Bonusfamilie, for tette bånd med hans x

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg har ett barn hver fra før. Alle fungerer kjempe bra sammen, og barna er bare 2 år fra hverandre i alder. Datteren til kjæresten min er 9 år og har begynt på ridning. Vi har barna 50/50. Nå skal datteren på ridning en dag neste uke, og min svigermor skal da være med datteren og hennes x-svigerdatter på dette. Og hun har invitert de på middag samme dag. 
 

jeg syns det er veldig sårt at de skal henge med kjærestens x, da jeg føler de da velger henne fremfor meg og vår nye familie. Jeg skjønner de vil være med barnebarnet, men tenker det er mer normalt å da gjøre i våre uker. De pleier også å invitere hans x på middag 1-2 ganger i mnd. Jeg ville aldri tatt med min x-svigerfamilie på noe med min datter eller dratt på middag hos de. Jeg syns alt dette blir for mye, og de burde skjønne at de dytter meg unna ved å holde på sånn. 
Som sagt, så er det bra for datteren. Men føler at alle oss andre som familie blir det bare kaos og rart. For tette bånd mellom x-svigerfamilien sånn jeg ser det. Jeg trekker meg unna de når jeg vet de har mye kontakt med hans x. 
 

noen gode råd? Noen som har opplevd det samme? Gjør meg så trist hele greia. 

Anonymkode: 73cbe...4c1

[Gjest YtreYtterst]

Du burde trekke på deg voksenbuksene og bare takle dette som best du kan. At svigerforeldrene har god kontakt med barnets mor, og søker å opprettholde denne kontakten, høres bare sunt ut. Jeg mistenker dessverre at den eneste dette føles rart for er deg.

[Iskaffi90]

Jeg tenker at det er viktig for datteren til samboeren din at de fremdeles har tette bånd . Jeg forstår at det kan oppleves sårt for deg, men helt ærlig er kanskje ikke dette noe du har noe med? De vil jo alltid ha en relasjon med moren til sitt barnebarn. 

Mitt råd er å prøve å bygge gode relasjoner til svigerfamilien din samt være glad for at du har så rause svigerforeldre som behandler eksen til samboeren din bra . De virker som snille mennesker , tenker jeg 🙂 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Iskaffi90 skrev:

Jeg tenker at det er viktig for datteren til samboeren din at de fremdeles har tette bånd . Jeg forstår at det kan oppleves sårt for deg, men helt ærlig er kanskje ikke dette noe du har noe med? De vil jo alltid ha en relasjon med moren til sitt barnebarn. 

Mitt råd er å prøve å bygge gode relasjoner til svigerfamilien din samt være glad for at du har så rause svigerforeldre som behandler eksen til samboeren din bra . De virker som snille mennesker , tenker jeg 🙂 

Men jeg klarer ikke å føle meg velkommen når de har så tette bånd med henne. Jeg trekker meg unna de. Det er ikke nødvendig med så tette bånd for at barna skal ha det bra. De har jo besteforeldre på andre siden

 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

[AnonymBruker]

Blir dere invitert på middag? Er han med på middagene med eksen? Hvor lenge var de sammen?

Jeg kan skjønne deg, men samtidig synes jeg det blir litt trist at vi skal sette alle forhold i bås. Om de har vært familien hennes i mange år ser jeg ikke helt noe grunn til å bare glemme henne bare fordi det er slutt mellom sønnen deres og henne. De har jo fortsatt et barn sammen? 
 

Jeg håper at den dagen eksen finner seg dame og muligens får en «ny» familie at vi blir husket. Jeg kommer iallfall til å sørge for at han er velkommen i min familie, for det er jo nettopp det han er: Familie,

Anonymkode: 580fa...b97

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg klarer ikke å føle meg velkommen når de har så tette bånd med henne. Jeg trekker meg unna de. Det er ikke nødvendig med så tette bånd for at barna skal ha det bra. De har jo besteforeldre på andre siden

 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

Nei, men om det skal så lite til før at du ikke føler det velkommen må du faktisk jobbe med egne følelser. Kjempepositivt for barnet at hun ser at mamma og familien til pappa kan finne på fine ting sammen og ha det hyggelig. 
 

 

Anonymkode: 29dba...6c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Blir dere invitert på middag? Er han med på middagene med eksen? Hvor lenge var de sammen?

Jeg kan skjønne deg, men samtidig synes jeg det blir litt trist at vi skal sette alle forhold i bås. Om de har vært familien hennes i mange år ser jeg ikke helt noe grunn til å bare glemme henne bare fordi det er slutt mellom sønnen deres og henne. De har jo fortsatt et barn sammen? 
 

Jeg håper at den dagen eksen finner seg dame og muligens får en «ny» familie at vi blir husket. Jeg kommer iallfall til å sørge for at han er velkommen i min familie, for det er jo nettopp det han er: Familie,

Anonymkode: 580fa...b97

Ts her

 

ja de var sammen i 14 år. Men er ikke så lett eller koselig å komme inn som ny dame når det er så tette bånd fremdeles. Føler jeg er 5. hjul på vogna. Og at jeg bare må finne meg i alt. Jeg skjønner de har vært familie lenge, men ting endrer seg når man skilles. Da blir det meste delt i to

Anonymkode: 73cbe...4c1

[Iskaffi90]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men jeg klarer ikke å føle meg velkommen når de har så tette bånd med henne. Jeg trekker meg unna de. Det er ikke nødvendig med så tette bånd for at barna skal ha det bra. De har jo besteforeldre på andre siden

 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

Hun er moren til barnebarnet deres, og en person de helt sikkert er glad i og setter pris på. Det kan du faktisk ikke gjøre noe med. Barna er faktisk viktigere en voksnes(dine) følelser i dette. 

Det du kan jobbe med, og gjøre noe med, er dine egne følelser rundt dette. Du må akseptere at de har et godt forhold, og prøve å gå i deg selv om du ønsker et godt forhold til svigerforeldrene dine. Den eneste dette går utover, er deg. Tror du må jobbe med tankegangen din og bli mer sikker på din egen verdi i relasjonen til svigerforeldre  

[Hengebuksvinet]

Jeg er i lik situasjon, og må innrømme at det stikker litt når svigermor har gjort noe morsomt med eksen. Men da strammer jeg meg opp, og setter på meg et smil likevel. Og så føles det egentlig ikke så feil, når jeg får tenkt ordentlig igjennom det.

Svigermor er en raus dame, og er det en ting jeg setter pris på i livet, er det at også mannen har eg godt forhold til eksen.

[duplexx]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jeg klarer ikke å føle meg velkommen når de har så tette bånd med henne. Jeg trekker meg unna de. Det er ikke nødvendig med så tette bånd for at barna skal ha det bra. De har jo besteforeldre på andre siden

 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

Åjaaaaa «de har besteforeldre på den andre siden, så dette er ikke så viktig».
Det handler ikke om deg, men om barnet. Du må nesten trekke deg dersom dette er uhåndterbart. 

[Observer]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener. Nå lever ikke foreldrene til min kjæreste ( vi er godt voksne), men selv etter ett år sammen spurte hans onkel og tante x'en hans om det var greit for henne at jeg ble med på juleselskaper osv.  Hun var bedt som en selvfølge og fikk bestemme om hun ville ha meg der. X'en og kjæresten fikk felles innbydelse til konfirmasjon fra hans søskenbarn i fjor uten mitt navn. Han dro ikke. Dette holder på å gå seg til, men følelsen av at forholdet (og jeg) ikke blir tatt på alvor er ikke så god. Føler med deg

[AnonymBruker]

34 minutter siden, duplexx skrev:

Åjaaaaa «de har besteforeldre på den andre siden, så dette er ikke så viktig».
Det handler ikke om deg, men om barnet. Du må nesten trekke deg dersom dette er uhåndterbart. 

Jeg har aldri sagt at ikke besteforeldre er viktig, men de sees jo annenhver uke. Det er for mange ganske så ofte. Jeg tenker at det er en selvfølge at familien rundt de som skilles også tar litt avstand fra hverandre så det er rom for at de som er skilt kan finne lykken på nytt og at vedkommende der føler seg velkommen. Mine foreldre ville aldri gjort som han sine, for de respekterer meg og kjæresten min. 
 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

[Nymerïa]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sagt at ikke besteforeldre er viktig, men de sees jo annenhver uke. Det er for mange ganske så ofte. Jeg tenker at det er en selvfølge at familien rundt de som skilles også tar litt avstand fra hverandre så det er rom for at de som er skilt kan finne lykken på nytt og at vedkommende der føler seg velkommen. Mine foreldre ville aldri gjort som han sine, for de respekterer meg og kjæresten min. 
 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

Jeg skjønner at du ikke liker dette. Men det er ingenting du kan gjøre med det, svigermor kan tilbringe tiden sin med den hun vil. Hvis du tar det opp kommer du til å bli den vanskelige og sjalu dama som blander seg i ting hun ikke har noe med og prøver å splitte andre. Og ikke tror jeg du kommer deg noen vei heller. Svigermor synes tydeligvis det er hyggelig å være sammen med ekssvigerdatter og barnebarnet. Da betyr det nok ikke så mye hva du mener om det.

Det som er utenfor din kontroll bør du bruke minimalt med energi på.

Endret 7. februar 2020 av NymeriaRhoynar

[AnonymBruker]

For noe tull at du skal bare aksepterer dette og ikke ha noe å si, besteforeldre kan fint ha en god relasjon med x uten at hun er fast inventar på middag hver måned og at den nye blir tilsidesatt. Hva med å ta litt hensyn til den nye ? 

Ender opp med at denne familien har to x er å oppvarte, hva gjør dame nr.3 da 😂

Første prioritet er nye familien, x får gå i baksetet og holde seg der. Barna kan fint besøke besteforeldre uten at mor blir med inn.

Dagens over pedogogiske tilnærming til alt er bare så irriterende. Nei HI, du har full rett til å være lei deg og synes dette er vanskelig, helt normale følelser du har.

Personlig så var jeg forelsket i en mann med lignende X og jeg dumpet han av den grunn. Aldri angret. 

Anonymkode: 69bfd...dd3

[Gjest Chroma]

Jeg kan forstå at dette er sårt for deg, men jeg forstår også at de vil fortsette å være en del av hverandres liv. Prøv å tenk at det er det beste for barnet! 

[duplexx]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri sagt at ikke besteforeldre er viktig, men de sees jo annenhver uke. Det er for mange ganske så ofte. Jeg tenker at det er en selvfølge at familien rundt de som skilles også tar litt avstand fra hverandre så det er rom for at de som er skilt kan finne lykken på nytt og at vedkommende der føler seg velkommen. Mine foreldre ville aldri gjort som han sine, for de respekterer meg og kjæresten min. 
 

ts

Anonymkode: 73cbe...4c1

Jeg har gått fra min eks, og vi har to barn. Vi feirer jul sammen. Vi har barn sammen. Det er ikke barnas feil at de ble født og etterpå gikk skilte foreldre.
Han har kontakt med mine foreldre - og vi ses og har bursdager sammen, omtrent alt. Fordi vi ser hvor godt det er for barna.
En ny type kunne aldri kommet mellom det - det må han bare finne seg i. 

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hva du føler. 

For min del er kontakt etter samlivsbrudd begrenset til familierelasjoner. Partnere som er inngiftet i familien og så "utgiftet" etter skilsmisse er ikke en del av omgangskretsen lenger - først og fremst fordi det ville føltes unaturlig for de som er skilt, men også av hensyn til deres nye partnere. Sånn er jeg rett og slett vokst opp - jeg ser ikke lenger min eks-tante og det gjør heller ikke mine besteforeldre. 

Nå har kjæresten min også barn fra før, og hans foreldre (og forøvrig søsken og venner) har ikke omgang med hans ekskone. Hans foreldre treffer barnebarna når de treffer dem, uten at hun er til stede. Det har riktignok aldri hatt noe nært forhold til henne, men "eks-svigerdatter" er uansett ikke en viktig rolle, relasjonen til barnebarn er gjennom deres sønn. Jeg synes det er slitsomt nok at hun skaper drama fordi hun er sint over bruddet, og det hadde vært verre om hun skulle være en varig del av hans (og da etterhvert min) utvidede omgangskrets. Han hadde heller ikke likt det, så mange konflikter som de har hatt. Terskelen for skilsmisse er høy, og det er gode grunner for det.

Så ikke så mye hjelp til deg TS, men jeg forstår hvordan du har det. Hva sier kjæresten din om det hele?

Anonymkode: e81b4...4eb

[Giin]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

 

ja de var sammen i 14 år. Men er ikke så lett eller koselig å komme inn som ny dame når det er så tette bånd fremdeles. Føler jeg er 5. hjul på vogna. Og at jeg bare må finne meg i alt. Jeg skjønner de har vært familie lenge, men ting endrer seg når man skilles. Da blir det meste delt i to

Anonymkode: 73cbe...4c1

Jeg er like glad i svigerforeldrene mine som i mine egne foreldre. Hvis jeg og mannen min skulle skilles kommer de alltid til å være en stor del av livet mitt. Heldigvis føler de det på samme måte, og ser på meg som en datter. For en fantastisk familie mannen din har❤️

[AnonymBruker]

Min søster er skilt. 

Jeg savner min svoger skikkelig mye. Han var en nær del av min familie i mange år. Han var onkel til mine barn, han var vår nære venn og vi har delt sorger og gleder. Vi har reist på utallige ferier sammen. Han var hos oss på barselavdelingen og han har fulgt mine barn fra fødsel til konfirmasjon. 

 

Etter skilsmissen blir min søster rasende om vi tar en kaffe med vår tidligere svoger. Som om det er dem vi snakker om. 

 

Enkelte mennesker evner ikke å se at når man er i et forhold, så knyttes det svært mange nære bånd i tillegg til kjærlighetsbåndet mellom paret. 

 

Vi savner vår svoger. For han var en stor del av vårt liv. Vi var glad i ham. Det betyr ikke at vi ikke møter en ny kjæreste med åpne armer. 

Anonymkode: 576fe...5cd

[Lønnesirup01]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min søster er skilt. 

Jeg savner min svoger skikkelig mye. Han var en nær del av min familie i mange år. Han var onkel til mine barn, han var vår nære venn og vi har delt sorger og gleder. Vi har reist på utallige ferier sammen. Han var hos oss på barselavdelingen og han har fulgt mine barn fra fødsel til konfirmasjon. 

 

Etter skilsmissen blir min søster rasende om vi tar en kaffe med vår tidligere svoger. Som om det er dem vi snakker om. 

 

Enkelte mennesker evner ikke å se at når man er i et forhold, så knyttes det svært mange nære bånd i tillegg til kjærlighetsbåndet mellom paret. 

 

Vi savner vår svoger. For han var en stor del av vårt liv. Vi var glad i ham. Det betyr ikke at vi ikke møter en ny kjæreste med åpne armer. 

Anonymkode: 576fe...5cd

Jeg forstår deg, men jeg forstår også din søster.

Det er jo ikke slik at den som skilles er ubevisst alt dette her. Som om de ikke forstår det. De mener bare at de rundt dem skal akseptere bruddet slik de selv har gjort - og det er jo de som har det mest vondt, tross alt. Du ble kjent med din svoger takket være din søster, og når hun har avsluttet forholdet med ham skal det også respekteres. 

Når man er sammen over lengre tid så bygger man mye sammen; et felles liv, svigerforeldre, svogere og svigerinner, en felles sosial krets. Det er jo derfor skilsmisser gjør så vondt. Alt må bygges på nytt, og man lurer på om man får de samme relasjonene. Det er en grunn til at det praktiseres "no contact" for å komme over noen, og da trenger man ofte at familie og venner er på samme lag.

Min søster har en ekskjæreste jeg alltid fant utrolig sympatisk. Og selv om hennes nye mann er super og vi alle har tatt ham vel imot, så kan jeg - rent objektivt - tenke at hennes tidligere partner var en jeg hadde bedre kontakt med. Men det er jo irrelevant. Det er vanskelig nok for henne som har gått igjennom et brudd, hun trenger ikke at jeg pleier kontakt med hennes eks. Hennes mann fortjener også en helt frisk start og ikke en eks som lusker i bakgrunnen og familien pleier et forhold til. Mine behov er sekundære til deres på dette punktet. Jeg har min egen kjæreste med familie og venner, og lar min søster kjøre et eget løp uten å bebreide henne for det.

Endret 7. februar 2020 av Lønnesirup01