Forskjell på dps og henvisning til «vanlig» psykolog

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på å bli henvist til psykolog(med avtale) og å bli henvist til dps? Blir folk med mer alvorlige diagnoser henvist mer til en av stedene el har det ikke noe med saken å gjøre?

Anonymkode: ec0c8...a8b

[AnonymBruker]

DPS har krav til hvem de tar inn, altså at de faktisk sliter psykisk og trenger hjelp.
Privat tar inn alle som kan betale for seg.

Privat med avtale er en nødløsning når man er reellt psykisk syk og faktisk trenger hjelp, men det offentlige er for fult pga for lite plasser. Du må da ha en fastlege som sender henvendelse. Men selve klinikken gir nok faen i om du er syk eller ei, for pengene sine får de allikevel, så plass får du om de har plass. 

Om du må mase seg til psykolog privat etter avslag, så sier det seg selv at du ikke er psyk nok. DPS tar ikke inn hvem som helst. Alle kan lyve seg frem til en henvendelse privat, men ikke alle fastleger tar så lett på slik henvendelse. 
Så reelle privat med avtale er kun nødløsning når dps ikke kan ta dem inn. Men så har du også mange "falske" som går til psykolog fordi det edgy og kult, og de kommer aldri inn hos dps og da er det opp til fastlegen om de faktisk sender henvendelse til privat eller ei. 

Anonymkode: 3bc9a...827

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 3.2.2020 den 22.55):

DPS har krav til hvem de tar inn, altså at de faktisk sliter psykisk og trenger hjelp.
Privat tar inn alle som kan betale for seg.

Privat med avtale er en nødløsning når man er reellt psykisk syk og faktisk trenger hjelp, men det offentlige er for fult pga for lite plasser. Du må da ha en fastlege som sender henvendelse. Men selve klinikken gir nok faen i om du er syk eller ei, for pengene sine får de allikevel, så plass får du om de har plass. 

Om du må mase seg til psykolog privat etter avslag, så sier det seg selv at du ikke er psyk nok. DPS tar ikke inn hvem som helst. Alle kan lyve seg frem til en henvendelse privat, men ikke alle fastleger tar så lett på slik henvendelse. 
Så reelle privat med avtale er kun nødløsning når dps ikke kan ta dem inn. Men så har du også mange "falske" som går til psykolog fordi det edgy og kult, og de kommer aldri inn hos dps og da er det opp til fastlegen om de faktisk sender henvendelse til privat eller ei. 

Anonymkode: 3bc9a...827

Dette er ikke helt sant. at man ikke får plass på dps betyr ikke at man ikke er syk - de avviser også alvorlig psykisk syke med komplekse traumediagnoser om det er manglende kapasitet. Det er en skam at det er slik i Norge enda..

Endret 5. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Flere som vet noe om dette?

ts

 

Anonymkode: ec0c8...a8b

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Gorilla skrev:

Dette er ikke helt sant. Jeg kjenner til tilfeller hvor folk er alvorlig psykisk syke, og der psykologer på Modum Bad har ringt og purret på DPS’er, og likevel så får de ikke plass fordi DPS er fullt.. Så at man ikke får plass på dps betyr ikke at man ikke er syk - de avviser også alvorlig psykisk syke med komplekse traumediagnoser om det er manglende kapasitet. Det er en skam at det er slik i Norge enda..

les hva jeg skrev en gang til. 

Anonymkode: 3bc9a...827

[AnonymBruker]

At man må være så veldig syk for å få plass på dps det tror jeg ikke noe på. Jeg kjenner faktisk flere av de jeg gikk i klasse med gjennom studiene som gikk til dps kun for lettere angst, depresjon eller traumer. Dette er snakk om folk som tar fulltidsstudier og ellers virker helt normalt oppegående.

Anonymkode: 4c98d...d2d

[AnonymBruker]

For å få behandling på DPS må du oppfylle krav i prioriteringsveilederen som gjør at du må behandles i spesialisthelsetjenesten. Hvis du ikke gjør det, skal du behandles i primærhelsetjenesten.

Anonymkode: 1d57f...de0

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For å få behandling på DPS må du oppfylle krav i prioriteringsveilederen som gjør at du må behandles i spesialisthelsetjenesten. Hvis du ikke gjør det, skal du behandles i primærhelsetjenesten.

Anonymkode: 1d57f...de0

Dumt spørsmål, kanskje, men regnes psykolog med refusjonsavtale som primær-el sekundærhelsetjenesten?

ts

Anonymkode: ec0c8...a8b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dumt spørsmål, kanskje, men regnes psykolog med refusjonsavtale som primær-el sekundærhelsetjenesten?

ts

Anonymkode: ec0c8...a8b

Det regnes som sekundærhelsetjenesten. De administreres av helseforetakene. 

Anonymkode: a83b3...41b

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å få behandling på DPS må du oppfylle krav i prioriteringsveilederen som gjør at du må behandles i spesialisthelsetjenesten. Hvis du ikke gjør det, skal du behandles i primærhelsetjenesten.

Anonymkode: 1d57f...de0

Dette. Utover det så tror jeg ikke det er så firkantet enten-eller. Har selv vært hos DPS i 1,5 år for få år siden og går nå til privat med avtale - og jeg skal aldri til dps igjen. Fikk bare høre at jeg var veldig som fremdeles fikk timer etter 10 mnd når de har disse «effektiviseringspakkene». Daværende behandler kranglet seg til å få beholde meg som pasient til hun gikk i ny jobb og jeg valgte meg ut av dps. 
hos privat med avtale får jeg ikke noen form for «sykehusfølelse». Nå ligger kontoret til psykologen min ved sjøen, i et tilsynelatende vanlig hus. Jeg får høre at vi har all tid vi trenger. Og jeg blir friskere av alt dette.

Jeg har kompleks ptsd og dissosierer/har mye tvang.

Anonymkode: dfea6...a7f

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette. Utover det så tror jeg ikke det er så firkantet enten-eller. Har selv vært hos DPS i 1,5 år for få år siden og går nå til privat med avtale - og jeg skal aldri til dps igjen. Fikk bare høre at jeg var veldig som fremdeles fikk timer etter 10 mnd når de har disse «effektiviseringspakkene». Daværende behandler kranglet seg til å få beholde meg som pasient til hun gikk i ny jobb og jeg valgte meg ut av dps. 
hos privat med avtale får jeg ikke noen form for «sykehusfølelse». Nå ligger kontoret til psykologen min ved sjøen, i et tilsynelatende vanlig hus. Jeg får høre at vi har all tid vi trenger. Og jeg blir friskere av alt dette.

Jeg har kompleks ptsd og dissosierer/har mye tvang.

Anonymkode: dfea6...a7f

Jeg har PTSD, angst (generell, sosial og panikkangst), depresjon, dissosiativ lidelse, personlighetsforstyrrelse og spiseforstyrrelse. Min historie og plager starter med grove traumer fra oppveksten.
Har gått hos DPS i 7 år og ikke nær å være ferdig.

Er man virkelig syk, så får man hjelp. Det ligger også et sunt press på pasienten om å faktisk gjøre noe. I starten så sleit jeg med å ta imot hjelp og jeg ga alt et halvhjertet forsøk. Jeg ble presset inni behandler av familien og det var i utgangspunktet ikke noe jeg ønsket. Så jeg fikk beskjed om at enten så gjør jeg jobben som kreves av meg, eller så blir jeg skrevet ut. Jeg har vært nær på å bli "kastet ut" et par ganger pga det. Det gjorde at jeg måtte gi inni meg selv og finne frem lysten til å bli frisk. 

Min søster ble kastet utav DPS av samme grunn for mange år siden. Hun går til privat og har gått der i 14 år. Ingen krav, ingen press, ingen forventinger. Gjør det samme år etter år hos behandleren, ingen forandring i terapien. Hun tar svært ofte pauser og har en "åpen dør" og kan kom å gå som hun selv ønsker. 

Jeg har krav, kombinerer individualterapi og gruppeterapi i perioder hvor det blir 3 timer i uken. Har time fast 1 gang i uken, dobbeltime annen hver uke. Prøver ofte ut nye terapiformer. Har ofte vurderingstimer hvor vi vurderer både veien videre, tanker om å avslutte eller fortsette, legge opp behandling videre osv. Det er ting psykologen må gjøre, og det er bra. For da ser vi hva som funker og ikke funker, også får jeg prøvd ut nye ting osv. 

Gjett hvem av oss som har kommet lengst i behandlingen og mot et liv som frisk. Jo det er meg. Fordi jeg må jobbe med meg selv for å få beholde plassen min, det må ikke hun. 

Halvsøsteren min har lignende problemer oss og har gått i terapi lengre enn oss. Men hun ble kastet utav dps for mange herrens år siden og privat ga hun opp for mange år siden. Siden hun aldri kom seg opp og frem. Hun ble ufør fordi hun orket ikke terapi. Hun kranglet seg til uføretrygd som tok mange år.

Det er bra at dps er strenge og det er bra at de har krav. Men det er ikke min erfaring at de nekter folk behandling fordi de er for syke.  Jeg kommer aldri til å bytte ut dps med privat. 

Anonymkode: 3bc9a...827

[AnonymBruker]

15 timer siden, Gorilla skrev:

Dette er ikke helt sant. Jeg kjenner til tilfeller hvor folk er alvorlig psykisk syke, og der psykologer på Modum Bad har ringt og purret på DPS’er, og likevel så får de ikke plass fordi DPS er fullt.. Så at man ikke får plass på dps betyr ikke at man ikke er syk - de avviser også alvorlig psykisk syke med komplekse traumediagnoser om det er manglende kapasitet. Det er en skam at det er slik i Norge enda..

Det er sant. Jeg fikk avslag på DPS i september med svar om at det ved forrige forsøk ikke fungerte (Jeg var FOR syk til å klare å nyttegjøre meg det), og at jeg hadde jo oppfølging to ganger i uken av kommunen, brukerstyrt plass på DPS og at jeg i dårligere perioder skulle akuttinnlegges. Jeg hadde akkurat fullført ett år i rusbehandling og det å få målrettet behandling og ikke bare støttesamtaler i kommunen og akuttinnleggelser ved kriser ble sett på som helt nødvendig for å skulle kunne fortsette å bli gradvis bedre. Og jeg hadde tross alt gjort stor framgang det siste året og vist at jeg var i stand til å nyttegjøre meg behandling. Likevel fikk jeg avslag. 

Men min behandler som jeg har i akuttpsykiatrien ringte de med en gang og ordnet opp (var en noe dårlig psykolog fra rusbehandlingen som hadde sendt henvisningen og jeg opplevde den som mangelfull) slik at jeg begynte i behandling i oktober. 

Nå er jeg også henvist til planlagt innleggelse på DPS for behandling, ny utredning og forhåpentligvis oppstart av Lamictal. Det er tre uker siden sist jeg var akuttinnlagt og i løpet av den tiden har jeg tatt en overdose (ikke for å dø, men for å slå meg selv ut så lenge som mulig nettopp for å unngå å ta livet mitt) hvor når jeg våknet opp hjemme begynte å besvime hver gang jeg reiste meg opp slik at jeg slo meg kraftig i hodet gjentatte ganger, stort kutt i panna osv. Slik at jeg ble tvunget til å ringe legevakten som da sendte ambulanse. Hadde ingen planer om å ringe etter helsehjelp i forbindelse med den overdosen, men hadde til slutt ikke noe valg. Da klarte jeg så vidt å unngå en tvangsinnleggelse mot at jeg i hvert fall dro til sykehuset og snakket med behandleren min før jeg dro hjem et døgn senere. Jeg har ellers vært helt invalidiserende deprimert og har hatt en sprekk på rusen i 4 dager, men er 6 dager rusfri nå. Hadde over ett år før dette. 

Så at jeg først fikk avslag har ingenting med at jeg ikke er alvorlig syk. Periodevis har jeg mindre symptomtrykk, men periodevis er jeg helt ødelagt og avhengig av tett oppfølging for å overleve. Men jeg er en komplisert pasient og det har tatt et par år i psykiatrien hvor jeg har vært mye innlagt og forsøkt å gå i behandling poliklinisk, men hvor jeg har vært for dårlig til å bli bedre av det. Så da var det lettere for de å bare gi meg opp framfor å se hvilken jobb jeg har gjort det året i rusbehandling og at det var avgjørende for videre bedring og unngåelse av tilbakefall at jeg fikk behandling. 

Det er ikke slik at alle avslag kommer av at man ikke er syk nok. For jeg er dessverre sykere og har mer oppfølging enn svært mange som går på DPS. Heldigvis har jeg en fantastisk behandler i akuttpsykiatrien som ringte og ordnet opp i avslaget. Har gått til den nye psykologen i litt over tre mnd parallelt med annen oppfølging og vi er enda i bli kjent-fasen. Så vi får nå se om jeg vil få noe ut av det. Virker dessverre som at kjemien ikke er helt riktig, men jeg gir det ikke opp. 

Det ble litt langt, men det var for å gi et tydelig bilde av at man kan faktisk få avslag til trosd for alvorlig sykdom og lav fungeringsevne. 

Anonymkode: 0539c...17c

[AnonymBruker]

Jeg valgte bort DPS og går nå hos privatpraktiserende med avtale. For meg fungerer det bedre, og jeg er mye friskere nå enn da jeg gikk på DPS. Det handler for meg mer om relasjonen til behandleren og hvordan kommunikasjonen fungerer enn om det er DPS eller privat med avtale. For meg var det viktig å følges opp av en psykiater ikke psykolog eller sykepleier. Da ble privat løsningen.

Anonymkode: 5a951...7e4

[AnonymBruker]

Jeg var ikke syk, men ble henvist til DPS for utredning av ADD fordi kommunen min ikke har kommunepsykolog. 

Anonymkode: fbbcd...6eb

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg var ikke syk, men ble henvist til DPS for utredning av ADD fordi kommunen min ikke har kommunepsykolog. 

Anonymkode: fbbcd...6eb

Du er i full jobb og lever ellers et normalt liv? Bare trengte en add utredning?

Anonymkode: 4c98d...d2d

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er i full jobb og lever ellers et normalt liv? Bare trengte en add utredning?

Anonymkode: 4c98d...d2d

Var i full jobb den perioden, og nå er jeg student Helt A4 liv. Aldri hatt store psykiske problemer, bare litt udiagnostiserte angsttendenser på videregående som heldigvis ga seg etter at jeg begynte på ny linje. Tror fastlegen nevnte dette i henvisningen til DPS, men fokuset i timene hos psykologen lå kun på utredning av ADD. Etter det sluttet jeg. 

Anonymkode: fbbcd...6eb

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var i full jobb den perioden, og nå er jeg student Helt A4 liv. Aldri hatt store psykiske problemer, bare litt udiagnostiserte angsttendenser på videregående som heldigvis ga seg etter at jeg begynte på ny linje. Tror fastlegen nevnte dette i henvisningen til DPS, men fokuset i timene hos psykologen lå kun på utredning av ADD. Etter det sluttet jeg. 

Anonymkode: fbbcd...6eb

Så hvorfor skulle du utredes for ADD egentlig?

Anonymkode: 4057c...c20

[AnonymBruker]

Jeg var svært deprimert og utbrent. Legen min henviste meg til psykolog med avtale, da han visste at DPS i Bergen er presset, og han ville ikke risikere at jeg måtte «ferdigbehandles» fortere enn det som var hensiktsmessig/reelt kun fordi DPS måtte rydde plass til en som var mer alvorlig syk enn meg.

Ventetiden for å komme til var lik, så vidt jeg har forstått. Underveis var jeg også innom en psykolog via NAV i «raskere tilbake»-prosjektet, men hun evaluerte at jeg trengte langt mer enn de åtte timene prosjektet kunne tilby.

Anonymkode: 8e142...1ca

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvorfor skulle du utredes for ADD egentlig?

Anonymkode: 4057c...c20

Man kan ha vansker selv om man klarer å holde på jobb og studier. Medisiner kan gjøre underverker, men da må man jo nesten ha fått diagnosen først. Du har uansett ikke rett på innsikt i denne personens helse. 

Anonymkode: 92ba9...89f

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Man kan ha vansker selv om man klarer å holde på jobb og studier. Medisiner kan gjøre underverker, men da må man jo nesten ha fått diagnosen først. Du har uansett ikke rett på innsikt i denne personens helse. 

Anonymkode: 92ba9...89f

"Aldri hatt store psykiske problemer, bare litt udiagnostiserte angsttendenser" vitner ikke akkurat om vansker.

Anonymkode: 4057c...c20