jeg ikke måtte løpe fra jobb for å hente barn fra SFO, hvis far ikke rakk å hente.. Altså, om jeg og far så bodde sammen, så må jeg jo stole på at den andre forelderen tar sitt ansvar, ellers kunne jo ingen jobbet! Jeg føler meg så diskriminert bare fordi jeg har barn.

Jeg er en oppegående dame, og det begynner å tære på å gå uten jobb. En venninne mente at jeg ikke skulle si at jeg hadde barn, men det er vanskelig å skjule, ift hvilke tider jeg kan jobbe, osv osv.

Hvordan ville dere løst dette, for å lettere bli vurdert for en jobb?

Anonymkode: 7968a...a90

[AnonymBruker]

Jeg er rundt samme alder som deg, fikk barn tidlig, og her bruker jeg det som en fordel. Barna er så store at de klarer seg selv, jeg kommer heller ikke til å gå ut i svangerskapspermisjon med det første. De har ikke lov til å spørre om du har planer om det, men jeg fletter det naturlig inn i samtalen, sagt på en spøkefull måte. 

Alle har negative sider som slår dumt ut på ett intervju, men det gjelder å snu det til en fordel, finne det positive. Vær i forkant. 

Anonymkode: 22d6a...011

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i 30-årene og sliter utrolig mye med å få meg jobb. Har ikke jobbet fulltid siden jeg var 19 år og fikk barn når jeg var 22. Etter det har jeg jobbet deltid her og der, og fått penger fra Nav ved siden av, samtidig som jeg har hatt barnet 50/50, 60/40 og nå er barnet kun hos far annenhver helg.

Har ikke klart å få meg en utdannelse heller, fordi jeg har ingen rettigheter pga type stønad jeg får fra Nav. Hvis jeg skal leve av Lånekassa, er jeg avhengig av å få en helgejobb, i det minste.

Jeg søker på alt som er av jobber, som ikke krever noe fagbrev el, men kommer ingen vei. For litt siden ble jeg innkalt til ett intervju for en fulltidsstilling, men så fort det kom frem at jeg hadde barn, var jeg ikke aktuell. Arbeidsgiver var helt ærlig og sa at han hadde dårlig erfaring med dette, og at han kunne ikke sjanse på at jeg ikke måtte løpe fra jobb for å hente barn fra SFO, hvis far ikke rakk å hente.. Altså, om jeg og far så bodde sammen, så må jeg jo stole på at den andre forelderen tar sitt ansvar, ellers kunne jo ingen jobbet! Jeg føler meg så diskriminert bare fordi jeg har barn.

Jeg er en oppegående dame, og det begynner å tære på å gå uten jobb. En venninne mente at jeg ikke skulle si at jeg hadde barn, men det er vanskelig å skjule, ift hvilke tider jeg kan jobbe, osv osv.

Hvordan ville dere løst dette, for å lettere bli vurdert for en jobb?

Anonymkode: 7968a...a90

Høres veldig rart ut, jeg har vært alene med barna mine 100% siden de var 4 og 6, aldri hatt problemer med å få meg jobb. Men det taler jo mot deg at du ikke har hatt skikkelig jobb noensinne, eller siden du var 19. Beklager, men du er ikke så attraktiv på markedet . Jobbet litt her og der og ellers fått fra Nav, røde flagg hele veien. Synd men sant . Tror ikke det er barna som er problemet, og om du er i tredveårene så må vel ungene dine begynne bli litt store og mere selvstendige

Anonymkode: 88ad7...290

[AnonymBruker]

Vil heller tro det er det at du ikke har hatt noe skikkelig jobb, ingen utdannelse og gått på nav som er problemet. Det skriker ikke akkurat struktur og pålitelighet. Hvorfor ikke ta en utdannelse? Som forsørger får du ekstra støtte fra lånekassen, og så vil jeg tro du øker sjansen for helgejobb f.eks i helse hvis du tar en helsefaglig utdannelse, ekstravakter i bhg hvis du tar barnehagelærer osv. Å skylde på navstønad for å ikke ta en utdannelse er bare tåpelig. 

Det sagt jobber jeg på en kvinnearbeidsplass, og det er jaggu mest mødre som må hente syke barn, følge til lege/tannlege/bup, ta foreldresamtaler, ta sykt barn dager, bytte vakter fordi det krasjer med mannens jobb osv. Pluss på muligheter for graviditet, utredning for banløshet, ivf, permisjon og ammefri så har kvinner på mange måter rettighetsfokusert seg ut av arbeidslivet. 

Anonymkode: 9d9ab...0c7

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er barna som er "hovedproblemet" ditt. Det er nok ikke derfor du ikke får jobb. Det er mange småbarnsforeldre som står i jobb - ja, de fleste faktisk. Og når barna blir større er det jo et enda mindre problem. 

Jeg ser på det som et mye større problem at du er i 30-åra og ikke har hatt en eneste fulltidsjobb siden du var 19 og du har heller ingen utdannelse. Det er forsåvidt ikke noe galt med å jobbe "deltid her og der", men det gjør deg veldig uattraktiv på arbeidsmarkedet når det er alt du har. Arbeidsgiver vil spørre seg hvorfor du ikke har vært i fulltidsjobb, hvorfor du har gått på Nav, hvorfor du ikke har tatt utdannelse og så videre. Har du da ingen "god forklaring" på det, så er det klart du stiller svakt. Forresten tror jeg at hvis du later som du ikke har barn, så ser det jo bare enda rarere ut at du ikke har jobbet fullt. 

Jeg har selv hatt mennesker som er i 30-åra som aldri har jobbet fulltid før på min arbeidsplass, fordi arbeidsplassen ville gi en sjanse til folk med hull i CV-en eller en litt utradisjonell CV. Erfaringene med det er ikke så gode dessverre. Det som har gått igjen har faktisk vært en slags manglende evne til å forstå arbeidslivet. For flere av de har rett og slett ikke "lært" å være på jobb - samarbeide, bygge felles kultur, komme på tida... Det har dukket opp en hel rekke problemstillinger jeg ikke ante var mulig - som ei som ikke skjønte at man ikke kunne komme og gå som man ville på jobb, eller ta seg fri når man ikke hadde lyst til å være på jobben. 

Jeg sier ikke at du er slik, men det er nok mange arbeidsgivere som har dårlige erfaringer og "lukter problemer" når de ser CV-en din. Det er veldig dumt for deg, men fra en arbeidsgivers synspunkt er det jo ikke så rart at man velger en kandidat man tenker det er liten risiko for at bli et problem senere. 

Har du prøvd å bli ringevikar på sjukeheim eller barnehage? Der virker det som de alltid trenger folk. Hvorfor kan du ikke leve på Lånekassen mens du studerer? Finnes det ingen måte å kutte utgifter på, slik at du kan få tatt en utdannelse? Det vil åpenbart hjelpe deg til å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Hvis du tør, så kan du jo legge ut et innlegg på Facebook - å si at du sårt trenger at noen gir deg en sjanse. Vet om folk som har lykkes med det. 

Anonymkode: ceb6d...26d

[AnonymBruker]

JEG vet jo at arbeidslivet mitt har vært turbulent, men det står ikke i cv'en min. I cv'en kan man se at jeg har drevet eget firma, med far til barnet mitt, men vi måtte avvikle det, rett før fødsel. Barnet ble født med sykdom, så jeg var hjemme i to år med barnet. Like etter skilte jeg og far lag.

De siste fem årene har jeg jobbet i bar/restaurant, og når jeg startet der, hadde jeg barnet 50/50, så jeg jobbet fullt annenhver uke, men det står at jeg jobbet fulltid ut 2018. Så i utgangspunktet er det det siste 1,5 året som er vanskelig å forklare, fordi jeg har ikke gjort ett arbeidslag, annet enn litt praksis i butikk via Nav.. Har vært i praksis fire ganger på seks år, men jeg kan ikke få jobb der etterpå, fordi de trenger folk til å jobbe kveld 🤷‍♀️ Jeg søker assistent-jobber, men trenger ofte førerkort. Kan ikke være vikar på gamlehjem, for nå krever de utdanning/erfaring. For mange år siden var jeg sommervikar i hjemmesykepleien, men det teller ikke lenger. Skjønner ikke hva jeg skal gjøre.. 

TS

Anonymkode: 7968a...a90

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg søker assistent-jobber, men trenger ofte førerkort. Kan ikke være vikar på gamlehjem, for nå krever de utdanning/erfaring.

Jeg tenker du må øke egen kompetanse slik at du blir mer attraktivt på arbeidsmarkedet. Du skriver i HI at du må ha en deltidsjobb om du skal begynne å studere. Løsningen har du egentlig selv:

1) Invester i et førerkort og søk på assistentjobbene. 

2) Jobb som assistent (deltid) mens du studerer. 

Du er ung og har alle muligheter foran deg, men det krever selvfølgelig litt innsats fra deg. 

 

Anonymkode: 34ced...12a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker du må øke egen kompetanse slik at du blir mer attraktivt på arbeidsmarkedet. Du skriver i HI at du må ha en deltidsjobb om du skal begynne å studere. Løsningen har du egentlig selv:

1) Invester i et førerkort og søk på assistentjobbene. 

2) Jobb som assistent (deltid) mens du studerer. 

Du er ung og har alle muligheter foran deg, men det krever selvfølgelig litt innsats fra deg. 

 

Anonymkode: 34ced...12a

Enig. Det er ikke barnet som er problemet - de aller fleste som er alene med barn jobber fullt, og du har i tillegg barnet ditt 50/50 og har dermed gode muligheter til å jobbe ekstra mye de ukene du ikke har barnet. Du har mulighet til å jobbe mye mer og mer fleksibelt enn det jeg gjør, for eksempel - som er sammen med faren til mine barn, men som likevel må hente i bhg hver bidige dag pga min manns jobb. 
 

Problemet er typene jobb du må søke pga din mangel på kompetanse. Å øke kompetansen din er det sikreste du kan gjøre. Hvis det som stopper deg fra å studere er NAV og at du tenker du må ha en helgejobb, må du prøve litt hardere. 

Anonymkode: 9b9b5...6e9

[Castor Troy]

Det vil jo fort bli avslørt. Hva om du må bli hjemme med sykt barn, om et barn skulle oppsøkt deg på arbeidsplassen, eller noen hadde sett bilder av deg med barna, eller de ringer deg? Det hadde ikke tatt seg ut. Det å ha barn er ikke en hindring for de fleste arbeidsgivere når de skal ansette noen. 

[AnonymBruker]

Hvor gamle er barna? Har du tidligere hatt overgangsstønad? Hvis ikke, og det yngste barnet er under 8 år, så kan du søke overgangsstønad og ta utdanning. Også søker du lån og stipend fra lånekassen. 

Anonymkode: 81cfb...e3a

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i 30-årene og sliter utrolig mye med å få meg jobb. Har ikke jobbet fulltid siden jeg var 19 år og fikk barn når jeg var 22. Etter det har jeg jobbet deltid her og der, og fått penger fra Nav ved siden av, samtidig som jeg har hatt barnet 50/50, 60/40 og nå er barnet kun hos far annenhver helg.

Har ikke klart å få meg en utdannelse heller, fordi jeg har ingen rettigheter pga type stønad jeg får fra Nav. Hvis jeg skal leve av Lånekassa, er jeg avhengig av å få en helgejobb, i det minste.

Jeg søker på alt som er av jobber, som ikke krever noe fagbrev el, men kommer ingen vei. For litt siden ble jeg innkalt til ett intervju for en fulltidsstilling, men så fort det kom frem at jeg hadde barn, var jeg ikke aktuell. Arbeidsgiver var helt ærlig og sa at han hadde dårlig erfaring med dette, og at han kunne ikke sjanse på at jeg ikke måtte løpe fra jobb for å hente barn fra SFO, hvis far ikke rakk å hente.. Altså, om jeg og far så bodde sammen, så må jeg jo stole på at den andre forelderen tar sitt ansvar, ellers kunne jo ingen jobbet! Jeg føler meg så diskriminert bare fordi jeg har barn.

Jeg er en oppegående dame, og det begynner å tære på å gå uten jobb. En venninne mente at jeg ikke skulle si at jeg hadde barn, men det er vanskelig å skjule, ift hvilke tider jeg kan jobbe, osv osv.

Hvordan ville dere løst dette, for å lettere bli vurdert for en jobb?

Anonymkode: 7968a...a90

De spør så du kommer nok ikke utenom uten å lyve. Jeg fikk forespørsel for lenge siden om jeg hadde noen andre til å passe barnet om det ble sykt så det ikke ble noe fravær. Håper de leser dette disse som roper høyt at det "bare" er å skaffe jobb og ikke gå på nav. Det er jo "bare"...   det er også trist at barna skal føles som en byrde og styggedom for arbeidsgiver. Barna er dyrebare og blir de jo syke så driter jeg ikke i dem. Men det føles som at arbeidsgivere vil det. 

Anonymkode: 607e7...887

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

De spør så du kommer nok ikke utenom uten å lyve. Jeg fikk forespørsel for lenge siden om jeg hadde noen andre til å passe barnet om det ble sykt så det ikke ble noe fravær. Håper de leser dette disse som roper høyt at det "bare" er å skaffe jobb og ikke gå på nav. Det er jo "bare"...   det er også trist at barna skal føles som en byrde og styggedom for arbeidsgiver. Barna er dyrebare og blir de jo syke så driter jeg ikke i dem. Men det føles som at arbeidsgivere vil det. 

Anonymkode: 607e7...887

Det finnes nok noen sjefer som har bedritne holdninger der ute, men de fleste får seg jo jobb selv om de har barn. Som flere har påpekt er det ikke barna som er hovedproblemet her - men snarere ingen utdannelse, aldri hatt fulltidsstilling, ikke førerkort og kan ikke jobbe kveld. Da stiller man jo ikke spesielt sterkt. Et kronisk sykt (?) barn på toppen øker jo ikke sjansene heller. 

TS, du trenger å gjøre seg mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det er ikke alt man kan gjøre noe med, men andre ting burde være mulig. For eksempel å ta en utdannelse (og leve på lånekassen i den perioden), eller ta lappen. 

 

Anonymkode: ceb6d...26d