Nye vennskap som dør ut

[AnonymBruker]

Etter at jeg fikk barn har jeg blitt kjent med ganske mange andre foreldre (mødre), gjennom barnehage, barselgruppe og naboer. Jeg er ganske sosial, og finner noen å prate med hvor som helst. Jeg vil så gjerne ha noen flere nære venninner, men det blir ofte bare 3-4 treff før kontakten dør ut. Den andre parten virker ikke så interessert i å treffes mer, og kjemien stemmer kanskje ikke helt. 

Jeg har litt vanskelig for å åpne opp om private ting, så forteller ikke mange hemmeligheter osv. Har tidligere opplevd at venninner har fortalt ting videre, og oppfattet ting feil. La si jeg klager over samboer, for «småting». Neste gang vi treffes spør de meg om forholdet, som om at det er helt skakkjørt, og at samboeren min er en idiot. Da føler jeg kanskje ikke det samme, og liker ikke at de antyder at vi ikke har det noe fint sammen. Derfor holder jeg heller munn om slikt. 

Jeg snakker heller ikke dritt om andre. Opplever mange ganger at damer drar samtalene mot å snakke stygt om andre. Syntes det er ganske uinteressant å kakle om rykter og snakke om hva andre sa i en setting osv. Jeg skjønner at det er lett å si ting litt feil og jeg ønsker ikke snakke stygt om folk for slikt i ettertid.. 
 

Men spørsmålet mitt er: Hvorfor vil ikke folk møte meg flere ganger? Er det fordi jeg ikke deler så mye privat? Burde jeg dele mer? Og det med å snakke dritt, er det så spennende for folk, at når jeg pent tar avstand, så gidder de ikke være med meg? 

Anonymkode: 08148...b58

[AnonymBruker]

Jeg er og privat og merker andre tolker det som at jeg er uinteressert i å bli bedre kjent.  Jeg merker at de som prater om alt fra A til Å i livet sitt er de med størst omgangskrets. 

Har prøvd å tenke på det og ser jo det at et vennskap uten snakk om privatlivet desverre er lite innholdsrikt. Det blir ikke givende for noen heller ikke meg selv å snakke og vær og vind og nyheter hver gang heller.

Anonymkode: 37afd...acc

[AnonymBruker]

Jeg snakker jo om privatlivet, men ikke så mye hemmeligheter. Er så redd for å dele. 
Men det er sant, de som er mest åpne har kanskje flest venner.. 

Anonymkode: 08148...b58

[AnonymBruker]

For mye og for lite av alt er galt, tenker jeg... Hvis man er veldig privat så blir folk kanskje usikre, og føler at de deler så mye mer, men får ingenting "tilbake". Men så har du den andre enden av skalaen... Jeg finnes ikke privat av meg, plumper uti med alt jeg tenker akkurat der og da, om alt  Og jeg er ei ordentlig slarvekjerring som vanligvis vet mer om folk enn hva de vet selv, og er ikke redd for å fortelle det videre.... (I know, jeg er en bitch). Og jeg blir også kuttet ut etter at vi har møttes 3 - 4 ganger... 

(skjønner jo bedre at folk kutter ut meg enn deg, da.. )

Anonymkode: 58249...ae7

[AnonymBruker]

På 5.2.2020 den 10.16, AnonymBruker skrev:

Etter at jeg fikk barn har jeg blitt kjent med ganske mange andre foreldre (mødre), gjennom barnehage, barselgruppe og naboer. Jeg er ganske sosial, og finner noen å prate med hvor som helst. Jeg vil så gjerne ha noen flere nære venninner, men det blir ofte bare 3-4 treff før kontakten dør ut. Den andre parten virker ikke så interessert i å treffes mer, og kjemien stemmer kanskje ikke helt. 

Jeg har litt vanskelig for å åpne opp om private ting, så forteller ikke mange hemmeligheter osv. Har tidligere opplevd at venninner har fortalt ting videre, og oppfattet ting feil. La si jeg klager over samboer, for «småting». Neste gang vi treffes spør de meg om forholdet, som om at det er helt skakkjørt, og at samboeren min er en idiot. Da føler jeg kanskje ikke det samme, og liker ikke at de antyder at vi ikke har det noe fint sammen. Derfor holder jeg heller munn om slikt. 

Jeg snakker heller ikke dritt om andre. Opplever mange ganger at damer drar samtalene mot å snakke stygt om andre. Syntes det er ganske uinteressant å kakle om rykter og snakke om hva andre sa i en setting osv. Jeg skjønner at det er lett å si ting litt feil og jeg ønsker ikke snakke stygt om folk for slikt i ettertid.. 
 

Men spørsmålet mitt er: Hvorfor vil ikke folk møte meg flere ganger? Er det fordi jeg ikke deler så mye privat? Burde jeg dele mer? Og det med å snakke dritt, er det så spennende for folk, at når jeg pent tar avstand, så gidder de ikke være med meg? 

Anonymkode: 08148...b58

Nå er sannsynligheten for at noen av disse er meg ufattelig lav, men jeg har forstått at jeg er en person som fort kan trekke meg litt unna andre. Dette er mer eller mindre fordi jeg har det hektisk, er dårlig på å prioritere, sjonglerer masse i livet mitt utenom jobb og studie(psykiske problemer og helseproblematikk). Jeg er så redd for å ta kontakt, eller initiativ og redd for å være til bry for andre. Noen ganger må jeg takke nei, og ofte oppdager jeg at det dør litt ut etter det, noe som er trist. Jeg vet selv at jeg må ta litt mer initiativ, men det er ufattelig vanskelig i hverdagen min nå. grunnen til at jeg skriver ut i fra eget ståsted er fordi kanskje dette er nettopp noen av de du har møtt på? Du kan jo kjenne om kjemien med venner er der eller ikke. Kan være du trekker deg for fort tilbake? ikke tar nok initiativ? eller at noen på den andre siden også har mye i livet sitt og sliter med det samme?

 

Eneste tipset jeg vil gi deg er heller å være "masete"(de fleste er ikke masete) å prøve enn ikke å prøve

Anonymkode: 6b1a9...133

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hvorfor du tror at de forventer at du skal fortelle om hemmeligheter fra ditt privatliv. Kan dere ikke snakke om vanlige ting som nyheter, kultur, reiser, barneoppdragelse o.l.? 

Anonymkode: 97eab...97a