Nei, fosterbarn er ikke en "test" på om du vil ha barn!

[AnonymBruker]

I mange tråder leser jeg råd om å skaffe seg fosterbarn, typisk i situasjoner hvor par er usikre på om de vil ha barn, eller uenige om antall barn. "Hva med å få seg et fosterbarn? " kommer det ofte fra folk som svarer, senest i en annen tråd for fem minutter siden.

For å ta det en gang for alle: Fosterbarn er ikke noe du skaffer deg som en "test" på om du liker å ha (flere) barn eller ikke, eller som en trøstepremie om du ikke selv får de barna du ønsker deg. Fosterbarn er sårbare unger som fortjener å bli tatt imot på selvstendig grunnlag, og ideelt sett bør de få bo i samme hjem resten av oppveksten om de ikke skal returnere til bioforeldre. Å ha fosterbarn er minst like krevende som å ha egne barn, som regel mer krevende, og det er ekstremt moralsk forpliktende. De er mennesker, ikke en pakke du leverer tilbake når du er lei. Virker som mange ikke skjønner dette.

Hilsen en som ikke selv har vært fosterbarn, men har slektninger som er fosterforeldre.

Anonymkode: eec1f...eda

[AnonymBruker]

Veldig enig! 👏

Anonymkode: 29a24...500

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk sidestiller det med å få egne barn. Dette er jo barn for "viderekomne"! Selvfølgelig skal barna inkluderes som ens egne og være en del av familien, men samtidig er dette er jo ofte barn med stor bagasje (traumaer, tilknytningsforstyrrelser, relasjonsskader etc etc) og spesielle behov knyttet til det og det kan by på utfordringer som er langt forbi hva de fleste foreldre trenger å bekymre seg for. Når det er sagt, så har jeg selv ingen erfaring med fosterhjem, men har bodd med barn som har slike skader og som ikke fungerer normalt og jeg tror ingen som ikke har opplevd det selv, kan forestille seg hvor krevende og utmattende det er. All ære til folk som tar i mot fosterbarn og klarer å gi de mer enn bare tak over hodet, jeg tror det krever helt spesielle mennesker for å få det til og det er virkelig ikke noe man gjør for å "teste ut hvordan det er å ha barn". 

Anonymkode: 2430a...d57

[Emma89]

Hva? Er det sant det du skriver? Grusomt. 

[AnonymBruker]

Kunne ikke vært mer enig. Min svoger og kone greier ikke å bestemme seg om de skal ha barn eller ikke, og vurderer fosterbarn. Og romatiserer det å få fosterbarn veldig. Blir så oppgitt når de mangler et realistisk syn på ting. 

Anonymkode: ba959...4f5

[AnonymBruker]

Veldig enig. Alle fosterbarn har opplevd å bli flyttet fra foreldrene sine, Noe som vil oppleves traumatisk uansett hva foreldrene har utsatt dem for. 
Det kan ikke forventes at fosterbarn er klare for nye relasjoner med en gang eller at de er glade for å bli «reddet». 
Ingen og jeg mener ingen burde tenke at fosterbarn er en «prøveklut» for foreldreskap. Det er heller som en over skriver: foreldreskap for viderekomne, man bør ha alt på stell følelsesmessig selv, og være forberedt på det meste. Kunne være en varm og tydelig voksen gjennom alle reaksjoner og faser.

Anonymkode: e6542...020

[AnonymBruker]

Jeg er ufør på grunn av fysisk helse, og får stadig vekk spørsmål om jeg ikke kunne tenkt meg å bli fostermor. Jeg har jo så god tid, har en utdannelse som kan være til hjelp, har voksne barn, og har mulighet til å gjøre noe godt for disse barna. 

"Nei, stakkars barn, de fortjener bedre", svarer jeg alltid da.

Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke har god nok helse, og alt for kort lunte på grunn av det, til å følge opp et fosterbarn slik det fortjener å bli fulgt opp.

Jeg er helt enig med deg TS. 

Anonymkode: 0cfaa...91a

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufør på grunn av fysisk helse, og får stadig vekk spørsmål om jeg ikke kunne tenkt meg å bli fostermor. Jeg har jo så god tid, har en utdannelse som kan være til hjelp, har voksne barn, og har mulighet til å gjøre noe godt for disse barna. 

"Nei, stakkars barn, de fortjener bedre", svarer jeg alltid da.

Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke har god nok helse, og alt for kort lunte på grunn av det, til å følge opp et fosterbarn slik det fortjener å bli fulgt opp.

Jeg er helt enig med deg TS. 

Anonymkode: 0cfaa...91a

Spør de ut av det blå og hvem spør? Selv har jeg aldri fått spørsmålet om jeg vil bli fostermor av noen, selv om jeg har både tid, plass, økonomi og helse til å gjøre det. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Spør de ut av det blå og hvem spør? Selv har jeg aldri fått spørsmålet om jeg vil bli fostermor av noen, selv om jeg har både tid, plass, økonomi og helse til å gjøre det. 

De spør ut av det blå, og det er stort sett andre innenfor "fostersystemet" som skal "verve" meg.  

Jeg har veldig god kjennskap til barnevernet fra før jeg ble ufør, og det er sikkert grunnen til at jeg får såpass mange henvendelser om å bli fosterforelder. 

Anonymkode: 0cfaa...91a

[Gjest Dævendøtte]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De spør ut av det blå, og det er stort sett andre innenfor "fostersystemet" som skal "verve" meg.  

Jeg har veldig god kjennskap til barnevernet fra før jeg ble ufør, og det er sikkert grunnen til at jeg får såpass mange henvendelser om å bli fosterforelder. 

Anonymkode: 0cfaa...91a

Da forstår jeg bedre, takk for svar. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ufør på grunn av fysisk helse, og får stadig vekk spørsmål om jeg ikke kunne tenkt meg å bli fostermor. Jeg har jo så god tid, har en utdannelse som kan være til hjelp, har voksne barn, og har mulighet til å gjøre noe godt for disse barna. 

"Nei, stakkars barn, de fortjener bedre", svarer jeg alltid da.

Jeg har selvinnsikt nok til å vite at jeg ikke har god nok helse, og alt for kort lunte på grunn av det, til å følge opp et fosterbarn slik det fortjener å bli fulgt opp.

Jeg er helt enig med deg TS. 

Anonymkode: 0cfaa...91a

Jeg må legge til at jeg ikke synes de som spør gjør noe galt. 

Det er stor mangel på fosterhjem, og de tenker at jeg egner meg til jobben.  Problemet er bare at de kjenner meg fra før jeg ble syk, ikke hvordan jeg er i dag. I dag egner jeg meg ikke som fosterforelder, og derfor sier jeg nei. 

 

Altså er jeg enig med TS i at det å bli fosterforeldre er ikke noe man skal ta lett på.  Og ingen bør foreslå at man kan bli fosterforeldre som en test for å se om man vil ha egne barn.

 

 

Anonymkode: 0cfaa...91a

[Millimani]

Fosterbarn har ofte med seg mye bagasje. Selv et barn som er tatt bort fra sine biologiske foreldre før det har lært seg å krabbe rundt på gulvet kan ha så mye i seg at det sliter fosterforeldre og omverden fullstendig ut. Da er det ekstremt viktig at fosterforeldrene faktisk vet å håndtere dette på riktig måte. Dessverre finnes de fosterforeldrene som blir fosterforeldre bare for å få godtgjørelsen, og så skyver de barnet gradvis vekk, og mister interessen for barnet når det flytter ut. Eller de har egne barn i tillegg, "favoriserer" sine egne barn, og sammenligner dem med hverandre. Fosterbarna må gjerne behandles på en mer spesiell måte, men det er likevel viktig at de ikke blir "glemt" og likestilt med egne barn

[AnonymBruker]

Helt på trynet at folk har slike holdninger til det å være fosterforelder. 

Vi har et barn som foreløpig "bare" har tilknytningsproblematikk. Det er tungt nok skal jeg si. Utrolig krevende når barnet raser fordi det egentlig er redd eller lei seg, kanskje spesielt for de rundt som ikke har samme forståelsen som vi har, og vi bruker mye tid på å trygge barnet i ulike situasjoner som for andre barn kan være helt problemfrie. Når det er sagt så er det også enormt givende å se veksten som er hos barnet når det blir møtt på sine behov og opplever at vi er tilstede. Men man skaffer seg ikke et sårbart barn før man vet at man kan gi alt. 

Anonymkode: 648d1...298

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Kunne ikke vært mer enig. Min svoger og kone greier ikke å bestemme seg om de skal ha barn eller ikke, og vurderer fosterbarn. Og romatiserer det å få fosterbarn veldig. Blir så oppgitt når de mangler et realistisk syn på ting. 

Anonymkode: ba959...4f5

Det kan hende dette vil skinne igjennom når de evt. møter de som skal vurdere egnetheten deres for å få fosterbarn. Så på "Else om barn" hvor hun gikk igjennom denne prosessen, og de virket veldig nøye og dyktige på å stille reflekterende spørsmål.

Har kjent flere som var omplassert da jeg var ungdom. De var gode i bunnen, men de hadde en del bagasje med seg, og krevde fosterforeldre som virkelig kunne stille opp. Det virket som det var fordelaktig å ha hatt barn selv, som helst var blitt tenåringer eller flyttet hjemmefra. 

Anonymkode: adbe5...dd6

[Gjest WhisperingWind]

En må jo være mindre intelligent om en vurderer et fosterbarn som en test. Man vet jo at fosterbarn er under barnevernets varetekt fordi barnet mest sannsynlig har opplevd omsorgssvikt og har traumer.
 

Om man i det hele tatt vurderer å «teste» foreldrerollen med er fosterbarn så burde man ikke få barn i det hele tatt for da har man virkelig ikke et clue på hva en driver med.