Sjefete 2-åring. Vi har skjemt bort ungen.

[AnonymBruker]

Vi vil så gjerne ha en trygg og selvsikker gutt, så vi har nesten tippet over til å bli curlingforeldre.... Gutten er vant til at en av oss er med han og leker nesten hele tida han ikke er i bhg. Hvordan snur vi om nå, og får han til å bli litt mer tålmodig, tåle å vente mens mamma og pappa er opptatt med sitt, og ikke hele tida sjefe oss rundt? Gutten er enebarn..

Anonymkode: 0cb44...de4

[AnonymBruker]

Dere må bare jobbe med det og forvente at det kan klikke litt for han, men dere kan ikke gå på tå rundt han. Blir han sint så ikke dull det ned, anerkjenn følelsene som følger med denne forandringen, men ikke gi etter, for det er å gjøre både dere og han en diger bjørnetjeneste. 

Anonymkode: f4165...e0e

[solmåneogstjerner]

Sett ham i gang med en lek. Gå litt bort (ikke langt). Til og begynne med kanskje med en unnskyldning om at du må gjøre et eller annet. Kom raskt tilbake og gi masse skryt fordi han lekte så fint alene. Øk tiden dere er 'borte'. Snakk ved middagsbordet om at han var så flink til å leke i sted. 

Fortell om leker som voksne egentlig ikke skal være (ordentlig) med på. Spionering f eks 😊 

[spenol]

Vi også leker mye med toåringen vår? Hun er ikke bortskjemt for det. Er det sånn at vi er opptatt med noe, middagslaging/husvask og lignende, så er vi det. Da sier vi at vi er opptatt, eller at hun kan hjelpe oss. Hvis hun ikke vil hjelpe oss kan hun på en dårlig dag bli sint eller frustrert fordi vi ikke leker sammen, og det er greit. Det er sunt for dem å oppleve litt motgang og å vise «negative» følelser.

Hedvig Montgomery sier barn trenger veiledning og selskap i lek til de er 3-4-5. Da begynner mange å bli klar for «selvstendig» lek til en viss grad. 

Tilføying:

Vi er veldig bevisst på at hun ikke skal sjefe oss rundt. I lek kan hun si «sitt der mamma», «ikke ta den» osv. Da legger vi oss på nivå med henne og sier at «vi må dele, jeg hadde den først, du kan få den etterpå» osv. «Du kan ikke bestemme hvor mamma skal sitte. Jeg vil sitte her». Det har gitt resultat! Vi leser også bøkene «Ti små vennebøker» og samtaler mye om innholdet og bildene som handler om samspill, lek, kommunikasjon, følelser ++

Endret 3. februar 2020 av spenol

[AnonymBruker]

10 hours ago, spenol said:

Vi også leker mye med toåringen vår? Hun er ikke bortskjemt for det. Er det sånn at vi er opptatt med noe, middagslaging/husvask og lignende, så er vi det. Da sier vi at vi er opptatt, eller at hun kan hjelpe oss. Hvis hun ikke vil hjelpe oss kan hun på en dårlig dag bli sint eller frustrert fordi vi ikke leker sammen, og det er greit. Det er sunt for dem å oppleve litt motgang og å vise «negative» følelser.

Hedvig Montgomery sier barn trenger veiledning og selskap i lek til de er 3-4-5. Da begynner mange å bli klar for «selvstendig» lek til en viss grad. 

Tilføying:

Vi er veldig bevisst på at hun ikke skal sjefe oss rundt. I lek kan hun si «sitt der mamma», «ikke ta den» osv. Da legger vi oss på nivå med henne og sier at «vi må dele, jeg hadde den først, du kan få den etterpå» osv. «Du kan ikke bestemme hvor mamma skal sitte. Jeg vil sitte her». Det har gitt resultat! Vi leser også bøkene «Ti små vennebøker» og samtaler mye om innholdet og bildene som handler om samspill, lek, kommunikasjon, følelser ++

Takk for kjempefint og relevant svar! 

Anonymkode: 0cb44...de4

[AnonymBruker]

Å leke med en toåring er veldig bra, gjør gjerne mye av det, da kan han bli en god leker og en venn det er gøy å være sammen med. Men måten dere gjør det på er jo avgjørende. Dere må opptre som en realistisk lekekamerat og lære han å gi og ta i leken. Det er bra å si nei, det vil jeg ikke, eller jeg gjør det sånn her. Ikke bare følge han hele tiden men gi litt motstand og by på noe så han lærer å være åpen for andres inspill og ta hensyn til andre. 

Å øve på å vente er også viktig, men jeg kan ikke se at dere har gjort noe feil, det er kjempefint å leke masse med de små barna, styrker relasjonen og selvfølelsen dems. Men så kommer det også en tid for å lære dem at vi har andre oppgaver i huset, det  er lettere når de blir litt større. 

Curling ser jeg på som det å skyve unna alt som kan gi motstand og smertefulle følelser men som er en del av livet. Som å sørge for at barnet aldri mislykkes. 

Anonymkode: 36a7a...16c

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Å leke med en toåring er veldig bra, gjør gjerne mye av det, da kan han bli en god leker og en venn det er gøy å være sammen med. Men måten dere gjør det på er jo avgjørende. Dere må opptre som en realistisk lekekamerat og lære han å gi og ta i leken. Det er bra å si nei, det vil jeg ikke, eller jeg gjør det sånn her. Ikke bare følge han hele tiden men gi litt motstand og by på noe så han lærer å være åpen for andres inspill og ta hensyn til andre. 

Å øve på å vente er også viktig, men jeg kan ikke se at dere har gjort noe feil, det er kjempefint å leke masse med de små barna, styrker relasjonen og selvfølelsen dems. Men så kommer det også en tid for å lære dem at vi har andre oppgaver i huset, det  er lettere når de blir litt større. 

Curling ser jeg på som det å skyve unna alt som kan gi motstand og smertefulle følelser men som er en del av livet. Som å sørge for at barnet aldri mislykkes. 

Anonymkode: 36a7a...16c

Ja, det er det at ungen er vant til å enten være med på alt vi gjør, eller at vi leker med han, som bekymrer meg. Er jo noe selvstendig leking, men han er virkelig sosial, altså.

Anonymkode: 0cb44...de4

[AnonymBruker]

For det første syns jeg dere skal fortsette å leke med han! Lek, og da særlig rolleleken han sikkert såvidt har begynt med, er så viktig for utviklingen. Og hvem andre har han hjemme å leke med? Så absolutt ikke noe galt i å leke med barnet  Faktisk bare bra. Men, om dere også trrenger å få noe gjort og det oppleves vanskelig for barnet så er et godt tips å gjøre de hele forutsigbart. Eks med en timer som skifter farge etter en viss tid. Det er helt ypperlig i 2-3 års alder! Så kan dere si at "nå leker vi dette i 20 minutter, til timeren blir rød" så må mamma/pappa vaske opp og rydde unna etc, det tar 20 minutter, så kan vi leke igjen. Hva slags tid dere ønsker selvsagt. Men prøv å gjøre overgangene mellom når dere har tid og ikke forutsigbare. Evt at dere alltid leker med han en time etter middag feks. Eller som hos oss, mine barn er veldig flinke å underholde seg selv i tiden etter middag, fordi de har erfart hele livet, og fått beskjed om. at vi kommer for å leke når vi har ryddet av og ordnet oppvask etc. Nå er de straks 4 og 2 år og de fyker bare avsted sammen etter middagen helt inneforstått med at akkurat da har ikke vi tid. Slik er det hver dag - og når det er forutsigbart så er små bare oftest fornøyde. Det de ikke liker er plutselige overraskelser og lek som blir avbrutt fordi vi plutselig vil gjøre noe annet. Så å bruke tid på ovegangene er veldig smart, særlig med 2-åringene. Tar nemlig tid å lære og erfare hvordan det hele henger sammen. Dessuten blir vår lek med dem mer dedikert når vi selv mentalt har satt av tid til det. Det blir kvalitetstid mer enn bare "tid" om du vil. Så her får de gjerne sin 30 min barnetv rett etter bhg mens vi får på middag, ryddet og ordnet tøy, matbokser etc, så skal de skru av når maten er klar, etter middag leker de selv og så koser vi oss sammen helt til leggetid. Funker veldig fint for alle egentlig. 

Selvstendighet kommer med tiden når de er klare. Kan ikke forvente at en 2-åring skal synes det er ok å leke alene. Her syns 1-åringen det, men det er nok fordi hun er nr to og alltid har blitt påtvunget litt venting fordi det er en til å ta seg av. Så det funker jo å tilvenne dem å vente litt, men tror det er mye vanskeligere når man har bare en, og det er egentlig helt ok. 

Anonymkode: 530c7...789