Greier ikke like broren min., føler ikke jeg er glad i han

[AnonymBruker]

Har en lillebror jeg kjenner jeg ikke liker. Føler jeg aldri har kjent han heller, mye fordi vi er veldig ulike. Han snakker nesten ikke, prøver aldri å bli kjent med folk og svarer nesten kun på spørsmål som blir stilt han direkte. Aldri deltar han i noen diskusjoner, han lar seg herse med av folk og har ingen egne meninger om noen ting som helst. Ringer meg aldri. Kommer på besøk i ny og ne og sitter kun i sofaen og scroller Facebook. Kjenner bare jeg ikke blir glad når han kommer på besøk til meg. Vil aller helst si nei når han kommer men har ikke hjerte til det. Fordi han er et menneske. Men føler ikke noe mer for han en hvilket som heldt annet menneske. Føler ikke søskenkjærlighet. Føler bare helt vanlig overfor han, som om han var en kollega aller nabo. Stygt, men det er sannheten. 

hvordan få et bedre forhold? Er det mulig i det hele tatt? Det har alltid vært slik. Han er 23, jeg er 30. 

Anonymkode: 2abaf...9c8

[Castor Troy]

Sånn er det med familie. Jeg har folk i familien jeg elsker, folk jeg synes er OK, og de jeg ikke takler. Bare fordi man er i familie betyr ikke det at man er lik hverandre eller kommer til å trives sammen. For meg hadde det vært unaturlig å tvinge gjennom et godt forhold med enkelte familiemedlemmer..

Enkelte ganger tenker jeg, om vi ikke hadde vært i slekt hadde jeg aldri brydd meg om å ha noe med de menneskene å gjøre. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har en lillebror jeg kjenner jeg ikke liker. Føler jeg aldri har kjent han heller, mye fordi vi er veldig ulike. Han snakker nesten ikke, prøver aldri å bli kjent med folk og svarer nesten kun på spørsmål som blir stilt han direkte. Aldri deltar han i noen diskusjoner, han lar seg herse med av folk og har ingen egne meninger om noen ting som helst. Ringer meg aldri. Kommer på besøk i ny og ne og sitter kun i sofaen og scroller Facebook. Kjenner bare jeg ikke blir glad når han kommer på besøk til meg. Vil aller helst si nei når han kommer men har ikke hjerte til det. Fordi han er et menneske. Men føler ikke noe mer for han en hvilket som heldt annet menneske. Føler ikke søskenkjærlighet. Føler bare helt vanlig overfor han, som om han var en kollega aller nabo. Stygt, men det er sannheten. 

hvordan få et bedre forhold? Er det mulig i det hele tatt? Det har alltid vært slik. Han er 23, jeg er 30. 

Anonymkode: 2abaf...9c8

Jepp, kjenner meg igjen. Vi er helt ulike, han har nok mer søskenkjærlighet for meg enn omvendt. Han er 10 år eldre enn meg og vi kranglet MYE i barndommen - om alt mulig. 

Vi har et ganske overfladisk forhold idag, han sliter med psyken osv, og vi treffes helst når foreldrene tar initativ til at vi alle treffes. Men vi har overhodet ingenting til felles på noe som helst plan. Det ble ikke bedre når vi ble voksne, vi krangler mindre, men det fordi vi passer (eller ihvertfall jeg gjør) å snakke om kun safe, overfladiske tema. Vi hadde en vanskelig oppvekst begge to, og er preget av det på hver vår måte så det kan jo ha noe med saken å gjøre. Har ingen gode råd dessverre. 
Jeg har bare akseptert at ikke alle søsken er kjempegode venner og slik er det bare.

Anonymkode: 1b1ae...892

[OnFire]

Tror det er ganske vanlig å ha et dårlig forhold til familiemedlemmer. Har selv en litt håpløs søster som jeg bare treffer når familien samles. Minimalt med kontakt ellers, bare om det er noe vi må avklare, gi beskjed om noe etc. 

Endret 5. februar 2020 av OnFire

[Gjest AthenaRavenLuna]

..

Endret 5. februar 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

 Menn har stort sett mer lijalitetsfølelse til familien enn kvinner. Leste en gang at sjansen for skilsmisse er mindre når førstefødte er en gutt.

Anonymkode: 93344...736

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Menn har stort sett mer lijalitetsfølelse til familien enn kvinner. Leste en gang at sjansen for skilsmisse er mindre når førstefødte er en gutt.

Anonymkode: 93344...736

Haha vet du hva jeg kan skrive under på den. 

Anonymkode: d31f3...c66

[AnonymBruker]

Ingen gode råd her heller, men jeg har det likt. 

Lillesøster på 24 som aldri kommer på besøk eller ringer for å spørre hvordan det går. Hun har manglende evne til empati og hjelper aldri til. Himler med øynene når jeg sier i fra om ting og stirrer inn i telefonen. Snakker om at hun er så stolt tante osv, men har aldri tatt initiativ til å bli kjent med barna. Mamma drasser henne med hit til bursdager selv om hun ikke er invitert, og det irriterer meg grønn. Hun er ikke en person jeg lenger ønsker å ha i livet vårt. 

Så du har min fulle forståelse for at dette er vanskelig for deg. 

Anonymkode: d1e4c...430

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Menn har stort sett mer lijalitetsfølelse til familien enn kvinner. Leste en gang at sjansen for skilsmisse er mindre når førstefødte er en gutt.

Anonymkode: 93344...736

Det høres merkelig ut. Mitt inntrykk er at menn generelt er dårligere på å holde kontakt med familien sin, og at det gjerne er kona som husker på merkedager, julekort og steller i stand til familiebesøk både for egen familie og svigers. Jeg (kvinne) ringer både mamma og bestemor minst en gang i uka, mens for samboeren min kan det fort gå 2-3 uker mellom hver gang han ringer sine. Ofte er det jeg som minner ham på det.

Uansett, så tror jeg at det TS opplever er normalt. Sju års aldersforskjell betyr jo også mye, da har man ikke vokst opp sammen slik tette søsken har, og relasjonen blir mer avhengig av kjemi og felles interesser på tvers av dette gapet. Hvis denne kjemien uteblir, og broren ikke klarer å by på seg selv, så er det ikke rart tilknytningen og følelsene uteblir. Jeg tenker jo også at foreldrene har gjort en dårlig jobb her, om de ikke har tatt grep og lært gutten hvordan man opptrer i sosiale settinger, at man må legge vekk telefonen, ytre noen setninger og spørsmål på egenhånd, osv. 

Kanskje hjelper det om du henter frem sympatien, heller enn å stresse med kjærligheten? Kjenne litt ømhet for broren din, som tross alt ikke har det så lett - det kan ikke være enkelt å være så lukket og låst at man ikke fungerer sosialt med sine nærmeste familiemedlemmer engang. Det er jo noe som er dømt å prege ham i andre deler av livet også.

Anonymkode: b60e8...d02

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen gode råd her heller, men jeg har det likt. 

Lillesøster på 24 som aldri kommer på besøk eller ringer for å spørre hvordan det går. Hun har manglende evne til empati og hjelper aldri til. Himler med øynene når jeg sier i fra om ting og stirrer inn i telefonen. Snakker om at hun er så stolt tante osv, men har aldri tatt initiativ til å bli kjent med barna. Mamma drasser henne med hit til bursdager selv om hun ikke er invitert, og det irriterer meg grønn. Hun er ikke en person jeg lenger ønsker å ha i livet vårt. 

Så du har min fulle forståelse for at dette er vanskelig for deg. 

Anonymkode: d1e4c...430

Oi, det var strengt - ikke invitere søsteren din i familiebursdager? Kan forstå det om hun har utagert, laget helvete og direkte ødelagt bursdager før, men ikke om hun "bare" har vært lite hjelpsom/uinteressert og stirret inn i telefonen. Som mor hadde jeg ikke gått med på å holde min ene datter utenfor, så her skjønner jeg mammaen din godt. 24-åringer er ofte umodne, kanskje ikke helt mentalt klare for å være supertanter, og uansett mener jeg det bør ha skjedd veldig grove ting før man utestenger folk fra sammenkomster i sin nærmeste familie. 

Anonymkode: b60e8...d02

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, det var strengt - ikke invitere søsteren din i familiebursdager? Kan forstå det om hun har utagert, laget helvete og direkte ødelagt bursdager før, men ikke om hun "bare" har vært lite hjelpsom/uinteressert og stirret inn i telefonen. Som mor hadde jeg ikke gått med på å holde min ene datter utenfor, så her skjønner jeg mammaen din godt. 24-åringer er ofte umodne, kanskje ikke helt mentalt klare for å være supertanter, og uansett mener jeg det bør ha skjedd veldig grove ting før man utestenger folk fra sammenkomster i sin nærmeste familie. 

Anonymkode: b60e8...d02

Det er slett ikke spesielt. Kontakten vi har er representativ for måten hun har behandlet meg på. Når man ikke har en nær relasjon, så er det heller ikke naturlig å invitere i bursdager. Hun er jo aldri tilstede, bryr seg ikke og er direkte ufin og ekkel. Selvsagt vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre. Sist jeg gikk gravid tok hun forresten kvelertak på meg fordi jeg mente hun burde hjelpe til, så hold nesa di og bedrevitendeholdningen din for deg selv! 

Jeg gjør det en god mamma skal gjøre, nemlig beskytte mine barn. Så pass på deg selv du. 

Vi har alle rett til å ta valg som er gode for oss selv, og det kommer da virkelig ikke noe godt ut av å sette egoistiske mennesker foran seg selv. Ingen som takker deg for at du går på bekostning av deg selv uansett. 

Anonymkode: d1e4c...430

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Oi, det var strengt - ikke invitere søsteren din i familiebursdager? Kan forstå det om hun har utagert, laget helvete og direkte ødelagt bursdager før, men ikke om hun "bare" har vært lite hjelpsom/uinteressert og stirret inn i telefonen. Som mor hadde jeg ikke gått med på å holde min ene datter utenfor, så her skjønner jeg mammaen din godt. 24-åringer er ofte umodne, kanskje ikke helt mentalt klare for å være supertanter, og uansett mener jeg det bør ha skjedd veldig grove ting før man utestenger folk fra sammenkomster i sin nærmeste familie. 

Anonymkode: b60e8...d02

Og en annen ting. Slutt å anta at et søsken, en besteforelder osv er "nærmeste". Det er mange tilfeller der folk er så drittsekker at det er helt naturlig å begrense kontakt. Man må få velge selv hvem man vil ha i livet sitt. 

Anonymkode: d1e4c...430

[AnonymBruker]

Hva med å vise interesse for ham og det han liker og selv ta initiativ til andre aktiviteter enn sofa og Facebook? Foreslå at dere finner på noe sammen? Ta fram et brettspill når han kommer på besøk. Det dårlige forholdet deres er like mye din feil som hans, og det kommer ikke til å endre seg om ikke en eller begge gjør noe med det. Vær den som tar det første skrittet.

Anonymkode: 53e0e...598

[AnonymBruker]

Samme her. Har lite, nesten ingen kontakt med min storebror. Det er seks år som skiller oss. Gjennom oppveksten var vi aldri sammen, og når vi flyttet hjemmefra var det til forskjellige steder. Når vi møtes i familieselskap er han stort sett breial og frekk. Vi har ingenting felles, jeg syns han er frekk, uhøflig og typisk frp’er mens han syns sikkert jeg er hoven og snobbete med lang utdannelse og liberal ovenfor ting han syns er dustete. 
Så vi snakkes aldri og det lever jeg godt med. 

Anonymkode: 29bb6...9ad

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slett ikke spesielt. Kontakten vi har er representativ for måten hun har behandlet meg på. Når man ikke har en nær relasjon, så er det heller ikke naturlig å invitere i bursdager. Hun er jo aldri tilstede, bryr seg ikke og er direkte ufin og ekkel. Selvsagt vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre. Sist jeg gikk gravid tok hun forresten kvelertak på meg fordi jeg mente hun burde hjelpe til, så hold nesa di og bedrevitendeholdningen din for deg selv! 

Jeg gjør det en god mamma skal gjøre, nemlig beskytte mine barn. Så pass på deg selv du. 

Vi har alle rett til å ta valg som er gode for oss selv, og det kommer da virkelig ikke noe godt ut av å sette egoistiske mennesker foran seg selv. Ingen som takker deg for at du går på bekostning av deg selv uansett. 

Anonymkode: d1e4c...430

Tror du og søstra di er like på mange måter utifra hvordan du formulerer og haselerer her 😀 Sorry, må le litt...

Anonymkode: bca12...fc0

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er slett ikke spesielt. Kontakten vi har er representativ for måten hun har behandlet meg på. Når man ikke har en nær relasjon, så er det heller ikke naturlig å invitere i bursdager. Hun er jo aldri tilstede, bryr seg ikke og er direkte ufin og ekkel. Selvsagt vil jeg ikke ha noe med henne å gjøre. Sist jeg gikk gravid tok hun forresten kvelertak på meg fordi jeg mente hun burde hjelpe til, så hold nesa di og bedrevitendeholdningen din for deg selv! 

Jeg gjør det en god mamma skal gjøre, nemlig beskytte mine barn. Så pass på deg selv du. 

Vi har alle rett til å ta valg som er gode for oss selv, og det kommer da virkelig ikke noe godt ut av å sette egoistiske mennesker foran seg selv. Ingen som takker deg for at du går på bekostning av deg selv uansett. 

Anonymkode: d1e4c...430

Hvis hun har tatt kvelertak på deg, er jo saken en helt annen - da er det nettopp en slik grov hendelse som jeg skrev om. Da skjønner jeg godt at kontakten er dårlig og at hun ikke er velkommen. 

"Pass på deg selv" er nå litt spesielt - det er du som velger å skrive på et diskusjonsforum. Andre brukere kan ikke forventes å ha overblikk over hele din situasjon, utifra ett innlegg hvor du ikke nevner disse ganske viktige detaljene.

Anonymkode: b60e8...d02

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres merkelig ut. Mitt inntrykk er at menn generelt er dårligere på å holde kontakt med familien sin, og at det gjerne er kona som husker på merkedager, julekort og steller i stand til familiebesøk både for egen familie og svigers. Jeg (kvinne) ringer både mamma og bestemor minst en gang i uka, mens for samboeren min kan det fort gå 2-3 uker mellom hver gang han ringer sine. Ofte er det jeg som minner ham på det.

 

Ja, men er ikke ofte all denne kontakten et resultat av plikt? Er det ikke derfor TS inviterer broren på besøk? Broren tar familielojaliteten som en selvfølge. Slik har mange menn det. At vi ikke verbalisere våre følelser, betyr ikke at de ikke er der.

Anonymkode: 93344...736

[AnonymBruker]

Jeg hater broren min, med god grunn. Han prøvde å ha sex med meg i voksen alder 

Anonymkode: 2a0f8...9fe

[AnonymBruker]

Har en storebror som er totalt forskjellig fra meg. Sta, sint, streng, blir fort sur, tror han vet alt best, totalt blottet for empati med alle andre mennesker osv. Men han klarer heldigvis vanligvis å oppføre seg. Kan ikke si at jeg er superglad i ham, nei. Men han er jo broren min. Omgås selvfølgelig på normalt vis, men jeg passer alltid på hvs jeg sier. Har vært lange perioder med liten kontakt pga at han har slått seg vrang. Vi er over 50, og jeg vet at dette aldri blir bedre. Men jeg ønsker å opprettholde normal kontakt, for vi er naboer. 

Anonymkode: fbf07...db3

[AnonymBruker]

På 5.2.2020 den 20.29, AnonymBruker skrev:

Har en lillebror jeg kjenner jeg ikke liker. Føler jeg aldri har kjent han heller, mye fordi vi er veldig ulike. Han snakker nesten ikke, prøver aldri å bli kjent med folk og svarer nesten kun på spørsmål som blir stilt han direkte. Aldri deltar han i noen diskusjoner, han lar seg herse med av folk og har ingen egne meninger om noen ting som helst. Ringer meg aldri. Kommer på besøk i ny og ne og sitter kun i sofaen og scroller Facebook. Kjenner bare jeg ikke blir glad når han kommer på besøk til meg. Vil aller helst si nei når han kommer men har ikke hjerte til det. Fordi han er et menneske. Men føler ikke noe mer for han en hvilket som heldt annet menneske. Føler ikke søskenkjærlighet. Føler bare helt vanlig overfor han, som om han var en kollega aller nabo. Stygt, men det er sannheten. 

hvordan få et bedre forhold? Er det mulig i det hele tatt? Det har alltid vært slik. Han er 23, jeg er 30. 

Anonymkode: 2abaf...9c8

Jeg har en søster jeg ikke ønsker så mye kontakt med. Hun har problemer med selvkontroll og forventer at alle skal late som ingenting når hun er ferdig med utbruddene sine.

Jeg kunne ha byttet med deg når som helst, en lillebror som hadde kommet innom og bare sittet der i sofaen hadde jeg foretrukket langt på vei.

Anonymkode: 3f45e...0b8