Hva tenker du om en person med høy utdanning som jobber i en urelatert ufaglært stilling?

[AnonymBruker]

Tenker du at det er fordi de ikke fikk relevant jobb? Tenker du at det da blir vanskelig å finne relevant jobb senere? Eller tenker du at de fant noe som de trivdes bedre med, så fint for dem?

Anonymkode: ad17b...bc9

[AnonymBruker]

Hadde ikke tenkt over det. 

Anonymkode: 59405...3b7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at de fant noe som de trivdes bedre med👍🏻

Anonymkode: fa840...055

[AnonymBruker]

Det kommer jo litt an på hvorfor personen jobber med noe annet. Om det er fordi han ikke fikk en annen jobb, eller om han fant noe annet han trivdes bedre med..? Men ja, jeg tenker at det blir vanskelig å finne en relevant jobb senere. Kjipt å ta en master, for så å jobbe i eks. barnehage, for da tipper jeg det er vanskelig å få en relevant jobb senere. 
(Jobber i bhg selv, no offence til oss)

Anonymkode: b4cc8...8fa

[Nooni]

De få gangene jeg har tenkt på det så har jeg tenkt at de har gjort en nytt (og kanskje bedre) valg for dem selv, og at det i så fall er modig og fint. 

[AnonymBruker]

Kommer vel an på hvor lenge vedkommende har jobbet der. Er det midlertidig mens personen søker relevante jobber, er det fordi vedkommende ikke fikk en annen jobb eller er det et bevisst valg fordi personen fant ut de ville jobbe der?

Om det blir vanskelig å finne en annen jobb kommer nok an på hvor lenge vedkommende har jobbet der.

Anonymkode: c68bb...582

[AnonymBruker]

Så fint for dem. 
En av mine kolleger hadde tidligere en høy stilling i en mediabedrift. 
Nå kjører han rundt på motorsykkel hele dagen og stortrives med det. 

Anonymkode: 59916...784

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker du at det er fordi de ikke fikk relevant jobb? Tenker du at det da blir vanskelig å finne relevant jobb senere? Eller tenker du at de fant noe som de trivdes bedre med, så fint for dem?

Anonymkode: ad17b...bc9

Skal gi deg ett ærlig svar.

Tenker du at det er fordi de ikke fikk relevant jobb?

Ja. Dette hadde jeg tenkt, eller dette er en selvfølge. Hvorfor tar man en utdanning og ikke jobber med det, spesielt om man er nyutdannet.

Tenker du at det da blir vanskelig å finne relevant jobb senere?

Kanskje. Avhengig om du har en utdanning som kan raskt å gå ut på dato. Spesielt tekniske utdanninger går mye raskere ut på dato enn samfunnsfag. Hvis du f.eks. var dataingeniør så vil jeg tro du vil slite med å finne jobb 3 år etter at du er utdannet. Vil tror det er umulig, siden teknologien er totalt endret.

Eller tenker du at de fant noe som de trivdes bedre med, så fint for dem?

Avhengig av alder, om har jobbet som de man er utdannet til og deretter så skifter jobb. Da forstår jeg det. Hvis ikke er det bare en unnskyldning fordi de ikke klarte å få en relevant jobb!

Anonymkode: 4d935...db6

[SPOCA]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal gi deg ett ærlig svar.

Tenker du at det er fordi de ikke fikk relevant jobb?

Ja. Dette hadde jeg tenkt, eller dette er en selvfølge. Hvorfor tar man en utdanning og ikke jobber med det, spesielt om man er nyutdannet.

Tenker du at det da blir vanskelig å finne relevant jobb senere?

Kanskje. Avhengig om du har en utdanning som kan raskt å gå ut på dato. Spesielt tekniske utdanninger går mye raskere ut på dato enn samfunnsfag. Hvis du f.eks. var dataingeniør så vil jeg tro du vil slite med å finne jobb 3 år etter at du er utdannet. Vil tror det er umulig, siden teknologien er totalt endret.

Eller tenker du at de fant noe som de trivdes bedre med, så fint for dem?

Avhengig av alder, om har jobbet som de man er utdannet til og deretter så skifter jobb. Da forstår jeg det. Hvis ikke er det bare en unnskyldning fordi de ikke klarte å få en relevant jobb!

Anonymkode: 4d935...db6

Nå er det vel også sånn at livet ikke alltid blir slikt man hadde tenkt heller.

Jeg har lærerutdanning, samt bachelor og master i engelsk. Jeg kunne fint fått relevant jobb om jeg ville. 

Hvorfor jeg ikke har det? Fordi jobben jeg fikk mens jeg skrev ferdig masteroppgaven viste seg å være en skikkelig ålreit jobb. Arbeidsmiljøet er fantastisk og jeg stortrives. Jeg har vært på flere intervjuer og til og med blitt tilbudt relevant jobb mtp utdanning. Jeg valgte å takke nei fordi nåværende jobb, en administrativ 8-16 jobb, rett og slett veldig tilfredsstillende og gøy på en annen måte enn det jeg hadde trodd. Man kan jo også ha mange ulike interesser, vi mennesker er sjeldent endimensjonale. Og fordi jeg har studert det jeg har studert er det lett å implementere i jobben, dånn egentlig, men det kan nok virke urelevant for utenforstående. Jeg er f.eks ofte den som hjelper med oversettelsesarbeid eller holder korrespondanse med store utenlandske kunder. Jeg får lov til å bruke min kunnskap på en helt annen måte enn det jeg hadde tenkt i utgangspunktet.

Greit, det er et stykke unna lærerjobben, men det er allikevel en tilfredsstillende jobb. Og nå tar jeg også ytterlige utdanning for å stille ennå sterkere i arbeidsmarkedet.

Ts: jeg tenker ikke så mye over det. Livet blir til mens man går, og det ikke alltid nan kan forutse hva som skjer senere i livet. Og plutselig endrer ønsker og behov seg også. 

Endret 5. februar 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

Tenker de er heldig som har klart og fått en annen jobb enn det man i utgangspunktet ble utdannet som. 

Jeg har selv en bachelor og søket etter andre jobber. Ganske umulig. 

Anonymkode: 51b2f...917

[AnonymBruker]

Kommer litt an på. Om de har tatt en utdannelse, for så å jobbe med noe helt annet rett etter utdannelsen så kan det jo tyde på at de ikke har fått relevant innen det de utdannet seg som, og det kan jo gjøre det vanskeligere å få relevant jobb senere. Jo lengre tid som går før man får "brukt" utdannelsen, jo vanskeligere kan det bli. 

Har man tatt en utdannelse, så jobbet en del år med noe relevant, for så å gå over i noe helt annet, så tyder det på at det er personlig valg fremfor at man bare måtte ta den jobben man fikk. Mange blir jo lei av å tråkke i det samme år etter år og finner på noe annet de syntes er bedre for dem, andre blir dessverre syke og må bytte yrke osv. Men vil nok uansett anbefale å forsøke å jobbe noen år med det man har utdannet seg som siden det kan være vanskelig å vite hvordan et yrke er kun basert på utdanningen. Så kan man heller bytte senere hvis man finner ut at man virkelig ikke vil det lenger. 

Anonymkode: 67532...1a3

[Clefable]

Jeg tenker kanskje først og fremst at de har utdannet seg innen noe som ikke har så mange jobber på markedet akkurat nå. Men dette er fordi det gjelder meg selv; jeg har en mastergrad og jobber fortsatt i butikk, ett år etter endt utdannelse. 

Men det kommer jo litt på hva slags utdannelse de har. Dersom det er noe som jeg vet det er stor etterspørsel av, så ville jeg tenkte at de rett og slett ikke var så interesserte i det likevel, og fant ut dette for "sent". Da synes jeg det er bra at de heller følger hjertet og gjør noe som de trives bedre med. 

[AnonymBruker]

Kan svare for meg selv. Jeg studerte master i rettsvitenskap, og er jurist. Var veldig skoleflink, strukturert og pliktoppfyllende hele skolegangen. Men det kostet mye. Jeg brukte masse tid på skolearbeid, og lite tid på venner, trening og ting som var gøy. Ganske isolert egentlig. Da jeg først startet å studere forsvant alt dette. Jeg skjønte at studietilværelsen også var mye selvstudium med lesing. Da spesielt jussen der det er mye lesing. Jeg syntes faget var helt greit. Men holdt ikke ut det teoretiske aspektet. Skjønte at jobben også ville innebære mye skriving og lesing. Ikke fikk jeg særlig gode venner heller. Prøvde å bli med i foreninger og det hjalp litt, men utviklet ikke ordentlige vennskap ut av det. Begynte å stille spørsmål ved tilværelsen. Hva var vitsen med å leve slik? Dra på skolen og lese hele dagen. Syntes ingenting var noe poeng. Sov hele dagen, og møtte ikke opp til forelesninger eller noe. Ble bare liggende hjemme. Prøvde deretter psykolgi, men det var like tungt. Klarte ikke sitte på lesesalen og jobbe teoretisk i det hele tatt. Det gikk bare ikke. Tankene fløt bare rundt. Fikk medisiner, men det hjalp lite. Alt gikk ekstremt tregt. Klarte ofte ikke levere hjemmeeksamener fordi jeg ikke ble ferdig med oppgavene, selv om jeg satt med de hele dagen og natten. Klarte omsider å fullføre jussen, med et nødskrik. Skjønte at det ikke ville hjelpe å bytte utdanning. Fikk selvfølgelig veldig dårlige karakterer. Nå jobber jeg i klesbutikk, og jeg er veldig fornøyd! Men de spørsmålene som stilles her, var ting jeg tenkte mye over. Var selvfølgelig skamfull, men omsider var jeg helt utslitt etter å ha dvelet med dette i mange år. Jeg var helt ferdig og orket ikke bry meg om hva andre tenker. Kom bare til et punkt der jeg gir totalt F. 

Anonymkode: ebc8f...d4a

[AnonymBruker]

Jeg har utdanning som dataingeniør og har jobbet med regnskap som godkjent revisor. En dag gikk det opp for meg at det var temmelig idiotisk å bruke så mye tid på å glane inn i en dataskjerm på noen tall. Jeg ville jobbe med mennesker. Nå jobber jeg i helsesektoren, og stortrives. Det er dessverre slik at dette er et kvinnedominert yrke, som dessverre har dårlig betalt. De som jobber i helsevesenet er gull verdt, og det er en av de viktigste jobbene som finnes. Det burde betales mye høyere lønninger i slike viktige yrker. Selvsagt bør man ha skole/kurs/kompetansen.

Anonymkode: 0b6c1...a0a

[hobbykokken]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kan svare for meg selv. Jeg studerte master i rettsvitenskap, og er jurist. Var veldig skoleflink, strukturert og pliktoppfyllende hele skolegangen. Men det kostet mye. Jeg brukte masse tid på skolearbeid, og lite tid på venner, trening og ting som var gøy. Ganske isolert egentlig. Da jeg først startet å studere forsvant alt dette. Jeg skjønte at studietilværelsen også var mye selvstudium med lesing. Da spesielt jussen der det er mye lesing. Jeg syntes faget var helt greit. Men holdt ikke ut det teoretiske aspektet. Skjønte at jobben også ville innebære mye skriving og lesing. Ikke fikk jeg særlig gode venner heller. Prøvde å bli med i foreninger og det hjalp litt, men utviklet ikke ordentlige vennskap ut av det. Begynte å stille spørsmål ved tilværelsen. Hva var vitsen med å leve slik? Dra på skolen og lese hele dagen. Syntes ingenting var noe poeng. Sov hele dagen, og møtte ikke opp til forelesninger eller noe. Ble bare liggende hjemme. Prøvde deretter psykolgi, men det var like tungt. Klarte ikke sitte på lesesalen og jobbe teoretisk i det hele tatt. Det gikk bare ikke. Tankene fløt bare rundt. Fikk medisiner, men det hjalp lite. Alt gikk ekstremt tregt. Klarte ofte ikke levere hjemmeeksamener fordi jeg ikke ble ferdig med oppgavene, selv om jeg satt med de hele dagen og natten. Klarte omsider å fullføre jussen, med et nødskrik. Skjønte at det ikke ville hjelpe å bytte utdanning. Fikk selvfølgelig veldig dårlige karakterer. Nå jobber jeg i klesbutikk, og jeg er veldig fornøyd! Men de spørsmålene som stilles her, var ting jeg tenkte mye over. Var selvfølgelig skamfull, men omsider var jeg helt utslitt etter å ha dvelet med dette i mange år. Jeg var helt ferdig og orket ikke bry meg om hva andre tenker. Kom bare til et punkt der jeg gir totalt F. 

Anonymkode: ebc8f...d4a

Med jus har du vel mulighet til mye forskjellig, feks eiendomsmegler om du vil? 

[Gjest Anonymus Notarius]

Hvis han/hun er nyutdanna tenker jeg nok at han/hun ikke har fått relevant jobb (ennå). Tenker nok også at det vil bli vanskeligere ettersom tida går ja, det er jo dessverre et faktum slik arbeidslivet er i dag.

Er det derimot snakk om en godt voksen person som har hatt et yrke lenge før han/hun begynte å jobbe som noe helt annet, tenker jeg nok at det sannsynligvis er et bevisst valg fordi han/hun var lei av det tidligere yrket.

[AnonymBruker]

Kjenner flere som har tatt lengre og høyere enn de "burde".  Det vil si at de ikke fungerer i og/eller tåler ansvaret og arbeidspresset i jobben de har utdannet seg til. Kjenner flere barnehagelærere som jobber som ufaglært, en som har tatt ny utdannelse som helsefagarbeider, lærer som har blitt bussjåfør og lærer som har blitt tannpleier. En ting er å klare ta en utdanning. Å fungere i jobben er noe ganske annet. Synes flere burde tenkt seg godt om før de tar høyere utdannelse. Å være en god akademiker og surfe gjennom mange år på skole krever noe helt annet enn å skulle fungere i arbeidslivet. Mange nok av disse på min arbeidsplass.

Anonymkode: f7f65...5f0

[AnonymBruker]

Tenker det er bra at han/hun faktisk har en jobb  

Anonymkode: 194eb...4b2

[Knirke]

Kommer helt an på setting. Er det en person som er ambisiøs og nyutdannet tenker jeg at han/hun har irrelevant jobb fordi de ikke finner noe annet og bare trenger penger. Er det en person som absolutt skal gjøre et stort poeng av at «det viktigste er å trives» og at de vil «slippe rotteracet» så tenker jeg at vedkommende har valgt helt feil utdannelse i utgangspunktet.

[Sylveon]

På 5.2.2020 den 19.16, AnonymBruker skrev:

Tenker du at det er fordi de ikke fikk relevant jobb? Tenker du at det da blir vanskelig å finne relevant jobb senere? Eller tenker du at de fant noe som de trivdes bedre med, så fint for dem?

Anonymkode: ad17b...bc9

Må jeg tenke noe om det? Vi snakker om voksne mennesker her.