Far med my sinne..

[AnonymBruker]

Hei jeg er 19 år og bor med mine foreldre. Betaler mine foreldre for og bo hjemme mens jeg finner meg et nytt sted.. 

Faren min har alltid vært sånn at han ikke har tålmodighet og blir ganske fort sur for vær lille minste ting.. Som har ført til at jeg har fått depresjon i visse tider..

ja jeg er nokk ikke den beste datteren i verden, men han er heller ikke den beste faren i verden.. han kan  agrumentere i ca 1 time med snakking bare han! og gjentar og gjentar samme ting over 100 ganger en grunn til at min søster flyttet ut tidlig (17 år). Barnevernet har aldri vært innblandet mitt liv da jeg var liten, noe jeg skulle ønske dem var.. og  faren min har gjort meg psysik syk med så masse argumenter, Moren min er noe annet hun har jeg aldri hatt argumenter med og hun vet at faren min kan bli for fort sur på dumme ting.. siden han skal ha rett i alt.. og at alle vi ikke forstår han og at vi er fucked up osv..

Anonymkode: dbca0...f22

[Gjest WhisperingWind]

Hadde du et spørsmål?

[AnonymBruker]

7 minutter siden, WhisperingWind skrev:

Hadde du et spørsmål?

ja annet en hva jeg kan gjør i et slik situasjon.. Jeg har spurt moren min om og ringe og bestille time hos psykolog til faren min men vet  ikke om det går. Ikke alt trenger og være spørsmål.. fleste vil kanskje lufte det litt ut vettu

Anonymkode: dbca0...f22

[Kattifnatt]

er som å lese min egen situasjon for ca 10 år siden dette! 
Det jeg gjorde var å flytte sammen med en kjæreste da min far tok såpass mye av lønnen min at jeg aldri klarte å spare opp nok til å flytte ut på ordentlig, og fikk heller ikke råd til sertifikat så var mindre jobb-muligheter.  Desverre var ikke dette ideelt og kjæresten var bare en kopi av min far (litt mindre sinna heldigvis men nesten dønn lik så snart vi bodde sammen). 

Helt ærlig? Det er en vanskelig situasjon, men jeg vil si at måten du lever på nå er direkte skadelig for din egen helse og dette kommer til å skade dine fremtidsmuligheter om du ikke kommer deg unna. Det finnes egne organisasjoner som fokuserer på vold (også psykisk) i familie og nære situasjoner, men om ikke noen slike er nærmt deg så kanskje du kan få kontakt med NAV og spørre om hjelp til å komme deg ut av sitasjonen (er litt 50/50 med NAV, enter er de superhjelpsom eller så får du en gretten maktsyk person). Du kan gjerne kontakte meg direkte om du vil lufte litt mer, så skal jeg se litt med på nett nå hva som er muligheter.  Det om du er en bra datter eller ikke spiller ikke noen rolle, det er dine foreldre sitt ansvar og oppføre seg foran barna sine, og slikt sinne er veldig skadelig å vokse opp med for mental helse, og jeg håper du tar dette alvorlig. For du er et verdig menneske, og du fortjener å føle deg trygg hjemme og ikke lure på når neste "eksplosjon" skal skje, eller hvilke absurd detalj skal starte motoren denne gangen. 

[AnonymBruker]

Jeg er heller ikke bestevenn med faren min. Sliter også tungt psykisk. Vet du hva jeg gjorde? Flyttet ut når jeg var 16. Ingen har godt av å bo med foreldrene sine som voksen. Hvis man ikke kommer overens med foreldrene er det desto viktigere å finne seg noe eget. 

Vært i kinkige situasjoner jeg også mtp bosted. Men da fant jeg meg noe midlertidig ved hjelp av psykiatrien. Det greier du også hvis du ber om hjelp.

Ut i fra det du skriver er det faren din som et problemet. Vel, han er voksen nok til at han ikke kommer til å forandre seg og du oppholder deg i hans hjem. Flytt og problemet er løst. 

 

Anonymkode: ba732...65a

[AnonymBruker]

Hvis du opplever at måten han behandler deg på gjør deg nedfor og dårlig, så kan man vel klassifisere atferden hans som psykisk vold. Snakker han nedsettende til deg? Overbærende? Og SINNE i seg selv er jo faktisk noe man går på nåler for, og som ødelegger relasjonen mellom dere. 

Jeg er selv gift med en mann som blir fort sint. Han har også ødelagt ting i raseri og ved noen anledninger gått løs på meg. Etter maaange år klarte jeg endelig sette ned foten og satte som ultimatum at han får hjelp for sinnet sitt, dette gikk han utrolig nok med på! Så nå er han i behandling og vi i terapi. Sinnet hans har dessverre kvalt de varmeste følelsene mine for ham; terapueten min sa; sinne dreper kjærlighet. Det er sant. Og enda verre er det når en voksen er sint med barn. Jeg har prøvd å skåne barna våre for de verste situasjonene selvsagt, og de har stort sett opplevd at vi er glade i hverandre. Han er en kjærlig og god pappa også, leker og tøyser mye med dem. Men han er oppfarende og kan brøle og kjefte, og det kan skje brått. Og jeg vet at barna synes dette er urimelig. Det var mye av grunnen til at jeg klarte sette ned foten.

Hva med å snakke med moren din. Spørre rett ut om hun synes det er greit å finne seg i dette sinnet. Hvem vet- kanskje han har vært fysisk også med henne? Ofte tør man ikke ta tak i det i frykt for mer sinne eller at man skal bli forlatt. Men sinne hos menn kan ofte stamme fra en følelse av å være utilstrekkelig, så ofte er den sinte minst like avhengig av den andre som omvendt.. Alternativ til vold og andre org definerer ikke vold bare som fysisk vold, men også psykisk og verbal. Og der kan man også ha samtaler med pårøredne som er "offer" for sinne. Hva med å kontakte dem for en prat? De kan evt gi deg råd om hva som er lurt å gjøre. 

Lykke til, leit at dette har ødelagt så mye for deg!

Anonymkode: 48070...7af

[AnonymBruker]

Du må lage en plan for hvordan du får deg egen bolig. Du kan ikke fortsette å bo der.

Faren din må ønske å endre seg selv hvis det skal skje, og det er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 98e45...195

[Cinnamondiva]

Synes du egentlig bare skal flytte ut og ta avstand fra din far. Ta bare på deg selv. Klem❤️❤️

[AnonymBruker]

Og du bor hjemme med ett lite barn? Flytt ut. 😅

Anonymkode: a37a4...b48

[Kattifnatt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du bor hjemme med ett lite barn? Flytt ut. 😅

Anonymkode: a37a4...b48

hæ? hvor fikk du det ifra?  Ikke TS btw, men det står jo at hun er 19 og bor hjemme med mor og far - som hun betaler leie til. 

Er ikke bare bare å si "flytt ut".  (men sånn kanskje det er det, jeg var hjemløs i en ukes tid og da stillte NAV med hotell - men nå var jeg allerede inne i systemet da) 

[AnonymBruker]

Kjenner igjen personen bak flere innlegg her. 

Anonymkode: a37a4...b48

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og du bor hjemme med ett lite barn? Flytt ut. 😅

Anonymkode: a37a4...b48

 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner igjen personen bak flere innlegg her. 

Anonymkode: a37a4...b48

Jeg har ikke barn wtf?!

Anonymkode: dbca0...f22

[AnonymBruker]

Psykolog til faren din kan du nok bare glemme. Slik du beskriver han, vil han snakke psykologen trill rundt. Det beste du kan gjøre er å ta avstand. Flytt ut så fort som overhodet mulig, og ha minst mulig kontakt. Unngå å overnatte der. Har de yngre søsken av deg boende der, ville jeg vurdert å melde fra til barnevernet. For deg selv, så kanskje du burde snakke med en psykolog for å hjelpe med følgene dette har fått for deg.

Stikkord her er psykisk vold, ordsalat, narcissist og psykopat. Jeg sier ikke at han er fullblods psykopat, men her er en del trekk som kan være greit å lese om. Neste stikkord er "null kontakt"

Anonymkode: b19eb...781

[AnonymBruker]

Les om word salad, narcisisst. holder han monologer?

 

 

Anonymkode: a4ce0...d56