Hvordan håndtere barn som "stikker av" ?

[Far til 2]

Hvordan bør vi som foreldre reagere på barns ønsker om samvær med den andre forelderen når foreldrene er skilt ?

Årsaken til at jeg spør er "naturligvis" mine barns ønske om å overnatte hos meg. Men også for meg, som samværsforelder, kan dette skape problemer ettersom det kan være situasjoner hvor jeg har avtale som tilsier at jeg ikke er hjemme.

De siste årene har barna ved flere anledning rømt over til meg. I en del tilfeller har jeg stor forståelse for dette pga de sistuasjonene som har oppstått. I andre tilfeller er det bare for å markere uenighet ovenfor foreldre (tror jeg), ettersom det delevis også har skjedd med meg.

Eksempel: Ungene krangler og den ene føler seg urettferdig behandlet pga min reaksjon. Dette barnet har kansje sagt at "nå drar jeg til mamma/pappa". Jeg har da altid valgt å løpe etter barnet, mer eller mindre bære det inn, og kose litt slik at det forstår at det er elsket tiltross for uenigheten noen minutter tidligere. Det går da 2 min. før barnet igjen smiler og ler og er storfornøyd.

Men hos den andre forelderen blir dette håndtert på en helt annen måte. Om barnet stikker av til meg skjer det ingenting annet enn at barnet drar til meg og ringer meg på mobil om jeg ikke er hjemme. Som fast rutine reiser jeg hjem og kjører barnet tilbake. Men hvordan håndterer jeg dette når det skjer 2-3 ganger iløpet av en kveld ?

Forrige uke valgte jeg å la barnet overnatte etter at jeg hadde ringt ex'en. Hun ble potte-sur, men ettersom barnet da hadde stukket av 3 ganger og klokka ble mye tok jeg en slik avgjørelse. Hun kunne naturligvis ha hentet barnet, men ovaerlater altid til meg å bringe det tilbake.

Bør jeg dra hjem (om jeg ikke er hjemme alerede) og ta barnet med tilbake til moren ?

[Gjest gjest1]

Kanskje dere må forklare ungene at det ikke bare er å stikke avgårde til den andre forelderen?

[millemei]

Hmm.. ja, det var jo en litt trasig situasjon. Jeg ville satt meg ned med barnet(barna) og tatt en skikkelig prat. Jeg ville forklart at man ikke kan stikke av når det er noe som er vanskelig. Da må man være modig å konfrontere problemene. Det løser ingenting å stikke av. Det er også viktig å få frem at dersom barnet stikker av fordi det får kjeft, så blir ikke oppførselen godtatt bare fordi det stikker av og hjem til den andre forelderen.

Barna må lære seg og konfrontere problemene, og ikke belønnes på noe som helst måte for å stikke av. Du må slå foten ned og si i fra at dette ikke blir godtatt.

På den annen side kan du forklare at hvis barnet er trist og lei seg må det bare ringe deg og at du alltid vil være der for ham/henne, men at det må snakke ut med mor hvis der er konflikter - ikke stikke av.

Selv om der gjerne er konflikter mellom mor og far, og man innerst inne godter seg litt over at barna kommer løpende til deg, er det VELDIG viktig å vise barna at du ikke er enig i at problemet blir løst ved at de stikker fra mor. Kjør dem sporenstreks hjem igjen, og sifra at du er der hvis de vil prate, men at de må løse problemet ved å snakke ut med mor.

[Far til 2]

...

Selv om der gjerne er konflikter mellom mor og far, og man innerst inne godter seg litt over at barna kommer løpende til deg, er det VELDIG viktig å vise barna at du ikke er enig i at problemet blir løst ved at de stikker fra mor. Kjør dem sporenstreks hjem igjen, og sifra at du er der hvis de vil prate, men at de må løse problemet ved å snakke ut med mor.

Enig.

Men hvor mange ganger i løpet av en kveld bør jeg akseptere å kjøre barnet tilbake ?

Og bør ikke mor noen ganger komme å hente ?

Jeg vet det er vanskelig å svare generelt på slike problemstillinger, men jeg har et lite håp om råd likevel

[millemei]

Hvis dere er konsekvente, lærer dem hvordan man skal håndtere konflikter og sier klart fra at det ikke er godtatt at barnet stikker av, tror jeg de vil slutte med det.

[Gjest vsn]

[Enig.

Men hvor mange ganger i løpet av en kveld bør jeg akseptere å kjøre barnet tilbake ?

Og bør ikke mor noen ganger komme å hente ?

Jeg vet det er vanskelig å svare generelt på slike problemstillinger, men jeg har et lite håp om råd likevel  

Barnet har bein å gå på. Siden han/hun uten problemer klarte å gå til deg, bør han/hun klare å gå tilbake også.

Å belønne barnet med overnatting virker lite gjennomtenkt.

[Gjest Violetta]

Jeg synes ikke du kan belønne barnet som stikker av fra sine problemer med å tillate overnatting hos deg, uansett hvor mange ganger barnet stikker fra moren. Da blir det den som holder ut lengst som "vinner", ikke den som er interessert i å løse konflikten.

Jeg synes det er viktig å lære barn å konfrontere konflikter og løse dem ved kommunikasjon fremfor å stikke av.

Hva om du foreslår for barnet at det heller kan få overnatte hos deg når problemet med mor er løst?

[Gjest Embla s]

Hvor gammelt er dette barnet? Generelt synes jeg det å "stikke av" er ganske alvorlig, og dere burde håndtere det deretter. (og om det er du eller mor som kjører barnet tilbake blir jo kanskje litt underordnet her? Hvorfor skal et sånt problem ende opp i en diskusjon om hvem som kjører mest?). At du lar barnet overnatte, eller at du kjører det hjem tre ganger i løpet av en kveld, er jo helt absurd! Barnet har tydeligvis lært at bare det prøver mange nok ganger, får det bli, og at det uansett resulterer i en hyggelig biltur med far..

Hva du bør gjøre, synes jeg avhenger veldig av hvor gammelt barnet er, men var jeg deg ville jeg snakket med barnet og fortalt at det må slutte med dette, og fortalt at det ikke aksepteres at det stikker av mer. Hvis det så skjer igjen, ville jeg sagt: "NN, du vet jeg er veldig glad i deg, og gleder meg til du kommer til meg på onsdag, men du vet at du ikke kan stikke av på denne måten, så nå må du gå hjem igjen, sånn som vi ble enig om. Så sees vi onsdag". (eller at du kjører den hjem, hvis det er det beste.) Hvis dette fortsetter, bør du innføre en konsekvens som du informerer om på forhånd, som du så gjennomfører. Det beste hadde jo vært om du og mor snakker sammen og blir enig om regler og konsekvenser! (istedenfor å krangle om hvem som tar flest bilturer..)

Vel, det var mitt syn på saken.

[Gjest Embla s]

Hva om du foreslår for barnet at det heller kan få overnatte hos deg når problemet med mor er løst?

Hvis far og mor har delt omsorg, kan vel ikke far foreslå for barnet at det overnatter hos ham i mors uke/dag når konflikten med mor er løst?! Mor og far bestemmer vel i sine respektive uker/dager?

[Gjest Violetta]

Hvis far og mor har delt omsorg, kan vel ikke far foreslå for barnet at det overnatter hos ham i mors uke/dag når konflikten med mor er løst?! Mor og far bestemmer vel i sine respektive uker/dager?

Det ble kanskje litt klønete formulert av meg, men det forutsetter jo at foreldre på forhånd har avklart at dette er greit. Skulle selvfølgelig ha tatt det med.

(Jeg strøk noe på slutten her. Det ble helt feil i denne settingen å ha det med)

[Far til 2]

Hvis far og mor har delt omsorg, kan vel ikke far foreslå for barnet at det overnatter hos ham i mors uke/dag når konflikten med mor er løst?! Mor og far bestemmer vel i sine respektive uker/dager?

Jeg er også enig i at det ikke bare er å foreslå å overnatte hos den andre forelderen. Men hvem har ansvaret for at dette barnet kommer hjem til den andre forelderen ?

Det må naturligvis være rom for fleksibilitet og samarbeid. Og dermed er det også vanskelig å sette en strek og si at ansvaret legges på den ene eller andre forelderen.

Jeg ser ikke bort fra at slike hendelser kan skje begge veier og at dette ansvaret dermed vil kunne bli overført den ene eller andre veien. Men sett i lys av at den ene forelderen kansje ikke er hjemme mener jeg at ansvaret for at barnet holder seg hjemme ligger hos den barnet sover hos den aktuelle natten.

Tar jeg helt feil mht ansvar i en slik situasjon ?

[Gjest *Fiona*]

Enig med Embla S.

En av de tingene som gjør samværskonflikter og relaterte emner ømtålig og vanskelig, er barnas suverenitet når det gjelder følelsesmessig manipulering - hva har vi å stille opp med der? Når er vi for strenge, når manipulerer barnet, når bør det bli tatt som signaler på noe mer alvorlig osv.

Men generelt bør man iallfall ikke gå i den fellen at barnet får snurret begge rundt lillefingeren, og det gjelder ikke engang skilte foreldre spesielt, det gjelder om man bor sammen også "men da spør jeg heller pappa/mamma!".

Barnet må faktisk innrette seg etter de ordningene man fastsetter - som du sier så er det faktisk ikke alltid du er hjemme, og jeg synes det er temmelig hårreisende at du avbryter det du gjør og drar hjem for å hente barnet. Nå vet jeg ikke avstandene mellom ditt hjem og mors hjem eller alderen på barnet; dette har også noe å si. Jeg synes også det er merkelig at barnet ikke ringer deg før det kommer, men det tyder vel på at det vet veldig godt at hvis det sitter på trappa di og venter og det ringer deg og sier det, så vet barnet at du slipper det du har i hendene og kommer løpende... Hvem er den voksne her?

Hvem som henter/bringer er helt i annen rekke, men hvis ungen klarte å gå til deg klarer det å gå hjem igjen også. Det kan du jo si neste gang barnet ringer; pappa er ikke hjemme akkurat nå, det er best om du ringer før du kommer så kan vi gjøre en avtale da HVIS DET PASSER SÅNN (les: de voksne finner en løsning seg imellom).

Det er faktisk de voksne som skal ha styringen, enten de bor sammen eller er skilt eller hva...

[Gjest gjesta]

Jeg hadde også barn som etter en krangel hos en av foreldrene kunne dukke opp hos den andre. Det vi voksne gjorde var at vi tok en telefon til den andre og fortalte at det muligens var et barn på vei. Hvem som brakte barnet tilbake ble avtalt fra gang til gang pga det praktiske. Men barnet måtte alltid hjem til den forelderen som da hadde ansvaret.

Det er mange mulige måter å løse slikt på og noen løsninger forutsetter at foreldrene samarbeider.

Men hos den andre forelderen blir dette håndtert på en helt annen måte. Om barnet stikker av til meg skjer det ingenting annet enn at barnet drar til meg og ringer meg på mobil om jeg ikke er hjemme. Som fast rutine reiser jeg hjem og kjører barnet tilbake. Men hvordan håndterer jeg dette når det skjer 2-3 ganger iløpet av en kveld ?

Forrige uke valgte jeg å la barnet overnatte etter at jeg hadde ringt ex'en. Hun ble potte-sur, men ettersom barnet da hadde stukket av 3 ganger og klokka ble mye tok jeg en slik avgjørelse. Hun kunne naturligvis ha hentet barnet, men ovaerlater altid til meg å bringe det tilbake.

Bør jeg dra hjem (om jeg ikke er hjemme alerede) og ta barnet med tilbake til moren ?

Jeg hadde nok ikke dratt hjem når barnet ringte. Barnet må lære seg at det ikke nytter å stikke av fra problemer og få "belønning". Hadde barnet kommet mens jeg var hjemme så hadde jeg snakket med det om situasjonen og kjørt det tilbake. Kun i helt spesielle tilfeller så hadde jeg latt barnet overnatte men da først etter å ha snakket med den andre forelderen.

Hvor gammelt er barnet? Det forskjell på en 5-åring og en 12-åring da...

Hvem som burde kjøre barnet hjem til mor og hvem som faktisk gjør det, er to forskjellige ting. Du må forholde deg til hva som faktisk skjer og ikke hva som burde skje. Som jeg har forstått så er ikke ditt samarbeid med barnets mor det beste.