Du som hadde stemor/stefar: Hvordan var relasjonen?

[AnonymBruker]

Du som vokste opp med steforeldre, hvordan tenker du på relasjonen nå i retrospekt?

Føler det ofte er to ytterpunkter som representeres her inne. Enten er relasjonen fantastisk og man blir ansett som et biologisk barn, eller så er steforelder grusom, sjalu og avvisende. Jeg tenker at det må jo finnes ganske mye imellom idyll og mareritt, og at de fleste ste-relasjoner sikkert plasserer seg i midten et sted.

Selv vil jeg si at jeg hadde et helt ålreit forhold til min stefar. Han behandlet meg med respekt, men det var en distanse der - jeg var nok et "nødvendig onde" han tok på kjøpet siden han ville ha min mor. Og den følelsen var gjengjeldt. Det var mor som sto for selve oppdragelsen, og så holdt stefar mer avstand. De fikk etterhvert et felles barn, som han var veldig oppslukt av. Det falt seg aldri naturlig at han skulle være noen pappa for meg, og det er jeg egentlig glad for. Jeg hadde jo en mor og en far allerede, og det ville føltes påtrengende om en tredje voksenperson skulle presse seg på meg og spille en sånn rolle i mitt liv. Mor og stefar gikk for øvrig fra hverandre for noen år siden, og kontakten mellom oss skled raskt ut.

Min far hadde noen damer han datet da jeg var barn, men fikk ikke samboer før jeg var godt oppi tenårene. Så hun har ikke vært min stemor sånn sett, bare kjæresten til pappa. Hun er blid og trivelig, absolutt ikke noen morsfigur, føles kanskje mest som en slags tante. (Jeg er snart 30 nå.)

Hva med dere?

Anonymkode: 04e10...3b2

[lillehavfruen]

Hadde dårlig forhold til begge steforeldrene mine. Stefaren min var voldelig og stemoren min likte ikke at vi hadde samvær med pappa. Og vi var ikke velkommen om vi var syke o.l Men, utrolig nok, har et greit forhold til begge to nå i voksen alder.. 

[AnonymBruker]

Min stemor var ond og manipulerende. Hun hatet at jeg hadde samvær med pappa og i tenårene gjorde hun alt for å ødelegge mellom pappa og meg. Hun lyktes 

Anonymkode: 0142e...0eb