Hvor ofte med venner i 30-årene?

[AnonymBruker]

Jeg er i starten av 30-årene. Har ett barn på ni år og hatt kjæreste i fem år. Alt det sosiale dabbet litt av først når jeg fikk barn, men den tiden jeg var singel, ble jeg med de ut i helgene jeg hadde barnefri. Senere begynte jeg å jobbe i utelivsbransjen, og pleide da å jobbe i de barnefri-helgene. Så fikk jeg kjæreste, og da dabbet det enda mer av, ved at jeg jobbet og brukte evt. fritid på han.

Idag jobber jeg ikke lenger i uteliv, men bruker helgene med barnefri på kjæresten, fordi vi ikke bor sammen. Kan dog møte venner på dagtid i helgene, før kjæresten kommer, men ikke alltid jeg orker, da det er godt å være litt alene også. Til info, så har ingen av de nærmeste vennene mine verken barn eller kjæreste. Vennene mine begynte først å klage etter jeg hadde vært sammen med kjæresten i ett par år, at jeg "aldri var med på noe". Men det er jo fordi at det ikke lenger passer seg å fly på byen til kl. 3 på natta. Og ettersom ingen har interesse av å spise lunsj, gå på kino, besøke meg når jeg har barnet osv, har jeg vel mistet litt interessen for de også, så nå snakker vi mest på tlf. Har derimot fått én ny venninne, som både har barn og mann, så vi møtes en del med barna og gjør ting sammen, og det setter jeg stor pris på! Og når vi ikke har barna, kan vi like gjerne ta en kjøretur og en jenteprat, og det holder for meg.

Hvor ofte får dere møtt venner i denne alderen? Er det noe rart med meg, eller har jeg bare ikke "riktig vennekrets"?

Anonymkode: 13d61...17e

[AnonymBruker]

Har bare ei venninne, er i 30 årene

Anonymkode: f978b...24d

[AnonymBruker]

Jeg er i begynnelsen av 30-årene selv, men har ikke barn og er singel. Vennene mine er som deg, jeg også forsåvidt, men jeg er av typen som tenker ja, takk, begge deler. Jeg elsker rolige dager med middag, kino osv. Jeg elsker også byen og dansing. Så jeg får dratt med ei venninne ut en eller to ganger i året.

Hvor ofte ber du de da? Har du vært med de på byen noengang de siste årene? Har du bedt de på middag eller noe annet mer enn én gang? Husk at selv om du har barn, og ikke de, er dere fortsatt unge alle sammen. De ser deg slik, be de på middag med noe godt i glasset? Du må jo ikke være med kjæresten alle dager du har barnefri? For kjæresten er vel med deg og barnet også? 

Forøvrig treffer jeg venner alt fra 2-10 ganger i måneden. Jeg er introvert, men som regel en gang i uka. Tre av de er vennepar hvor et av de har barn, hun siste er singel og barnløs. Det er de jeg er mest med. 

Jeg forstår også at ingen vil møtes for lunsj.. Lunsj sier litt at har ikke tid til deg egentlig, men får til en lunsj sånn i beste fall. Du sier jo at venninnene dine flyr på byen til 3 på natta. Da er de jo ikke våkne til lunsj engang..? 

Anonymkode: 77cc1...3ad

[AnonymBruker]

Jeg har jo de siste årene mistet interessen for å drikke meg full, slik de gjerne gjør. Jeg og kjæresten er mer like på den måten. Har jo prøvd å gå ut med både han og venner, men vi er jo aldri på samme nivå, og det blir så mye styr når vi er ute. Har også bedt inn venner på middag her, men de har dukket opp enten dritings eller fyllesyke. De tror alt er en stor fest, mens jeg egentlig prøver å be inn de nærmeste vennene til en rolig kveld. Jeg har veldig stor uteplass, som passer perfekt for besøk på sommeren, men mens jeg ser for meg god mat og noen øl, har de med en flaske sprit og har knapt matlyst. Vi er sjelden på samme nivå og da blir det vanskelig å omgåes, spesielt med alkohol i bildet.

TS

Anonymkode: 13d61...17e

[AnonymBruker]

Er i begynnelsen av 30-årene, samboer uten barn. Møter venner av og til en gang i måneden, av og til et halvår i mellom. 

Anonymkode: cb8f8...467

[AnonymBruker]

Tviler sterkt på at det eneste venninnene dine ønsker er å ha deg med på byen til kl 3. Det klarer de fint selv. Synes du skal slutte å være så egoistisk og selvsentrert, for en dag når du virkelig trenger dem så er de kanskje ikke der. Du bør føle deg heldig som har venninner som ønsker å treffe deg.

Er sikker på at om du hadde foreslått å dra ut å spise sammen en kveld så hadde de mer enn gjerne blitt med på det.

Anonymkode: 0a096...4d9

[AnonymBruker]

Er 35, ett barn på 4 år og samboer. Møter venner 2-3 ganger i måneden kanskje. Noen ganger oftere, noen ganger sjeldnere. Ferdig med drikking og fester både jeg og mine nærmeste venninner. Vi har ett vennepar som fortsatt drikker og fester til tross for barn. De omgåes vi sjelden. Litt som dine venner, de forventer fest om vi ber de på besøk. Vi drikker ikke når barnet er hjemme, ferdig med den diskusjonen. 

Anonymkode: 25e9a...46e

[AnonymBruker]

Jeg er 33, uten barn og dater. Jeg har 10-12 venner som jeg jevnlig finner på ting sammen med, som oftest to ganger i uken eller mer. Halvparten av disse har barn og partner, og jeg møter disse like ofte som de uten, så jeg merker ingen forskjell på de som har barn/kjæreste og ikke, når det gjelder hvor ofte vi møtes. Er så utrolig mange som forandrer seg så mye når de har kjæreste, og det er utrolig synd. Ikke sikkert vennene er der lenger hvis/når forholdet tar slutt, og da er man plutselig alene. Lurt å ta vare på og prioritere vennene sine med jevne mellomrom også. Det er dessuten bare sunt å savne kjæresten sin litt.

Anonymkode: 00a2b...6f4

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tviler sterkt på at det eneste venninnene dine ønsker er å ha deg med på byen til kl 3. Det klarer de fint selv. Synes du skal slutte å være så egoistisk og selvsentrert, for en dag når du virkelig trenger dem så er de kanskje ikke der. Du bør føle deg heldig som har venninner som ønsker å treffe deg.

Er sikker på at om du hadde foreslått å dra ut å spise sammen en kveld så hadde de mer enn gjerne blitt med på det.

Anonymkode: 0a096...4d9

Vi har tatt en middag ute mange ganger, men stort sett er jeg bare ett vors for dem. Så mens jeg spiser og koser meg med ett par øl, sitter de å vorser og venter på å komme seg videre. Kjedelig når vi aldri har samme "mål" med kvelden.

TS

Anonymkode: 13d61...17e

[Castor Troy]

2-3 ganger i måneden. Det holder og jeg synes det er veldig hyggelig

[AnonymBruker]

Ser forresten at rådet som går igjen i flere tråder, er at "de som har kjæreste og ikke prioriterer venner, kan ende opp venneløse den dagen de blir single". Men ærlig talt føler jeg at vi har sklidd så fra hverandre på mange områder, at den dagen jeg blir singel, så er det neppe de jeg ønsker å omgåes uansett. Hvis de betydde så mye for meg og vi hadde så mye til felles, hadde jeg jo ikke hatt noe problem med å finne tid til de nå mens jeg har kjæreste heller. Det handler jo ikke bare om kjæreste heller, men om hvordan de siste årene har vært, når man har barn og jobber mye, og at vi ikke ønsker å disponere fritiden likt. Og da sklir man jo hverandre da..

Anonymkode: 13d61...17e

[AnonymBruker]

Varierer. I perioder møtes vi 2-3 ganger i uken, nå har jeg knapt sett de.

 

her er det litt omvendt. Selv om jeg har barn, har de andre ikke tid til å treffes. Skulle stikke innom en kveld(bor nordpå, det er vanlig her;)), men venninna mi bare «Så sent?». Klokken var halv åtte. 😂

Dessverre sykt vanskelig å finne venner i voksen alder!

Anonymkode: aa6ea...ba6

[AnonymBruker]

Har ei venninne, vi snakker på telefonen 1 gang i uka cirka. Treffes 1 gang annenhver mnd kanskje 

Anonymkode: 4b535...86f

[AnonymBruker]

Har ikke venner. 30 år alenemor. 

Anonymkode: de305...890

[AnonymBruker]

Er i midten av 30 åra, møter venner noen ganger i uken. Ingen av oss har barn, noen har kjæreste/samboer. 

Anonymkode: 3ea8d...c73

[Cornelia]

Aldri. Har ingen venner. Ikke barn heller.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært deg hadde jeg prioritert å bruke tid på venner. Du er kjempeheldig som har det 😊

jeg har ingen venner her jeg bor. kun bekjente som det ikke er naturlig å finne på noe med 😕 har to venninner utenom, men de bor 35 og 90 mil unna, så vi snakker om løst og fast på telefon en gang i mnd eller noe, men ingenting i dybden. Føler meg veldig alene i hverdagen og VELDIG alene når jeg har det litt tungt å kunne trengt noen å snakke med. Skulle ønske jeg prioriterte å bruke mer tid på venner når jeg var yngre, slik at ikke vennskap "kokte ut i grøten"

Anonymkode: 4b956...429

[AnonymBruker]

På 3.2.2020 den 20.20, AnonymBruker skrev:

Jeg er i starten av 30-årene. Har ett barn på ni år og hatt kjæreste i fem år. Alt det sosiale dabbet litt av først når jeg fikk barn, men den tiden jeg var singel, ble jeg med de ut i helgene jeg hadde barnefri. Senere begynte jeg å jobbe i utelivsbransjen, og pleide da å jobbe i de barnefri-helgene. Så fikk jeg kjæreste, og da dabbet det enda mer av, ved at jeg jobbet og brukte evt. fritid på han.

Idag jobber jeg ikke lenger i uteliv, men bruker helgene med barnefri på kjæresten, fordi vi ikke bor sammen. Kan dog møte venner på dagtid i helgene, før kjæresten kommer, men ikke alltid jeg orker, da det er godt å være litt alene også. Til info, så har ingen av de nærmeste vennene mine verken barn eller kjæreste. Vennene mine begynte først å klage etter jeg hadde vært sammen med kjæresten i ett par år, at jeg "aldri var med på noe". Men det er jo fordi at det ikke lenger passer seg å fly på byen til kl. 3 på natta. Og ettersom ingen har interesse av å spise lunsj, gå på kino, besøke meg når jeg har barnet osv, har jeg vel mistet litt interessen for de også, så nå snakker vi mest på tlf. Har derimot fått én ny venninne, som både har barn og mann, så vi møtes en del med barna og gjør ting sammen, og det setter jeg stor pris på! Og når vi ikke har barna, kan vi like gjerne ta en kjøretur og en jenteprat, og det holder for meg.

Hvor ofte får dere møtt venner i denne alderen? Er det noe rart med meg, eller har jeg bare ikke "riktig vennekrets"?

Anonymkode: 13d61...17e

Det er jo her det ligger, ikke at du er i «30 årene». Jeg er 34 med to barn og møter ofte venninner sammen med barna. Det er ikke då ofte vi får til venninnekveldder lengre, kanskje en gang annenhver mnd. Men vi møtes på lekeland, tur i skogen, badeland etc. 

Anonymkode: 162fc...3f9

[AnonymBruker]

Er 30 år, gift og 3 barn på 3-5-9 år. Vi spiser middag sammen med bestevenninnen min(med samboer og barn) hver tirsdag. Hver sin gang å invitere. 
 

andre venner treffer vi mer sporadisk

Anonymkode: e6744...11f

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært deg hadde jeg prioritert å bruke tid på venner. Du er kjempeheldig som har det 😊

jeg har ingen venner her jeg bor. kun bekjente som det ikke er naturlig å finne på noe med 😕 har to venninner utenom, men de bor 35 og 90 mil unna, så vi snakker om løst og fast på telefon en gang i mnd eller noe, men ingenting i dybden. Føler meg veldig alene i hverdagen og VELDIG alene når jeg har det litt tungt å kunne trengt noen å snakke med. Skulle ønske jeg prioriterte å bruke mer tid på venner når jeg var yngre, slik at ikke vennskap "kokte ut i grøten"

Anonymkode: 4b956...429

Sånn har jeg det og😞 Kjedelig. Ikke så lett å bli ordentlig kjent med noen. Jeg er innflytter og lurer på om jeg noen gang kommer til å føle meg som noe annet.

Anonymkode: dc73f...9f8