AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #1 Skrevet 5. februar 2020 Venninnen min har et barn på 5 år, vi bor et stykke fra hverandre, men jeg jobber i hennes trakter og er mye hos henne på besøk, vi er gode venninner. I de siste ukene har hun kommet til meg en tur nå og da, og hun har med seg den lille sønnen sin som jeg er veldig glad i. Han er litt utagerende hjemme og gjør mye som han vil, problemet er at han gjør det også hjemme hos meg. Det ender opp med at jeg må gå rundt og passe ham mens venninnen min sitter i sofaen og drikker kaffe. Siste gangen de var her så løp han ut på kjøkkenet og stakk hendene i knivskuffen min, og endte heldigvis bare opp med noen overfladiske kutt. Får han sjansen så løper han etter katten, tar alt av pyntegjenstander, åpner skuffer og skap, river ting ut av kjøleskapet, og prøvde å tegne på tv-en med gaffel. Ingen av de tilfellene gjorde venninnen min annet enn å si "sånt får du ikke lov til", mens jeg løp etter ham for å avlede. Jeg orker ikke mer og sa til henne at jeg er redd for at barnet skal skade seg på noe hjemme hos meg eller ødelegge ting, og om hun ikke kan følge ham bedre opp så vil jeg helst ikke ha ham her, da ble hun skikkelig fornærmet og sa at barn er barn og det er tydelig at jeg ikke vet noe om det ( har ikke barn selv..,), og at jeg ikke tåler det så er det mitt problem. Så er det mitt problem, bør jeg si unnskyld? Anonymkode: 45196...df2 7
Populært innlegg AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 Populært innlegg #2 Skrevet 5. februar 2020 Nei. Du bør ikke si unnskyld. Kan ikke hun passe på ungen sin så er det faen meg hennes problem og du har ingen plikt som venninne å passe på hennes barn!!! Hun der hadde jeg kvitta meg med tvert. Anonymkode: 89ef8...895 53
Gjest HunSomSaDetRettUt Skrevet 5. februar 2020 #3 Skrevet 5. februar 2020 VI har mange dyre ting, og det er UAKSEBTABELT den oppførselen du beskriver! #DittHjemDineRegler (det er ikke vanlig å være urespektabel i andres hjem! Ha dine grenser du! Du er IKKE legoland! (Hadde jeg aldri giddet altså...uoppdragenhet er forkastelig)
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #4 Skrevet 5. februar 2020 En 5-åring burde da være bedre oppdratt. Helt ok at du sier fra til henne. I ditt hus er det dine regler som gjelder. Men har han noe å leke med hos deg? Kanskje en idé å kjøpe noen leker i en bruktbutikk, hvis moren ikke har vett til å ta med seg noen? Anonymkode: fdff8...fd7 19
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #5 Skrevet 5. februar 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: En 5-åring burde da være bedre oppdratt. Helt ok at du sier fra til henne. I ditt hus er det dine regler som gjelder. Men har han noe å leke med hos deg? Kanskje en idé å kjøpe noen leker i en bruktbutikk, hvis moren ikke har vett til å ta med seg noen? Anonymkode: fdff8...fd7 Ja jeg har mange av mine gamle leker i en kartong her som barna til vennene mine kan leke med, bøker og leker, tegnesaker, noe har jeg kjøpt og noe er fra egen barndom, så det mangler ikke på underholdning sånn sett, men denne gutten er mye mer interessert i alt annet enn akkurat det.. Anonymkode: 45196...df2 8
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #6 Skrevet 5. februar 2020 Hun bør oppdra ungen. Så ta han ut blandt folk. Anonymkode: 46ae0...422 9
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #7 Skrevet 5. februar 2020 Det er vel bedre at du besøker henne. Anonymkode: 6815a...b27
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #8 Skrevet 5. februar 2020 Jeg tror du vet svaret på dette selv. Anonymkode: d6c97...7a3 1
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #9 Skrevet 5. februar 2020 Ingen av gutta mine på 3 og 5 år gjør slikt, hverken hjemme eller hos andre Anonymkode: e889e...7cc 3
Nooni Skrevet 5. februar 2020 #10 Skrevet 5. februar 2020 Du setter grenser, det er bra. Det burde mor også gjøre. 2
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #11 Skrevet 5. februar 2020 Dette er ikke vanlig. Jeg skjønner at du sier ifra. Men jeg skjønner også at hun blir sur og skuffet. Hun har jo vært hos deg, slappet av i sofaen med kaffe, mens du har passet hennes unge. Det er jo kjipt for henne at hun ikke får gjøre det mer.. 🤪 Anonymkode: 8061a...b82 11
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #12 Skrevet 5. februar 2020 Åh, sånn er unga til svigerinna mi og! Enda hun har tre stk på 10-8-4 år gamle. Ingen av foreldrene sier ifra, og jeg har de heldigvis ikke på besøk så ofte. Fordelen din er jo at du er glad i dette barnet, kan ikke påstå at jeg er det samme. Hold deg på ditt, folk som ikke sier ifra til ungen sin og bare venter på at andre skal gjøre det er det verste jeg vet. Anonymkode: 0416a...c73 3
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #13 Skrevet 5. februar 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Venninnen min har et barn på 5 år, vi bor et stykke fra hverandre, men jeg jobber i hennes trakter og er mye hos henne på besøk, vi er gode venninner. I de siste ukene har hun kommet til meg en tur nå og da, og hun har med seg den lille sønnen sin som jeg er veldig glad i. Han er litt utagerende hjemme og gjør mye som han vil, problemet er at han gjør det også hjemme hos meg. Det ender opp med at jeg må gå rundt og passe ham mens venninnen min sitter i sofaen og drikker kaffe. Siste gangen de var her så løp han ut på kjøkkenet og stakk hendene i knivskuffen min, og endte heldigvis bare opp med noen overfladiske kutt. Får han sjansen så løper han etter katten, tar alt av pyntegjenstander, åpner skuffer og skap, river ting ut av kjøleskapet, og prøvde å tegne på tv-en med gaffel. Ingen av de tilfellene gjorde venninnen min annet enn å si "sånt får du ikke lov til", mens jeg løp etter ham for å avlede. Jeg orker ikke mer og sa til henne at jeg er redd for at barnet skal skade seg på noe hjemme hos meg eller ødelegge ting, og om hun ikke kan følge ham bedre opp så vil jeg helst ikke ha ham her, da ble hun skikkelig fornærmet og sa at barn er barn og det er tydelig at jeg ikke vet noe om det ( har ikke barn selv..,), og at jeg ikke tåler det så er det mitt problem. Så er det mitt problem, bør jeg si unnskyld? Anonymkode: 45196...df2 Har barnet en diagnose og er under utredning? Et barn på 5 oppfører seg ikke slik og har ikke oppført seg slik på 2-3 år. Det er på ingen måte normalt at en 5-åring (altså en som skal begynne på skolen til høsten!) springer rundt uten noen formening om risiko som var det en smårolling. Her er det mer å bekymre seg for enn om din venninne er sur. Det er en bagatell. Hvorfor er ingen bekymret for barnet!? Anonymkode: 54fa9...af0 3
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #14 Skrevet 5. februar 2020 Det er akkurat i 5-årsalderen at (enkelte) guttunger blir bøllefrø på denne måten. Det pleier å plukkes av dem når de begynner på skolen. Men ja, tøff alder. Du har retten på din side, synes jeg. Anonymkode: 86e18...016
AnonymBruker Skrevet 5. februar 2020 #15 Skrevet 5. februar 2020 Nei, du skal ikke be om unnskyldning. "Barn er barn", er bare noe foreldre som ikke gidder å oppdra ungene sine sier. Anonymkode: 01d92...760 5
Måbarefåsiat... Skrevet 5. februar 2020 #16 Skrevet 5. februar 2020 11 minutter siden, AnonymBruker said: Har barnet en diagnose og er under utredning? Et barn på 5 oppfører seg ikke slik og har ikke oppført seg slik på 2-3 år. Det er på ingen måte normalt at en 5-åring (altså en som skal begynne på skolen til høsten!) springer rundt uten noen formening om risiko som var det en smårolling. Her er det mer å bekymre seg for enn om din venninne er sur. Det er en bagatell. Hvorfor er ingen bekymret for barnet!? Anonymkode: 54fa9...af0 Det finnes fortsatt bøllefrø, alt er ikke diagnose. Denne ungen er tydeligvis aldri korrigert eller oppdratt på noen måte. Ikke at det er naturlig for yngre barn å oppføre seg slik heller. Makan. Tegne på tvn liksom. Men jeg er enig, her ville jeg vært bekymret for barnets velferd. 3
Sirah Skrevet 5. februar 2020 #17 Skrevet 5. februar 2020 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Har barnet en diagnose og er under utredning? Et barn på 5 oppfører seg ikke slik og har ikke oppført seg slik på 2-3 år. Det er på ingen måte normalt at en 5-åring (altså en som skal begynne på skolen til høsten!) springer rundt uten noen formening om risiko som var det en smårolling. Her er det mer å bekymre seg for enn om din venninne er sur. Det er en bagatell. Hvorfor er ingen bekymret for barnet!? Anonymkode: 54fa9...af0 Ærlig talt, alt trenger ikke handle om diagnose bestandig. Det kan godt være at denne ungen bare ikke er vant til å være ute blant folk og nysgjerrigheten tar overhånd. kombinert med en mor som ikke korrigerer uønsket adferd så har du det jo da gående. Nei TS, du er ikke urimelig og du skal ikke be om undskyldning. Vil ikke du ha ungen løpende rundt på egenhånd hjemme hos deg er dette helt innafor å si ifra om. 2
AnonymBruker Skrevet 7. februar 2020 #18 Skrevet 7. februar 2020 Har ett barn som er slik.. Jeg fotfølger når vi er på besøk hos andre, irettesetter og passer på. Det er jo min jobb som mor, tenker jeg. Ofte kommer jeg uten barn heller, slik at jeg kan slappe av i sofaen med kaffe.. Lettere å ha besøk hjemme. Barnet er noen år yngre enn dette da, så håper det blir bedre etter hvert.. Syns du har all rett å gi beskjed. Du trenger ikke si unnskyld. Kanskje hun ble flau og tar det ut over deg? Blir av og til litt flau selv, værtfall når vi er et sted med mange barn, og de andre sitter fint og venter, mens mitt henger opp ned fra lysekronen 😉 Anonymkode: 4b20c...e15 3
stamtplyr Skrevet 7. februar 2020 #19 Skrevet 7. februar 2020 Hun har rett i at barn er barn, og man skal være forsiktig med å kommentere andres barn og be foreldre passe bedre på egne barn. Men denne femåringen hørtes ekstrem ut, det er faktisk ikke normal oppførsel. Så du hadde rett i å gi beskjed 🙂 det kunne jo gått så mye værre med de knivene f.eks.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå