Vanskelig og påkastet situasjon

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg vet at mange kommer til å reagere negativt på dette, men jeg er ute etter andre i lik situasjon. 

Mannen min og jeg har tre barn hver. Per i dag har vi mine barn 50% og hans barn 30%. Om to måneder får vi hans barn 80%, mens mine fortsetter som før. 

Jeg synes det er svært vanskelig å skulle ha hans barn oftere enn mine egne. Moren til hans barn skal ifølge NAV ikke betale barnebidrag og dermed blir det endel større utgift enn vi har vært vant til. I tillegg blir det mye mer oppfølging med tre i skolealder (i tillegg til mine) som skal følges opp med aktiviteter og hvor vi ikke deler med den andre forelderen som vi gjør med pappa til mine barn. Dette ble avgjort i dag - at de skal komme til oss om to måneder. For å gjøre en lang historie kort så var det kort fra hennes side: "enten tar dere barna når jeg sier dere skal ta de, ellers beholder jeg de selv". Mannen min vil selvsagt ha de 80% og vi danser derfor etter hennes pipe. Fra min mann tok opp med mor til barna at han ønsket de 80% til hun sier vi skal overta har det tatt to måneder (i tillegg til de neste to). 

Jeg kjenner at hele livet mitt kommer til å endres og jeg håndterer dette dårlig. Er det andre i samme situasjon? Hvis dere har vært i samme situasjon - hvordan klarte dere å snu det til noe positivt? Jeg vil jo håndtere dette bedre og dele gleden til min mann, men dette gir meg mye mer negativt per i dag, enn positivt. Jeg har tro på at det normaliserer seg etter en tid, men akkurat nå får jeg knapt puste. 

Jeg trenger hjelp til å fokusere positivt og se frem til dette - både for egen og min manns skyld. 

Anonymkode: cf05a...6f5

[AnonymBruker]

Jeg regner med du selvsagt hadde tatt dine egne barn både 80 og 100% og uten barnebidrag om det ble nødvendig. Selvfølgelig gjør din mann det samme for sine. Skjerp deg, det er det eneste som er å si om denne saken.

Anonymkode: f69c4...674

[AnonymBruker]

Takk for innspill. Jeg hadde gjort det samme, så jeg skjønner at han gjør det. Jeg ønsker bare å bli mer tilfreds med situasjonen og håndtere det bedre. 

Anonymkode: cf05a...6f5

[AnonymBruker]

Hvis din mann ønsker å øke samvær fra 50 til 80 %, så antar jeg at han har tenkt å ta det som følger med barna selv og ikke lempe det over på deg. I så fall, har du jo like mye frihet som i dag. 

Anonymkode: f2372...1dd

[Gjest Chroma]

Jeg forstår tankene dine og tenker at du helt sikkert bare trenger litt tid og tilvenning! 

[AnonymBruker]

Det kan være tid er det jeg trenger ja. Det har ikke gått så langt tid..

Anonymkode: cf05a...6f5

[Gjest Chroma]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan være tid er det jeg trenger ja. Det har ikke gått så langt tid..

Anonymkode: cf05a...6f5

Gi deg selv tid.   

[AnonymBruker]

Først var det greit at dere hadde dine barn 50 % mens hans sine 30 %. Det var selvsagt greit for deg. For det andre så hadde du med glede tatt imot om det var dine barn dere skulle ha 80 %. 

Men når det er hans sine barn det er snakk om... jadaaaaaa.  Da er det ett problem og din verden snus opp ned. Skjerp deg... snakk om o være dobeltmoralsk

Anonymkode: bf538...8d5

[AnonymBruker]

Vil det egentlig endre noe særlig for dere, da? Dere er vandt til å ha seks barn boende hos dere noen dager innimellom, så dere vet jo hvordan det er. Kommer barna godt overens? Eller er det krangling dem imellom du gruer deg til? Kan barna ta følge til skolen sammen eller går de på ulike skoler og har lang skolevei slik at de må kjøres?

Anonymkode: 58947...92d

[AnonymBruker]

Slutt å være så hard mot TS, hun er bare et menneske og selvfølgelig kan det være sårt å stå der hun står nå.
FLOTT at du tør å si det høyt!! Da klarer du å bearbeide det og slipper å bare føle på en stygg følelse som aldri blir borte. For det er faktisk veldig overveldende å få inn barn i hus som ikke er dine egne og som du ikke kjenner like godt pga omsorg har vært så liten.

Jeg synes du skal prate med mannen din og fortelle han at du pr nå synes tanken er litt sår og du er litt redd for det ukjente..! MEN at du selvfølgelig er med på 80%!
Evt kan du spørre om han kan påta seg mest mulig med dem i starten slik du klarer å hente deg inn.
Si at du kommer til å gjøre ditt beste, men også be han om å gi deg en klem hvis du sier et kodeord, eller hvis du trenger å kjøre deg en tur!

Sistnevnte hjalp meg masse! Jeg måtte juge (var ikke lov å bli sliten i hue av skriking fra morgen til kveld av barna hans), og si at jeg var hos venninner eller besteforeldre, men det å kunne ta litt avstand for å hente seg inn var mat for sjela!

Anonymkode: c9074...cf7

[AnonymBruker]

Kjære siste anonym,

Tusen takk for gode innspill og ord! Jeg har snakket med min mann om dette og fortalt hva jeg tenker og føler. Jeg har også hatt flere samtaler alene med mor til barna om å få de til oss, så jeg har gjort alt jeg kan for å få det til, men det er sårt å tenke på og vanskelig å plutselig skulle være så mange en hel uke og kun få dager for oss selv i tillegg til at jeg ser hans barn oftere enn egne. 

Han har sagt han skal ta mesteparten med sine egne, så da håper jeg at det blir tilfelle. Godt tips å kjøre seg en tur. Var det fordi han ikke forstod at du synes det kunne bli mye? Jeg har allerede tenkt at jeg må være flink til å komme meg ut av huset de dagene vi kun har hans barn og det er jo fint at de kan få tid alene sammen med han også. Så kan jeg prøve å ta mine tilside når vi er alle sammen og gjøre noe alene med de. 

De kommer til å gå på tre ulike skoler, så det blir en logistikkutfordring. Alle må kjøres og han begynner kl. 06 på jobb, så han får ikke gjort det. Det er slike ting som kan stresse meg litt også - for det blir mye å kjøre hit og dit før jeg selv har 100% jobb ca 1 times kjøring unna. Per i dag gjør jeg det med egne barn hver dag jeg har de, så jeg tror han tenker at jeg allikevel gjør det, hva spiller det for rolle å levere de andre også liksom.. 

Anonymkode: cf05a...6f5

[AnonymBruker]

Hvorfor må du kjøre alle barna? Kan de ikke gå/sykle/ta bussen?

Anonymkode: 0948e...6aa

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære siste anonym,

Tusen takk for gode innspill og ord! Jeg har snakket med min mann om dette og fortalt hva jeg tenker og føler. Jeg har også hatt flere samtaler alene med mor til barna om å få de til oss, så jeg har gjort alt jeg kan for å få det til, men det er sårt å tenke på og vanskelig å plutselig skulle være så mange en hel uke og kun få dager for oss selv i tillegg til at jeg ser hans barn oftere enn egne. 

Han har sagt han skal ta mesteparten med sine egne, så da håper jeg at det blir tilfelle. Godt tips å kjøre seg en tur. Var det fordi han ikke forstod at du synes det kunne bli mye? Jeg har allerede tenkt at jeg må være flink til å komme meg ut av huset de dagene vi kun har hans barn og det er jo fint at de kan få tid alene sammen med han også. Så kan jeg prøve å ta mine tilside når vi er alle sammen og gjøre noe alene med de. 

De kommer til å gå på tre ulike skoler, så det blir en logistikkutfordring. Alle må kjøres og han begynner kl. 06 på jobb, så han får ikke gjort det. Det er slike ting som kan stresse meg litt også - for det blir mye å kjøre hit og dit før jeg selv har 100% jobb ca 1 times kjøring unna. Per i dag gjør jeg det med egne barn hver dag jeg har de, så jeg tror han tenker at jeg allikevel gjør det, hva spiller det for rolle å levere de andre også liksom.. 

Anonymkode: cf05a...6f5

Hvorfor kjører du barna til skolen? De bør gå, evt sykle. Og hvis det er så langt at de ikke kan gå, så har de krav på skoleskyss.

Anonymkode: 34187...112

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære siste anonym,

Tusen takk for gode innspill og ord! Jeg har snakket med min mann om dette og fortalt hva jeg tenker og føler. Jeg har også hatt flere samtaler alene med mor til barna om å få de til oss, så jeg har gjort alt jeg kan for å få det til, men det er sårt å tenke på og vanskelig å plutselig skulle være så mange en hel uke og kun få dager for oss selv i tillegg til at jeg ser hans barn oftere enn egne. 

Han har sagt han skal ta mesteparten med sine egne, så da håper jeg at det blir tilfelle. Godt tips å kjøre seg en tur. Var det fordi han ikke forstod at du synes det kunne bli mye? Jeg har allerede tenkt at jeg må være flink til å komme meg ut av huset de dagene vi kun har hans barn og det er jo fint at de kan få tid alene sammen med han også. Så kan jeg prøve å ta mine tilside når vi er alle sammen og gjøre noe alene med de. 

De kommer til å gå på tre ulike skoler, så det blir en logistikkutfordring. Alle må kjøres og han begynner kl. 06 på jobb, så han får ikke gjort det. Det er slike ting som kan stresse meg litt også - for det blir mye å kjøre hit og dit før jeg selv har 100% jobb ca 1 times kjøring unna. Per i dag gjør jeg det med egne barn hver dag jeg har de, så jeg tror han tenker at jeg allikevel gjør det, hva spiller det for rolle å levere de andre også liksom.. 

Anonymkode: cf05a...6f5

Å levere 6 barn tre forskjellige steder før 100% jobb og 1 t reisevei er jo helt håpløst. Enten har de krav på buss ellers så må de gå. Barn dør ikke av å gå et par km. Det er faktisk veldig sunt. 

Alle barna må lære å ta litt ansvar for seg selv når de er så mange og det er sunt det også. De kan legge frem klær til seg selv kvelden før og rydde etter seg blant annet. Hjelpe mindre søsken etc. Fritidsaktiviteter må begrenses litt om det krever mye oppfølging. Å følge opp 6 stk på hver sine idretter vil ellers ta all tiden deres. Kjenner ei med ti barn og der må de eldste følge de yngste og ha hver sine oppgaver. 

Anonymkode: adb1b...3f1

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjære siste anonym,

Tusen takk for gode innspill og ord! Jeg har snakket med min mann om dette og fortalt hva jeg tenker og føler. Jeg har også hatt flere samtaler alene med mor til barna om å få de til oss, så jeg har gjort alt jeg kan for å få det til, men det er sårt å tenke på og vanskelig å plutselig skulle være så mange en hel uke og kun få dager for oss selv i tillegg til at jeg ser hans barn oftere enn egne. 

Han har sagt han skal ta mesteparten med sine egne, så da håper jeg at det blir tilfelle. Godt tips å kjøre seg en tur. Var det fordi han ikke forstod at du synes det kunne bli mye? Jeg har allerede tenkt at jeg må være flink til å komme meg ut av huset de dagene vi kun har hans barn og det er jo fint at de kan få tid alene sammen med han også. Så kan jeg prøve å ta mine tilside når vi er alle sammen og gjøre noe alene med de. 

De kommer til å gå på tre ulike skoler, så det blir en logistikkutfordring. Alle må kjøres og han begynner kl. 06 på jobb, så han får ikke gjort det. Det er slike ting som kan stresse meg litt også - for det blir mye å kjøre hit og dit før jeg selv har 100% jobb ca 1 times kjøring unna. Per i dag gjør jeg det med egne barn hver dag jeg har de, så jeg tror han tenker at jeg allikevel gjør det, hva spiller det for rolle å levere de andre også liksom.. 

Anonymkode: cf05a...6f5

For noe tull. Bor de så langt fra at de ikke kan gå har de rett på dekket skoleskyss. Og om det skulle bli problematisk på noe vis er jo mannens problem, ikke ditt! Om han vil ha barna sine så mye så må han tilpasse arbeidssituasjonen sin til det, ikke lempe det over på deg. Og hvorfor har ikke dine også skoleskyss? Har man 50/50 delt bosted så har de faktisk rett på skyss begge bosteder. 

Mitt råd er: IKKE ta på deg noen faste oppgaver, som feks. å kjøre til skolen. Vær tydelig på hva som er hans ansvar som far. Han må søke skoleskyss nå fort, så alt er klart før barna kommer, eller bytte jobb/arbeidstid. Du skal da vel ha like mye frihet som om barna hans ikke var der så ofte? 

Anonymkode: 71a0c...45a

[Juniper]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noe tull. Bor de så langt fra at de ikke kan gå har de rett på dekket skoleskyss. Og om det skulle bli problematisk på noe vis er jo mannens problem, ikke ditt! Om han vil ha barna sine så mye så må han tilpasse arbeidssituasjonen sin til det, ikke lempe det over på deg. Og hvorfor har ikke dine også skoleskyss? Har man 50/50 delt bosted så har de faktisk rett på skyss begge bosteder. 

Mitt råd er: IKKE ta på deg noen faste oppgaver, som feks. å kjøre til skolen. Vær tydelig på hva som er hans ansvar som far. Han må søke skoleskyss nå fort, så alt er klart før barna kommer, eller bytte jobb/arbeidstid. Du skal da vel ha like mye frihet som om barna hans ikke var der så ofte? 

Anonymkode: 71a0c...45a

Støttes! 

Dette er noe han må fikse, TS. Si at du har mer enn nok med å få levert dine egne før jobb, og at du setter pris på å slippe ekstra kjøring når du ikke har ungene dine. 

Bare spør han hvordan han planlegger å få de på skolen, og ta det derfra. Men ikke gå med på at dette er din jobb. Med en times reisevei og egne unger har du ikke kapasitet. 

[AnonymBruker]

Jeg kommer nok til å "måtte" kjøre de når jeg allikevel kjører mine. Det er for små til å gå selv enda. Hans barn er eldre. Men jeg kommer garantert ikke til å kjøre noen når jeg ikke har mine egne, da skal jeg reise tidlig på jobb. 

Ja, aktiviteter må nok begrense seg. Jeg følger opp mine på det og hvis hans skal gå på aktiviteter må han følge opp de på egenhånd. Kamper/fremvisninger osv stiller vi selvfølgelig begge opp på dersom det er mulig. Det har vi alltid gjort, uansett om vi har barna den helgen eller ikke. 

Anonymkode: cf05a...6f5

[AnonymBruker]

Oisann, jeg er glad jeg ikke er stemor, og at barna mine heller ikke har det.

Jeg forstår tankene dine ts, det blir en omveltning for dere alle.

Jeg tenker at nå er det viktigere enn noen gang å være en familie.

Ikke to separate familier med dine og mine som skal fungere sammen, men en familie, samlet, der alle gjør sin del for å få alt til å fungere på best mulig måte.

Jeg ser du tenker å gjøre deg mange ærender ut når hans barn er hjemme, og at du skal ha minst mulig med dem å gjøre.  Hvordan vil dette oppfattes av barna?  "Stemor vil ikke ha noe med oss å gjøre, hun liker oss ikke, og vi jager henne ut av huset"?  

Tenk på at "det behøves en landsby for å fostre barn". Du kan være en viktig ressurs for alle barna i familien hvis du bare vil, og legger godviljen til. 

Det kan bli tøffe tak når du får 6 barn i stedet for 3, men slik er det i alle storhusholdninger. Men hvis dere er en enhet, i motsetning til en fragmentert familie, er jeg sikker på at dere klarer det.

Anonymkode: 55fcf...d34

[AnonymBruker]

Det er veldig sant det du sier der - at det er superviktig at vi står sammen som familie. Og det er jo ikke det at jeg ikke vil være hjemme når de er der, for jeg er mer enn nok hjemme, men min mann har trening flere kvelder i uken og da blir jeg alene med barna. Derfor tenker jeg det er lurt at jeg skal gjøre ting slik at han ikke tar det for gitt at jeg ikke får lagt planer for at han skal få gjennomført sine. Det har jeg vært tydelig på også, så det er ikke noe nytt når dette skjer. 

Jeg både håper og tror at hans barn ikke tenker at jeg vil ha minst mulig med de å gjøre, for jeg har gjort veldig mange ting alene med de - mange flere ting og oftere enn han har gjort alene med mine. Jeg tror aldri han har gjort noe med mine barn alene utenfor huset. Det har jeg flere ganger gjort - uten mine barn. 

Anonymkode: cf05a...6f5

[Juniper]

Tror han må revurdere å trene flere kvelder i uken om han skal ha ungene 80% !!

Greit at man jobber sammen som en familie, men det må gå begge veier, og det gjør det helt tydelig ikke. Da må faktisk TS markere grenser og tydeliggjøre at hun ikke skal tas for gitt. TS har ikke hovedansvaret for mannens barn! Det må han ta selv! 

Det virker som om han bare har sagt ja takk til å ha ungene 80% i stede for 30%, helt uten å tenke på gjennomføringen. Hvem får de på skolen? Hvem passer de om kvelden? Det er direkte ufint å bare forvente at partner stiller opp. Særlig når han aldri stiller opp og gjør ting for partners barn!